Lachanodolmades me kima / Kålruletter med kjøttdeig

Lachanodolmades

Kålruletter er bestemormiddag i Norge. I Hellas er det ikke bestemormiddag, rulettene lages, tro det eller ei, av folk i alle aldre, og serveres til og med på tavernaer. Slik lever dei der.
Hvis du har vært på ferie i Hellas, kan det godt hende du har spist kålrulettenes lillesøster  (kanskje ikke et helt heldig ordvalg i og med at vi snakker om mat), nemlig dolmades eller dolmadakia. Til dem brukes vinblad i stedet for kålblad, og det blir jo straks litt mer dertent. Fyllet derimot, kan være det samme som her, men ofte minus kjøttdeigen. Og så er det vanlig å servere dem i en avgolemono, altså en egg- og sitronsaus.
Så hvorfor serverer jeg deg ikke den oppskriften?
Fordi det ikke er så lett å få tak i vinblad i Norge. Fordi også grekerne lager rulettene med kål utenom vinbladsesongen (som er over nå, bare så det er sagt). Fordi det er like vanlig å lage tomatsaus som avgolemono til de greske kålrulettene. Og fordi avgolemno er hvitaktig og kokte kålblader er hvitaktige og selv en persilledusk klarer ikke å forskjønne det.

Du vil se at oppskriften krever et helt kålhode, men du bruker bare halve. Resten kan du jo lage kålstuing av en annen dag, eller vente til neste uke, for da får du en oppskrift som bruker resten av kålen. Denne oppskriften er med utgangspunkt i en oppskrift fra den greske matbloggen Radicio.

  • 1 kålhode (du bruker ikke hele, se over)
  • 300 gram kjøttdeig
  • ½ hakket rødløk
  • 1 egg
  • 1 dl fetaost, smuldret
  • 50 gram risottoris
  • 1 dl hakket bladpersille + noen blad til pynt
  • ½ ts oregano
  • 1 boks hakkede tomater
  • 3 ss olivenolje
  • vann
  • 1 smuldret kjøttbuljongterning
  • salt, pepper

Sett kålhodet med stilken ned i en kjele med vann. Kok opp og kok i ti minutter. Hell av vannet.
Bland kjøttdeig, rødløk, egg, fetaost, ris, persille, oregano og salt + pepper til en jevn deig.
Skjær bort stilken på kålhodet og kast de ytterste bladene. Deretter løsner du forsiktig ca 12 store blader. Fyll hvert blad med en diger ss kjøttfyll. Pakk/rull kålbladene omkring kjøttfyllet og legg dem tett-i-tett i ett lag i en vid gryte, da kan du sløyfe å surre dem inn med bomullstråd.
Hell over tomatene, olivenolje og så mye vann at det akkurat dekker dolmadesen. Krydre med smuldret buljong. Kok i 40-45 minutt under lokk. Kok poteter om du skal ha det til, eller lag frityrstekte poteter.
Fordel dolmadesen på fire tallerker. Kjør sausen med stavmikser, pepre og sjekk om du trenger å salte, det er avhengig av hvor salt buljongen er. Pynt retten med litt persille.

Til 4 sultne

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-WW og trykk på knappen: Print

Pita me feta ke domata / Terte med feta og tomat

FetaDomatoPita

Pita, pai , terte – kall det hva du vil, men dette er en snarlaget sådan med fetaost og cherrytomater.
Egentlig skal du bruke filodeig, men det er det ikke så lett å få tak i i Norge, så her bruker jeg ferdigkjøpt butterdeig. Dersom du vil bruke filodeig, passer det med fem-seks flak, penslet med olivenolje mellom lagene.
Jeg har tatt utgangspunkt i en oppskrift fra bloggen Olive Tomato, men med min egen vri. Verken jeg eller bloggeren avkjøler eller forsteker paiskallet, jeg (vi) synes ikke det er nødvendig, men det gjør du som du vil med. Gresk kjøkken er, som du sikkert har skjønt, ikke veldig dillete med sånne ting. Terten er god alene eller sammen med salat, til lunsj eller som forrett.

  • 3 flak butterdeig
  • olivenolje til pensling
  • 150 gram gresk feta
  • 2 ss gresk yoghurt
  • 1 egg
  • 1 ss frisk mynte, finhakket, 2 ss basilikum, finhakket, eller 1/2 ts tørket oregano
  • pepper (du trenger neppe salt)
  • 200 gram cherrytomater

FetaDomataPita1La deigplatene tine på kjøkkenbenken i ca 15 minutter, og kjevle dem sammen til en leiv.
Pensle en kakeform på maks 25 cm i diameter med olje. Legg butterdeigen forsiktig oppi. Skjær bort det overflødige, slik at deigen dekker bunnen av formen og går et tre-fire cm oppover kanten.
Mos fetaen grovt med en gaffel, og bland inn yoghurt, egg og urten. Smak til med pepper. Fetaen er som regel så salt at du ikke trenger å salte, men det kjenner du når du smaker. Fordel fetafyllet over bunnen. Del tomatene i to og legg dem med snittflaten opp oppå fyllet.
Stek v 180 grader i 40 min, i midten av ovnen den første halvtimen, deretter på nederste rille.
Terten er best lunken, og like god kald neste dag.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-WE og trykk på knappen: Print

Krepes me spanaki / Pannekaker med spinatfyll

Spinatpannekaker

Vi fikk så lyst på pannekaker med spinatfyll her en dag, så jeg begynte å lete på greske matblogger. Jeg fant snart fire ulike oppskrifter som alle så gode ut, og så plukket jeg litt fra dem alle sammen og laget min egen variant.

Spinat er mye brukt i Hellas, men bortsett fra det er denne maten ikke gresk tradisjonsmat på noen måte. Men fy søren så godt det var! Spis gjerne med en frisk tomatsalat til.

  • Pannekaker
  • 2 egg
  • 100 gram mel
  • en klype salt
  • 3 dl melk
  • smør til steking
  • Fyll
  • 1 ss smør
  • 1/2 rødløk, finhakket
  • 250 gram fersk spinat
  • 3 dl lettfløte eller matfløte (eller melk)
  • 1 ss hvetemel
  • 125 gr reven ost, f.eks graviera, gryere eller cheddar
  • 100 gr kokt skinke, i strimler
  • litt muskattnøtt, salt og pepper

Bruk foodprocesser eller miksmaster og pisk egg, mel og salt til en jevn røre. Spe med melken. La røren svelle mens du lager spinatfyllet

Stek løken i smøret til den mykner. Bruk en stor gryte til løkstekingen, for nå skal du nemlig ha all spinaten i gryta. Legg på lokk og la spinaten falle sammen. Rist sammen fløte og hvetemel i et glass med lokk og hell det i gryta mens du pisker ivei. Småkok i fem minutter, rør med jevne mellomrom. Tilsett osten sammen med skinkestrimlene, og rør over svak varme til osten smelter. Tilsett vann om det blir for tykt. Ta gryten av varmen og smak til med muskatnøtt, salt og pepper. Hold fyllet varmt mens du raskt steker fire store pannekaker i smør. Fordel fyllet på pannekakene og spis mens det er varmt

Til 2 eller 4

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Wx og trykk på knappen: Print

Tzatziki me avokado

AvocadoTzatziki

Ingen grunn til å oversette den overskriften til norsk, vel? Første gang jeg så denne oppskriften, tenkte jeg næh! Men etter hvert kom jeg over flere greske matbloggere som lovpriste avocadotzatzikien, så jeg ble nødt å prøve likevel. Heldigvis: Når tzatziki får litt avocado i seg, blir den mildere, enda mer kremete og litt i slekt med guacamole. Det er en uventet velsmakende kombinasjon. Bruk den til dipp sammen med f.eks sprøbakte pitatriangler eller små kjeks, eller sammen med stekt/grillet kjøtt eller fisk.

Oppskriften er opprinnelig fra kokeboken Cooking from the hip av gresk-amerikanske Cat Cora, men littebittegrann endret av meg. Blant annet bruker jeg dobbelt opp med hvitløk, for jeg liker tzatzikien min nærmest dampende av hvitløk. Og så holder det vampyrene unna i samme slengen. Bruk et halvt fedd om du har en sartere gane eller synes Twilight-bøkene er bra.

  • 1/2 agurk
  • 1/2 avocado
  • 1 ts friskpresset sitronsaft
  • 1 fedd hvitløk, mortret eller presset
  • 200 gram gresk yoghurt
  • 3 ss extra virgin olivenolje
  • 1/4 – 1/2 ts salt

Riv agurken grovt på et rivjern. Legg flere lag kjøkkenpapir oppå hverandre, plasser agurkraspet i en haug i midten, og klem bort så mye væske du klarer. Ha agurken i en bolle. I originaloppskriften skjærer Cat Cora avocadoen opp i små terninger, jeg foretrekker å mose den grovt med en gaffel. Gjør som du vil med det, og bland sammen agurk og avocadokjøtt. Tilsett resten av ingrediensene utenom saltet og bland godt. Sett avokadotzatzikien i kjøleskapet i minst en time. Smak til med saltet like før dere skal spise.

Til 2

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Wm og trykk på knappen: Print

Ostepai (tiropita) i form

Tiropita

Her kommer oppskrift på en riktig deilig tiropita jeg fant på matbloggen Yianni’s in the kitchen with Mari. Yanni er gresk, Mari amerikansk med skandinaviske røtter, og det gir tydeligvis masse spennende mat.

Tiropita, som er ostepai, kan lages på mange måter, men bakeriene i Hellas selger vanligvis porsjonspaier av filodeig med ostefyll. Her er altså en annen variant, bakt i ett stykke i langpanne, den typen som jeg ofte har fått hjemmebakt hos venner. Jeg har erstattet originaloppskriftens smør med olivenolje, og tilsatt litt oregano. Dette går kjapt å lage, og bør spises nybakt. Mari skriver at hun liker å tilsette squash, tomater, oliven, ulike oster, løk…, så jeg strødde rødløk og oliven på toppen. Og så stekte jeg i to runde former med diameter på ca 18 cm, for jeg skulle ha med en av dem som vertinnegave.

Tiropita1

  • 4 egg
  • 3,5 dl melk
  • 2 ss olivenolje
  • 3 dl mel
  • 1 ss bakepulver
  • 1 ts tørket oregano
  • 1/2 ts salt
  • 2,5 dl feta, knust med gaffel eller fingrene
  • 1,25 dl parmesan eller kefalotiriost, revet
  • oliven, i skiver (så mange du vil)
  • 1 liten rødløk, i tynne båter

Pisk sammen eggene og rør inn melk og olje, samt melet som du har blandet med bakepulver, oregano og salt. Rør inn fetaen. Hell røren i en bakeform som er ca 23 x 28 cm. Dryss over parmesanen, og fordel oliven og løk oppå. Stek v 200 grader, midt i ovnen, i ca en halvtime, til tiropitaen er gyllen og gjennomstekt (test med en pinne). Skjær i ruter og spis mens paien er nybakt eller lunken.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Wa og trykk på knappen: Print

Kritharaki me manitaria / “Risotto” med risoni og sopp

Kritharaki

Risotto-oppskriftene på denne bloggen er blant dem som blir minst lest. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje er det bare så enkelt at folk forbinder risotto med Italia, ikke Hellas. Men dette er gresk mat også, risottoris dyrkes i Hellas og spises med stor apetitt. Men denne risottoen, som er den beste jeg har spist på lenge, er ikke laget av ris!

Her skal du nemlig få en ny og spennede oppskrift fra den ennå ikke publiserte kokeboken The Greek Diet (Maria Loi, Sarah Toland). Kritharaki, pasta formet som riskorn, heter risoni eller orzo i Norge, litt avhengig av produsenten. Og det er jo stilig å lage risotto av det, synes jeg. Men det stopper ikke der, for kokebokforfatterne rister risonien først, rister den i pannen altså. Da blir den gyllen og lekker og smaker ekstra deilig.

Denne gangen fulgte jeg The Greek Diets oppskrift omtrent til punkt og prikke, men det er klart du kan erstatte soppen her med andre typiske risottoingredienser som kylling eller grønnsaker.

Oppskriften inneholder kanel, noe som ikke alle synes er så godt i middagsmat. I greske middagsgryter er det en vanlig ingrediens, og i denne ”risottoen” smaker det veldig godt, synes jeg. Men det er selvsagt ikke noe i veien for å sløyfe den, eller bare tilsette en cm av en kanelstang eller et yrlite dryss malt kanel.

  • 1 ss olivenolje
  • 1/2 løk, finhakket
  • 500 gr fersk sopp, f.eks champinjong, i skiver
  • 1 revet tomat (riv den på de store hullene i et gammeldags rivjern – eller finhakk den)
  • 1 fedd hvitløk, mortret eller presset
  • 1/2 kanelstang (kan sløyfes)
  • 1 lite laurbærblad
  • 1,3 dl rødvin
  • ca 6 dl grønnsaksbuljong eller vann
  • 400 gr kritharaki / risoni / orzo (altså risformet pasta)
  • salt og nykvernet sort pepper
  • revet pecorino eller parmesan, til pynt
  • fersk basilikum, til pynt

Varm oljen i en gryte eller stekepanne med høye kanter. Stek løk og sopp på middels varme til de får litt brunfarge. Ha hvitløk og tomat oppi, og bland det godt sammen. Tilsett kanelstang og laurbærblad.

Hell i vinen, kok opp, og tilsett buljong/vann. La det koke mens du steker orzoen: Varm en vid stekepanne og hell i orzoen. Stek den under omrøring på middels varme i om lag 5 minutt, til den er lysebrun og nesten dufter som nøtter. Pass på at det ikke brenner seg.

Hell orzoen i soppgryta, og la det koke til den er myk, det tar ca 10 – 15 minutter avhengig av risoni-merke, men smak underveis. Underveis skal du også røre innimellom, og virker det tørt tilsetter du litt kokende vann. ”Risottoen” skal være som en vanlig risotto, kremete og fyldig.

Ta ut kanelstang og laurbærblad, smak til med salt og pepper. Fordel maten i fire skåler, dryss over ost og pynt med basilikum.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-W3 og trykk på knappen: Print

 

Handleguide til greske meierivarer

Meieri

En bloggpost kun for deg som drar til Hellas

Å handle på utenlandske matbutikker er ikke alltid like enkelt, i hvert fall om man ikke kan språket. Helt fra de første gangene jeg dro til Hellas, synes jeg det var koselig å handle inn mye god frokostmat og spise den på hotellets balkong. Men særlig meierivarene bød på problemer, hvilken melk er god i kaffen, og hva heter smør? Utvalget var enormt, og totalt uoversiktlig!

Her kommer hjelpen dersom du har hatt samme problem. Og ja, den skulle stått i vår eller blitt postet neste vår, men den er klar nå… Det er jo bare å bokmerke den eller printe den om du tror den blir nyttig først ved neste sommerferie!

Smør

Smør heter Voutirå / Βουτυρο på gresk. Mange supermarkeder selger danske Lurpak, men vi kjøper vel helst greske varer når vi er i Hellas? Meierismør/ekte smør kalles ofte Voutirå Kerkyras / Βουτυρο Κερκυρας i Hellas, noe som tyder på at det har opprinnelse på øya Kerkyra, altså Korfu. Det er flere produsenter av slikt smør, bildet viser to av de vanligste, samt bilde av Voutirå Ageladås / Βουτυρο Αγελαδος, «smør fra ku», som er samme greien.
Smøret lages både med salt: alatismenå / αλατισμενω og uten salt: analatå / αναλατο.

 

Smør

To meierismørtyper av betegnelsen «Kerkyras» til venstre, og «smør fra ku» til høyre.

Margarin

Jeg spiser aldri margarin, så her er jeg på litt mer usikker grunn. En gresk venninne forteller at all margarin kalles Vitam / Βιταμ, selv om Vitam bare er et varemerke, og at det finnes andre margarin-varemerker også, men i dagligtale kalles de uansett Vitam alle sammen (?) Den varianten som er vanlig på brødskiva heter Vitam Soft, og på pakken står Soft med latinske bokstaver så det er jo greit.

 

Foretrekker du margarin, skal du altså se etter varemerket Vitam, eller en pakke det står Margarini / Μαργαρινι på. Men margarinpakken er ikke alltid merket tydelig med Margarini, så for en utlending er det vel best å holde seg til Vitam i denne kategorien.
Fun fact: Ordet margarin kommer fra det greske ordet for perle: margaron, margarites.
Margarin

Fra venstre: Soft Vitam; en «Klassisk margarin» i merket Chorio, altså av hard type; og merket Altis sin softmargarin.

 Og her er et ord du like gjerne kan lære deg ført som sist når du skal handle mat i Hellas, nemlig Tradisjonell: Paradåsiakå / Παραδοσιακο. Matvarer merket det, er som du forstår den tradisjonelle, den klassiske varianten. Noen matvarer, som smøret t.h. over, er  merket klassisk, og det ordet er litt lettere å huske enn paradosiakå. Klassisk er nemlig Klasikå / Κλασικο.

 

Yoghurt

Yoghurt heter Jaourti / Γιαουρτι på gresk.
Mange av dere kjøper sikker Total, den er lett å kjenne igjen i butikkhylla, og den er god. Men i yoghurtlandet Hellas er det flere spennede yoghurtvarianter. Har du lyst å teste ut andre får du et par tips her:

 

Avrent yoghurt er merket Straggistå / Στραγγιστο, og den er mer kremete, mer fyldig enn den vanlige yoghurten, og som regel også fetere. Det er slik yoghurt grekerne bruker i f.eks tzatziki, og som du får ved å la yoghurten renne av i f.eks et kaffefilter. Men i Hellas har altså produsenten gjort det for deg.
Avrent yoghurt kan foresten også brukes til koking, og den har et høyere proteininnhold og lavere sukkerinnhold enn tradisjonell yoghurt.

 

Gresk yoghurt lages vanligvis av sauemelk eller en blanding av sau- og geitemelk. Men, står det Ageladas / Αγελαδας på yoghurtbegeret, er yoghurten laget på kumelk. Det gir en mildere yoghurt enn den tradisjonelle.
Yoghurt

En vanlig yoghurt av merket Total, her med 2 prosent fett, deretter en avrent yoghurt og en yoghurt laget med kumelk.

Melk/fløte

Gala / Γαλα er melk på gresk, og den kommer i mange ulike varianter. Jeg skal prøve å gjøre det kort og enkelt. Den melken som ligner mest på vår, er såkalt frisk melk, se etter Freskå gala / Φρεσκο γαλα. 

 

Som regel vil fettinnholdet stå tydelig med tall og prosenttegn på kartongen eller flasken, så det går greit å velge rett type. Lett («light») (i alle matsammenhenger er for øvrig Elafri / Ελαφρυ, mens helmelk gjerne er merket Plires / Πληρες.  Og så er lettmelk-kartongene ofte designet i grønt, helmelk i blått, så bruk gjerne det som rettesnor.

 

Men i melkedisken finnes også melk som er langtidsholdbar. Den faller ofte ikke i smak hos nordmenn, så tipset er å holde deg til «frisk melk». Den langtidsholdbare melken er gjerne tydelig merket med høypastaurisert, altså Ypsilis pasteriåsis / Υψηλης παστεριωσης.

 

Til slutt skal jeg nevne boksemelken, som jeg stort sett bare bruker til frappé, der er den til gjengjeld uunnværlig: Gala Sybyknåmenå / Γαλα Συμπυκνωμενο heter den, kondensert melk. Den på bildet tror jeg finnes i så å si alle greske matbutikker, så merk deg utseendet og kjøp den om du synes sybyknåmeno er et vanskelig ord å huske (og hvem synes ikke det!)

 

Fløte heter Krema galaktos / Κρεμα γαλακτος, og her skal jeg ikke gå så mye mer i dybden, annet enn å si at du også finner lettfløtevarianter som er merket «light». Du kan se en slik kartong på hovedfotoet på toppen av denne posten, bakerst til høyre.
Melk

Grønn melk er lett, helmelk er blå. De to lengst til venstre er fersk melk, de to neste er langtidsholdbare, og så kommer det en boks med «frappé-melk». I dette merket, Nounou, er lettvarianten lyseblå, den du ser på bildet er «helmelk»-varianten.

Ost

Ost heter Tiri / Τυρί på gresk. Greske oster er et langt og komplisert kapittel som jeg kanskje skal skrive en gang, men her kommer kortversjonen:
Mens vår Norvegia, Jarlsberg, Nøkkelost etc. smaker likt uansett hvor i landet du kjøper den, er det ikke slik i Hellas. Jeg skal bruke min greske favorittgulost, Graviera / Γραβιερα som eksempel.

 

For det første er det flere meierier i Hellas som produserer graviera. Store meierier som leverer til supermarkeder, små meierier som leverer til frittstående ostebutikker. Og alle meierienes graviera’er smaker ulikt! Osten kan lages på kumelk, på sauemelk eller geitemelk, eller en blanding av to eller alle melketypene, i tillegg tilsetter noen løpe, noen bruker melkesyrekulturer, og slik kan jeg fortsette å beskrive ulikheter. Framstillingsmåten av osten gjør den til en graviera, men noen gravieraer har kort lagringstid, andre lang. Og slik er det med de fleste greske ostene: man må smake seg fram for å finne en man liker, det nytter ikke å bare «gå etter navnet». Så finn deg en ostebutikk og be om smaksprøver! Både i ostebutikkene og i de ofte imponerende ferskvarediskene i supermarkedene, selges mange oster i skiver, og så vidt meg bekjent er det ikke påbud om å kjøpe et minste antall skiver av hver ost. Test, smak, finn!
Vil du lese om framstillingsmåten til graviera, finner du den her på Greek Food Mania (på engelsk). For øvrig selges Gouda i det fleste supermarkedene, og mange har også Edam(erost) i hyllene sine, men det var det med å spise typisk gresk mat i Hellas, da…

 

Graviera

Noen ytterst få av alle gravieraene. (Alle produktbilder i bloggen er hentet fra produsenter/grossister.)

Ordliste – kopier og ta med til butikken

Om du virkelig vil vite det (ikke alle er like nerdete som meg…?), ligger trykket der hvor jeg har brukt kursiv i ordet i såkalt latinsk skrift, altså i første variant av det greske ordet.

  • Smør = Voutirå / Βουτυρο
  • Meierismør = Voutirå Kerkyras / Βουτυρο Κερκυρας
  • «Smør fra ku» (meierismør) = Voutirå Ageladås / Βουτυρο Αγελαδος
  • Saltet = alatismenå / αλατισμενω
  • Usaltet = analatå / αναλατο
  • En viktig margarinprodusent: Vitam / Βιταμ
  • Margarin = Margarini / Μαργαρινι
  • Tradisjonell = Paradåsiakå / Παραδοσιακο
  • Klassisk = Klasikå / Κλασικo
  • Melk = Gala / Γαλα
  • Frisk melk = Freskå gala / Φρεσκο γαλα
  • Høypasteurisert melk (langtidsholdbar, styr helst unna) = Ypsilis pasteriåsis / Υψηλης παστεριωσης
  • Kondensert melk = Gala Sybyknåmenå / Γαλα Συμπυκνωμενο
  • Surmelk = Ksinågala / ξινόγαλα
  • Fløte = Krema galaktos / Κρεμα γαλακτος
  • Ost = Tiri / Τυρί
  • Graviera (generelt god gulost) = Graviera / Γραβιερα
  • Brød = Psåmi / Ψωμι
  • Frokost = Prå-inå = Πρωινο
  • God appetitt = Kali årexi / Καλη ορεξη

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vu og trykk på knappen: Print

Ristede oliven

image

Kjempegode oliven til mezebordet eller til en drink, det er vel ikke feil? Denne deilige olivensnacksen fant jeg på bloggen olivetomato, og den er en sånn partyrett som jeg elsker: enkel, smakelig og kan lages i god tid før gjestene kommer. Jeg blander oliven med «dressingen», setter det i kjøleskapet til like før servering, og så passer det seg selv i ovnen.

  • 2,5 dl sorte oliven, helst kalamataoliven
  • 1,5 ss olivenolje
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • 2 ts oregano
  • 1/2 ts honning
  • litt flaksalt
  • nykvernet pepper
  • litt revet sitronskall og finakket persille

Skyll og tørk olivenene. Bland olje, hvitløk, oregano, honning, salt og pepper, og tilsett oliven. Rør det sammen. Legg olivenblandingen utover i en ildfast form kledd med aluminiumsfolie. Stek ved 220 grader i 12 minutter. Server kalde eller varme med et dryss av sitronskall og persille.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vk og trykk på knappen: Print

Gresk øysalat med kylling

image

Denne salaten, som kommer fra et ti år gammelt BBC «Good Foods»-magasin, heter Greek island salad with chicken and avocado på originalspråket, og det står at salaten er basert på de fargerike ingrediensene i en vanlig gresk salat tilsatt kylling og avocado. Vel, salaten er god den, det er en grunn til jeg har spart på den oppskriften i ti år. Perfekt for en uformell sommersammenkomst, sammen med noe nybakt og et glass vin. Salaten på bildet er til ca 3 personer, oppskriften du får er til 6.

  • kjøtt fra en ovnsbakt eller grillet kylling, i strimler
  • 2 hjertesalater i strimler
  • 4 tomater, i båter
  • 1 liten eller 1/2 stor rødløk, i tynne strimler
  • 2 avocado, i båter
  • 1/2 bunt bladpersille
  • 3 ss sitronsaft
  • 5 ss extra virgin olivenolje
  • salt, pepper
  • 200 gr fetaost, skåret i terninger
  • 1/2 ts tørket oregano
  • 1/2 ts tørket mynte
  • noen sorte oliven

Bland kylling, salat, tomat, løk, avocado og persille i en bolle. Rist eller pisk sammen en dressing av sitronsaft, olje, salt og pepper, og bland den inn i salaten.  Krydre fetaosten med oregano og mynte, og fordel ost og oliven over salaten.

Server med en gang, sammen med brød.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vd og trykk på knappen: Print

Revithia sto fourno / Bakte kikerter (med karamellisert rødløk)

RevithiaFourno
Her skal du få en alternativ oppskrift til bakte kikerter, denne gangen med karamellisert rødløk. Ohh, såh godt! Kikerter, eller chique-erter som jeg så noen skrev her en dag, kanskje for å gjøre de blyge belgfruktene mer sexy, (eller antakelig fordi vedkommende ikke visste bedre), er kjempesunt, sier den greske kostholdsguruen Fedon Lindberg i denne artikkelen. Grekerne er ivrige kikertspisere, og maten nedenfor kan godt serveres som en hovedrett til en sammen med et stykke fetaost og litt brød, eller til flere på et mezedsbord.

  • 125 gr tørkede kikerter
  • 3 + 2 ss olivenolje (en greker ville nok brukt mer)
  • 2 rødløk, i skiver
  • 1-3 hvitløkfedd (etter smak), finhakket
  • litt frisk rosmarin eller tørket oregano eller timian
  • 1/2 sitron
  • salt, pepper
Kok kikertene i usaltet vann til de er myke, ca 1 time (ev kan du bruke hermetiske kikerter som du bare skyller godt.) Fjern skummet som danner seg på begynnelsen av koketiden. Imens heller du 3 ss olivenolje i en stekepanne, og lar løken svette på svak varme, til den er lys gyllen. Bruk lang tid, det blir best. Salte og pepre løken.
Ta løken ut av panna og tilsett i samme panne 2 ss olivenolje, hvitløk, urten, de avrente kikertene og salt + pepper, og stek det på middels varme i et par minutter. Hell dette i en ildfast form og fordel løken, inkl. oljen den er stekt i, på toppen.
Bak ved 200 grader, midt i ovnen, i 20 minutter. Ta ut formen og skvis over sitron. Spises nylaget, lunkent eller romtemperert.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-V5 og trykk på knappen: Print

Pikilía

Pikilia

Man skal spise litt også, når man drikker alkoholholdige drikker, mener grekerne, og det er jo smart ment. Regelen gjelder særlig brennevin, som de tradisjonsrike variantene ouzo og tsipouro/raki, men som regel får du alltid noe spiselig til drikken når du går på et tradisjonelt gresk sted, iallfall. Kanskje bare en skål med nøtter, men det kan også være et helt fat med masse små godsaker.  Som regel er det gratis, iallfall på de skikkelig gammeldagse stedene hvor vanligvis bare lokalbefolkningen går. Sist gang vi var i Athen, for eksempel, bestilte vi en øl og en cola på en bitteliten kafenion i et strøk turistene aldri er, og vi fikk et stort fat (større enn det på bildet), med pølse, ost, agurk, grillede paprika, frityrstekte auberginer og oliven. Likevel betalte vi bare for det vi drakk, og det var ikke dyrt det heller.

Og det er helt vanlig, på den type steder. Sitter du på «Blue Dream» på strandpromenaden sammen med alle de andre turistene, kan du ikke vente deg en slik ekstraservice. Men noen steder har de disse smårettfatene – som altså heter pikilia med trykk på siste i – på menyen, så du kan jo bestille en. Du har sikkert råd til det! Noen byr på ulike typer pikilia, du kan velge om du vil ha hovedvekt på fisk, kjøtt eller vegetar. Men da er vi helst på en taverna, ikke en kafe eller bar.

På bildet over har jeg satt sammen en pikilia av ostestaver, saltede agurkstaver, oliven og stekt pølse. Bruk gjerne skikkelig grov kjøttpølse, dersom du liker det.

GavrosDet meste du finner under «mezedes» i oppskriftregisteret kan faktisk også brukes som pikilia. På Lesvos fikk vi en gang små biter av landbrød med kaviar på, i Nafplio har vi fått et lite fat med nydelige, marinerte brisling.  Bittesmå keftedakia, kjøttboller er også en slager. Veldig enkelt, veldig godt.

Så om du skal til Hellas i år, spis pikilia! Søk gjerne opp de skikkelig brune stedene i bakgatene, der hvor bare greske menn over 60 sitter. Du vil være hjertelig velkommen, selv om du skulle være både yngre og kvinne. Og skal du ikke til Hellas, så kan du jo by på pikilia istedet for den evige chips-bollen neste gang du inviterer noen. Supert på terrassen med øl eller hvitvin, synes jeg!

Yoghurt- og sitrondessert

YoghurtSitron

Mer søtt og syrlig, for det er ekstra godt! Her er en herlig, lettlaget sommerlig dessert, hentet fra My Dear Irene, med tre ingredienser, nemlig gresk yoghurt, sitron og melis. Egentlig skal du bruke avrent yoghurt, dvs ha yoghurten oppi en (f.eks) kaffefilterkledd sil og la noe av yoghurtvæsken renne vekk. Men det gidder ikke jeg. Det har heller ikke noe å si for smaken, men avrent yoghurt er mer kremete i konsistensen. I Hellas får man kjøpt avrent yoghurt, veldig praktisk!
Oppskriften har bloggeren fått fra Anastasia i Athen, så desserten er helgresk selv om den ikke har fått noe gresk navn. Jeg vet rett og slett ikke hva Anastasia kaller den.
Dette er forøvrig også en innertier sammen med jordbær.

  • 250 gram gresk yoghurt
  • finrevet skall av 1/2 sitron
  • saft fra 1/2 sitron
  • 75 – 100 gr melis (smak deg fram)
  • ev litt revet sitronskall, sitronmelisse eller mynteblad til pynt.

Pisk alt godt sammen, og fordel på to dessertglass. Sett i kjøleskap en times tid eller mer. Pynt med rasp eller blad og server kald.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-UL og trykk på knappen: Print

Greske sitronmuffins

Sitronmuffins

For oss som ikke liker kakene våre så himla søte, er disse muffinsene midt i blinken. Joda, de er søte, det er ikke det, men sitronsmaken balanserer det så fint. Oppskriften er hentet fra en av yndlingsbloggene mine, Olive Tomato, og bloggeren sier at utgangspunktet for muffinsene er en Yiaourtopita / Yoghurtkake. Ta gjerne en raus spiseskje blå valmuefrø i røren, det er vanlig i greske sitronmuffins.

  • 2,5 dl sukker
  • 2 dl olivenolje
  • 200 gr gresk yoghurt
  • 2 egg
  • saft fra 1,5 sitron
  • finrevet skall fra 2 sitroner
  • 5 dl hvetemel
  • 4 ts bakepulver
  • Glasur: 
  • ca 1 ss sitronsaft
  • ca 1,5 dl melis

Bruk mikser eller kjøkkenmaskin, og pisk sammen sukker, olivenolje, yoghurt, egg, sitronsaft og sitronskall. Bland mel og bakepulver og tilsett det litt etter litt i væsken mens du mikser hele tiden.
Fyll muffinsformer 2/3 fulle, og stek på 180 grader i ca 25 minutter. Sjekk med en tannpirker at muffinsene er gjennomstekte. Vær obs på at steketiden varierer med ovnen din og størrelsen på muffinsformene dine. Jeg fikk 18 muffins ut av denne mengden røre.
Når kakene er avkjølte, blander du sitronsaft og melis til glasur, og smører, ringler eller bruker en plastpose med et lite hull i for å pynte kakene.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-UE og trykk på knappen: Print

Karpouzi me feta / Vannmelon med feta

KarpFeta

Sommerens enkleste og friskeste salat, det er vannmelon med feta. Spis den alene eller sammen med grillmat, og nytt den saftige, salte, søte, syrlige smaken.
Noen oppskrift trenger du ikke, bruk de mengdene du selv vil. Her er salaten i sin enkleste form, du kan tilsette, om du vil, litt finstrimlet rødløk eller grønn paprika, kapers eller oliven, eller ristede pinjekjerner. Men egentlig synes jeg den er best akkurat slik den er her.

Herlig snacks av vannmelon, feta og et urteblad.

Herlig snacks av vannmelon, feta og et urteblad.

  • vannmelon, skåret i biter og uten frø
  • fetaost, grovt smuldret (og gresk, selvsagt)
  • frisk basilikum eller mynte
  • litt dressing av 3 deler olivenolje og 1 del balsamiko- eller hvitvinseddik pluss et bittelite salt- og pepperdryss.

Bland melon, ost og urt, og ringle over dressing. Sett salaten i kjøleskap om dere ikke skal spise med en gang.

Skulle du forresten ha fetaost til overs, lagres den slik.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Uw og trykk på knappen: Print

 

Den andre matbloggen min

image

Hurtigmiddag er navnet på den nye matbloggen min. Babyen er ikke engang en måned gammel, så for tiden bruker jeg litt mer tid på den enn på Gresk mat-bloggen. Det vil jevne seg ut etter en stund.

Hurtigmiddag er middager for de dagene du egentlig ikke gidder lage middag, men heller ikke vil ty til ferdigmat eller fast food. Hurtigmiddag er også for deg som sier du gjerne vil, men ikke har tid til å lage mat fra bunnen av. For deg som ikke gidder å løpe fra butikk til butikk for å finne sære ingredienser, eller har kastet deg over en eller annen trendy diett. Hurtigmiddag er for deg som vil ha kjapp middag uten meterlange ingredienslister og luksuriøse råvarer, og som vil spise noenlunde sunt de fleste dagene, men ikke er fanatisk.

Jeg håper du titter innom Hurtigmiddag, og blir fristet!