Handleguide til greske meierivarer

Meieri

En bloggpost kun for deg som drar til Hellas

Å handle på utenlandske matbutikker er ikke alltid like enkelt, i hvert fall om man ikke kan språket. Helt fra de første gangene jeg dro til Hellas, synes jeg det var koselig å handle inn mye god frokostmat og spise den på hotellets balkong. Men særlig meierivarene bød på problemer, hvilken melk er god i kaffen, og hva heter smør? Utvalget var enormt, og totalt uoversiktlig!

Her kommer hjelpen dersom du har hatt samme problem. Og ja, den skulle stått i vår eller blitt postet neste vår, men den er klar nå… Det er jo bare å bokmerke den eller printe den om du tror den blir nyttig først ved neste sommerferie!

Smør

Smør heter Voutirå / Βουτυρο på gresk. Mange supermarkeder selger danske Lurpak, men vi kjøper vel helst greske varer når vi er i Hellas? Meierismør/ekte smør kalles ofte Voutirå Kerkyras / Βουτυρο Κερκυρας i Hellas, noe som tyder på at det har opprinnelse på øya Kerkyra, altså Korfu. Det er flere produsenter av slikt smør, bildet viser to av de vanligste, samt bilde av Voutirå Ageladås / Βουτυρο Αγελαδος, «smør fra ku», som er samme greien.
Smøret lages både med salt: alatismenå / αλατισμενω og uten salt: analatå / αναλατο.

 

Smør

To meierismørtyper av betegnelsen «Kerkyras» til venstre, og «smør fra ku» til høyre.

Margarin

Jeg spiser aldri margarin, så her er jeg på litt mer usikker grunn. En gresk venninne forteller at all margarin kalles Vitam / Βιταμ, selv om Vitam bare er et varemerke, og at det finnes andre margarin-varemerker også, men i dagligtale kalles de uansett Vitam alle sammen (?) Den varianten som er vanlig på brødskiva heter Vitam Soft, og på pakken står Soft med latinske bokstaver så det er jo greit.

 

Foretrekker du margarin, skal du altså se etter varemerket Vitam, eller en pakke det står Margarini / Μαργαρινι på. Men margarinpakken er ikke alltid merket tydelig med Margarini, så for en utlending er det vel best å holde seg til Vitam i denne kategorien.
Fun fact: Ordet margarin kommer fra det greske ordet for perle: margaron, margarites.
Margarin

Fra venstre: Soft Vitam; en «Klassisk margarin» i merket Chorio, altså av hard type; og merket Altis sin softmargarin.

 Og her er et ord du like gjerne kan lære deg ført som sist når du skal handle mat i Hellas, nemlig Tradisjonell: Paradåsiakå / Παραδοσιακο. Matvarer merket det, er som du forstår den tradisjonelle, den klassiske varianten. Noen matvarer, som smøret t.h. over, er  merket klassisk, og det ordet er litt lettere å huske enn paradosiakå. Klassisk er nemlig Klasikå / Κλασικο.

 

Yoghurt

Yoghurt heter Jaourti / Γιαουρτι på gresk.
Mange av dere kjøper sikker Total, den er lett å kjenne igjen i butikkhylla, og den er god. Men i yoghurtlandet Hellas er det flere spennede yoghurtvarianter. Har du lyst å teste ut andre får du et par tips her:

 

Avrent yoghurt er merket Straggistå / Στραγγιστο, og den er mer kremete, mer fyldig enn den vanlige yoghurten, og som regel også fetere. Det er slik yoghurt grekerne bruker i f.eks tzatziki, og som du får ved å la yoghurten renne av i f.eks et kaffefilter. Men i Hellas har altså produsenten gjort det for deg.
Avrent yoghurt kan foresten også brukes til koking, og den har et høyere proteininnhold og lavere sukkerinnhold enn tradisjonell yoghurt.

 

Gresk yoghurt lages vanligvis av sauemelk eller en blanding av sau- og geitemelk. Men, står det Ageladas / Αγελαδας på yoghurtbegeret, er yoghurten laget på kumelk. Det gir en mildere yoghurt enn den tradisjonelle.
Yoghurt

En vanlig yoghurt av merket Total, her med 2 prosent fett, deretter en avrent yoghurt og en yoghurt laget med kumelk.

Melk/fløte

Gala / Γαλα er melk på gresk, og den kommer i mange ulike varianter. Jeg skal prøve å gjøre det kort og enkelt. Den melken som ligner mest på vår, er såkalt frisk melk, se etter Freskå gala / Φρεσκο γαλα. 

 

Som regel vil fettinnholdet stå tydelig med tall og prosenttegn på kartongen eller flasken, så det går greit å velge rett type. Lett («light») (i alle matsammenhenger er for øvrig Elafri / Ελαφρυ, mens helmelk gjerne er merket Plires / Πληρες.  Og så er lettmelk-kartongene ofte designet i grønt, helmelk i blått, så bruk gjerne det som rettesnor.

 

Men i melkedisken finnes også melk som er langtidsholdbar. Den faller ofte ikke i smak hos nordmenn, så tipset er å holde deg til «frisk melk». Den langtidsholdbare melken er gjerne tydelig merket med høypastaurisert, altså Ypsilis pasteriåsis / Υψηλης παστεριωσης.

 

Til slutt skal jeg nevne boksemelken, som jeg stort sett bare bruker til frappé, der er den til gjengjeld uunnværlig: Gala Sybyknåmenå / Γαλα Συμπυκνωμενο heter den, kondensert melk. Den på bildet tror jeg finnes i så å si alle greske matbutikker, så merk deg utseendet og kjøp den om du synes sybyknåmeno er et vanskelig ord å huske (og hvem synes ikke det!)

 

Fløte heter Krema galaktos / Κρεμα γαλακτος, og her skal jeg ikke gå så mye mer i dybden, annet enn å si at du også finner lettfløtevarianter som er merket «light». Du kan se en slik kartong på hovedfotoet på toppen av denne posten, bakerst til høyre.
Melk

Grønn melk er lett, helmelk er blå. De to lengst til venstre er fersk melk, de to neste er langtidsholdbare, og så kommer det en boks med «frappé-melk». I dette merket, Nounou, er lettvarianten lyseblå, den du ser på bildet er «helmelk»-varianten.

Ost

Ost heter Tiri / Τυρί på gresk. Greske oster er et langt og komplisert kapittel som jeg kanskje skal skrive en gang, men her kommer kortversjonen:
Mens vår Norvegia, Jarlsberg, Nøkkelost etc. smaker likt uansett hvor i landet du kjøper den, er det ikke slik i Hellas. Jeg skal bruke min greske favorittgulost, Graviera / Γραβιερα som eksempel.

 

For det første er det flere meierier i Hellas som produserer graviera. Store meierier som leverer til supermarkeder, små meierier som leverer til frittstående ostebutikker. Og alle meierienes graviera’er smaker ulikt! Osten kan lages på kumelk, på sauemelk eller geitemelk, eller en blanding av to eller alle melketypene, i tillegg tilsetter noen løpe, noen bruker melkesyrekulturer, og slik kan jeg fortsette å beskrive ulikheter. Framstillingsmåten av osten gjør den til en graviera, men noen gravieraer har kort lagringstid, andre lang. Og slik er det med de fleste greske ostene: man må smake seg fram for å finne en man liker, det nytter ikke å bare «gå etter navnet». Så finn deg en ostebutikk og be om smaksprøver! Både i ostebutikkene og i de ofte imponerende ferskvarediskene i supermarkedene, selges mange oster i skiver, og så vidt meg bekjent er det ikke påbud om å kjøpe et minste antall skiver av hver ost. Test, smak, finn!
Vil du lese om framstillingsmåten til graviera, finner du den her på Greek Food Mania (på engelsk). For øvrig selges Gouda i det fleste supermarkedene, og mange har også Edam(erost) i hyllene sine, men det var det med å spise typisk gresk mat i Hellas, da…

 

Graviera

Noen ytterst få av alle gravieraene. (Alle produktbilder i bloggen er hentet fra produsenter/grossister.)

Ordliste – kopier og ta med til butikken

Om du virkelig vil vite det (ikke alle er like nerdete som meg…?), ligger trykket der hvor jeg har brukt kursiv i ordet i såkalt latinsk skrift, altså i første variant av det greske ordet.

  • Smør = Voutirå / Βουτυρο
  • Meierismør = Voutirå Kerkyras / Βουτυρο Κερκυρας
  • «Smør fra ku» (meierismør) = Voutirå Ageladås / Βουτυρο Αγελαδος
  • Saltet = alatismenå / αλατισμενω
  • Usaltet = analatå / αναλατο
  • En viktig margarinprodusent: Vitam / Βιταμ
  • Margarin = Margarini / Μαργαρινι
  • Tradisjonell = Paradåsiakå / Παραδοσιακο
  • Klassisk = Klasikå / Κλασικo
  • Melk = Gala / Γαλα
  • Frisk melk = Freskå gala / Φρεσκο γαλα
  • Høypasteurisert melk (langtidsholdbar, styr helst unna) = Ypsilis pasteriåsis / Υψηλης παστεριωσης
  • Kondensert melk = Gala Sybyknåmenå / Γαλα Συμπυκνωμενο
  • Surmelk = Ksinågala / ξινόγαλα
  • Fløte = Krema galaktos / Κρεμα γαλακτος
  • Ost = Tiri / Τυρί
  • Graviera (generelt god gulost) = Graviera / Γραβιερα
  • Brød = Psåmi / Ψωμι
  • Frokost = Prå-inå = Πρωινο
  • God appetitt = Kali årexi / Καλη ορεξη

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vu og trykk på knappen: Print

Ristede oliven

image

Kjempegode oliven til mezebordet eller til en drink, det er vel ikke feil? Denne deilige olivensnacksen fant jeg på bloggen olivetomato, og den er en sånn partyrett som jeg elsker: enkel, smakelig og kan lages i god tid før gjestene kommer. Jeg blander oliven med «dressingen», setter det i kjøleskapet til like før servering, og så passer det seg selv i ovnen.

  • 2,5 dl sorte oliven, helst kalamataoliven
  • 1,5 ss olivenolje
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • 2 ts oregano
  • 1/2 ts honning
  • litt flaksalt
  • nykvernet pepper
  • litt revet sitronskall og finakket persille

Skyll og tørk olivenene. Bland olje, hvitløk, oregano, honning, salt og pepper, og tilsett oliven. Rør det sammen. Legg olivenblandingen utover i en ildfast form kledd med aluminiumsfolie. Stek ved 220 grader i 12 minutter. Server kalde eller varme med et dryss av sitronskall og persille.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vk og trykk på knappen: Print

Gresk øysalat med kylling

image

Denne salaten, som kommer fra et ti år gammelt BBC «Good Foods»-magasin, heter Greek island salad with chicken and avocado på originalspråket, og det står at salaten er basert på de fargerike ingrediensene i en vanlig gresk salat tilsatt kylling og avocado. Vel, salaten er god den, det er en grunn til jeg har spart på den oppskriften i ti år. Perfekt for en uformell sommersammenkomst, sammen med noe nybakt og et glass vin. Salaten på bildet er til ca 3 personer, oppskriften du får er til 6.

  • kjøtt fra en ovnsbakt eller grillet kylling, i strimler
  • 2 hjertesalater i strimler
  • 4 tomater, i båter
  • 1 liten eller 1/2 stor rødløk, i tynne strimler
  • 2 avocado, i båter
  • 1/2 bunt bladpersille
  • 3 ss sitronsaft
  • 5 ss extra virgin olivenolje
  • salt, pepper
  • 200 gr fetaost, skåret i terninger
  • 1/2 ts tørket oregano
  • 1/2 ts tørket mynte
  • noen sorte oliven

Bland kylling, salat, tomat, løk, avocado og persille i en bolle. Rist eller pisk sammen en dressing av sitronsaft, olje, salt og pepper, og bland den inn i salaten.  Krydre fetaosten med oregano og mynte, og fordel ost og oliven over salaten.

Server med en gang, sammen med brød.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vd og trykk på knappen: Print

Revithia sto fourno / Bakte kikerter (med karamellisert rødløk)

RevithiaFourno
Her skal du få en alternativ oppskrift til bakte kikerter, denne gangen med karamellisert rødløk. Ohh, såh godt! Kikerter, eller chique-erter som jeg så noen skrev her en dag, kanskje for å gjøre de blyge belgfruktene mer sexy, (eller antakelig fordi vedkommende ikke visste bedre), er kjempesunt, sier den greske kostholdsguruen Fedon Lindberg i denne artikkelen. Grekerne er ivrige kikertspisere, og maten nedenfor kan godt serveres som en hovedrett til en sammen med et stykke fetaost og litt brød, eller til flere på et mezedsbord.

  • 125 gr tørkede kikerter
  • 3 + 2 ss olivenolje (en greker ville nok brukt mer)
  • 2 rødløk, i skiver
  • 1-3 hvitløkfedd (etter smak), finhakket
  • litt frisk rosmarin eller tørket oregano eller timian
  • 1/2 sitron
  • salt, pepper
Kok kikertene i usaltet vann til de er myke, ca 1 time (ev kan du bruke hermetiske kikerter som du bare skyller godt.) Fjern skummet som danner seg på begynnelsen av koketiden. Imens heller du 3 ss olivenolje i en stekepanne, og lar løken svette på svak varme, til den er lys gyllen. Bruk lang tid, det blir best. Salte og pepre løken.
Ta løken ut av panna og tilsett i samme panne 2 ss olivenolje, hvitløk, urten, de avrente kikertene og salt + pepper, og stek det på middels varme i et par minutter. Hell dette i en ildfast form og fordel løken, inkl. oljen den er stekt i, på toppen.
Bak ved 200 grader, midt i ovnen, i 20 minutter. Ta ut formen og skvis over sitron. Spises nylaget, lunkent eller romtemperert.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-V5 og trykk på knappen: Print

Pikilía

Pikilia

Man skal spise litt også, når man drikker alkoholholdige drikker, mener grekerne, og det er jo smart ment. Regelen gjelder særlig brennevin, som de tradisjonsrike variantene ouzo og tsipouro/raki, men som regel får du alltid noe spiselig til drikken når du går på et tradisjonelt gresk sted, iallfall. Kanskje bare en skål med nøtter, men det kan også være et helt fat med masse små godsaker.  Som regel er det gratis, iallfall på de skikkelig gammeldagse stedene hvor vanligvis bare lokalbefolkningen går. Sist gang vi var i Athen, for eksempel, bestilte vi en øl og en cola på en bitteliten kafenion i et strøk turistene aldri er, og vi fikk et stort fat (større enn det på bildet), med pølse, ost, agurk, grillede paprika, frityrstekte auberginer og oliven. Likevel betalte vi bare for det vi drakk, og det var ikke dyrt det heller.

Og det er helt vanlig, på den type steder. Sitter du på «Blue Dream» på strandpromenaden sammen med alle de andre turistene, kan du ikke vente deg en slik ekstraservice. Men noen steder har de disse smårettfatene – som altså heter pikilia med trykk på siste i – på menyen, så du kan jo bestille en. Du har sikkert råd til det! Noen byr på ulike typer pikilia, du kan velge om du vil ha hovedvekt på fisk, kjøtt eller vegetar. Men da er vi helst på en taverna, ikke en kafe eller bar.

På bildet over har jeg satt sammen en pikilia av ostestaver, saltede agurkstaver, oliven og stekt pølse. Bruk gjerne skikkelig grov kjøttpølse, dersom du liker det.

GavrosDet meste du finner under «mezedes» i oppskriftregisteret kan faktisk også brukes som pikilia. På Lesvos fikk vi en gang små biter av landbrød med kaviar på, i Nafplio har vi fått et lite fat med nydelige, marinerte brisling.  Bittesmå keftedakia, kjøttboller er også en slager. Veldig enkelt, veldig godt.

Så om du skal til Hellas i år, spis pikilia! Søk gjerne opp de skikkelig brune stedene i bakgatene, der hvor bare greske menn over 60 sitter. Du vil være hjertelig velkommen, selv om du skulle være både yngre og kvinne. Og skal du ikke til Hellas, så kan du jo by på pikilia istedet for den evige chips-bollen neste gang du inviterer noen. Supert på terrassen med øl eller hvitvin, synes jeg!

Yoghurt- og sitrondessert

YoghurtSitron

Mer søtt og syrlig, for det er ekstra godt! Her er en herlig, lettlaget sommerlig dessert, hentet fra My Dear Irene, med tre ingredienser, nemlig gresk yoghurt, sitron og melis. Egentlig skal du bruke avrent yoghurt, dvs ha yoghurten oppi en (f.eks) kaffefilterkledd sil og la noe av yoghurtvæsken renne vekk. Men det gidder ikke jeg. Det har heller ikke noe å si for smaken, men avrent yoghurt er mer kremete i konsistensen. I Hellas får man kjøpt avrent yoghurt, veldig praktisk!
Oppskriften har bloggeren fått fra Anastasia i Athen, så desserten er helgresk selv om den ikke har fått noe gresk navn. Jeg vet rett og slett ikke hva Anastasia kaller den.
Dette er forøvrig også en innertier sammen med jordbær.

  • 250 gram gresk yoghurt
  • finrevet skall av 1/2 sitron
  • saft fra 1/2 sitron
  • 75 – 100 gr melis (smak deg fram)
  • ev litt revet sitronskall, sitronmelisse eller mynteblad til pynt.

Pisk alt godt sammen, og fordel på to dessertglass. Sett i kjøleskap en times tid eller mer. Pynt med rasp eller blad og server kald.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-UL og trykk på knappen: Print

Greske sitronmuffins

Sitronmuffins

For oss som ikke liker kakene våre så himla søte, er disse muffinsene midt i blinken. Joda, de er søte, det er ikke det, men sitronsmaken balanserer det så fint. Oppskriften er hentet fra en av yndlingsbloggene mine, Olive Tomato, og bloggeren sier at utgangspunktet for muffinsene er en Yiaourtopita / Yoghurtkake. Ta gjerne en raus spiseskje blå valmuefrø i røren, det er vanlig i greske sitronmuffins.

  • 2,5 dl sukker
  • 2 dl olivenolje
  • 200 gr gresk yoghurt
  • 2 egg
  • saft fra 1,5 sitron
  • finrevet skall fra 2 sitroner
  • 5 dl hvetemel
  • 4 ts bakepulver
  • Glasur: 
  • ca 1 ss sitronsaft
  • ca 1,5 dl melis

Bruk mikser eller kjøkkenmaskin, og pisk sammen sukker, olivenolje, yoghurt, egg, sitronsaft og sitronskall. Bland mel og bakepulver og tilsett det litt etter litt i væsken mens du mikser hele tiden.
Fyll muffinsformer 2/3 fulle, og stek på 180 grader i ca 25 minutter. Sjekk med en tannpirker at muffinsene er gjennomstekte. Vær obs på at steketiden varierer med ovnen din og størrelsen på muffinsformene dine. Jeg fikk 18 muffins ut av denne mengden røre.
Når kakene er avkjølte, blander du sitronsaft og melis til glasur, og smører, ringler eller bruker en plastpose med et lite hull i for å pynte kakene.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-UE og trykk på knappen: Print

Karpouzi me feta / Vannmelon med feta

KarpFeta

Sommerens enkleste og friskeste salat, det er vannmelon med feta. Spis den alene eller sammen med grillmat, og nytt den saftige, salte, søte, syrlige smaken.
Noen oppskrift trenger du ikke, bruk de mengdene du selv vil. Her er salaten i sin enkleste form, du kan tilsette, om du vil, litt finstrimlet rødløk eller grønn paprika, kapers eller oliven, eller ristede pinjekjerner. Men egentlig synes jeg den er best akkurat slik den er her.

Herlig snacks av vannmelon, feta og et urteblad.

Herlig snacks av vannmelon, feta og et urteblad.

  • vannmelon, skåret i biter og uten frø
  • fetaost, grovt smuldret (og gresk, selvsagt)
  • frisk basilikum eller mynte
  • litt dressing av 3 deler olivenolje og 1 del balsamiko- eller hvitvinseddik pluss et bittelite salt- og pepperdryss.

Bland melon, ost og urt, og ringle over dressing. Sett salaten i kjøleskap om dere ikke skal spise med en gang.

Skulle du forresten ha fetaost til overs, lagres den slik.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Uw og trykk på knappen: Print

 

Den andre matbloggen min

image

Hurtigmiddag er navnet på den nye matbloggen min. Babyen er ikke engang en måned gammel, så for tiden bruker jeg litt mer tid på den enn på Gresk mat-bloggen. Det vil jevne seg ut etter en stund.

Hurtigmiddag er middager for de dagene du egentlig ikke gidder lage middag, men heller ikke vil ty til ferdigmat eller fast food. Hurtigmiddag er også for deg som sier du gjerne vil, men ikke har tid til å lage mat fra bunnen av. For deg som ikke gidder å løpe fra butikk til butikk for å finne sære ingredienser, eller har kastet deg over en eller annen trendy diett. Hurtigmiddag er for deg som vil ha kjapp middag uten meterlange ingredienslister og luksuriøse råvarer, og som vil spise noenlunde sunt de fleste dagene, men ikke er fanatisk.

Jeg håper du titter innom Hurtigmiddag, og blir fristet!

 

Karamellyoghurt-dipp med eple

Yoghurtkaramell

Vel overstått 17. mai! 

I min forrige bloggpost kjeftet jeg på de selvoppnevnte matekspertene på side2.no. Jeg har roet meg nå, men vil i all framtid ikke stole et gram på smakstestene deres. Nuvel. Men det føltes naturlig å by på en dippoppskrift denne gangen, og etter litt surfing fant jeg denne karamellyoghurtdippen. Neida, den er ikke gresk, men med gresk yoghurt og gresk honning er det liksom innafor likevel. Oppskriften er hentet fra Chocolate-covered Katy – the healthy dessert blog. Kikk gjerne innom den, hun byr på mange godsaker.

  • 1/8 ts salt
  • 2 ss gresk eller annen flytende honning, eller agavesirup
  • 0,5 dl brunt sukker (bruk den typen du har)
  • 170 gram gresk yoghurt
  • 1 ts ekte vaniljeekstrakt eller frø av 1/2 vaniljestang
  • eplebåter, gjerne av grønne epler
Bland salt, honning og sukker i en gryte. Varm forsiktig opp, og rør hele tiden, til sukkeret er flytende. Ta gryten av varmen og pisk inn yoghurt og vanilje. La det avkjøles og spis med epler. Lar du dippen stå i kjøleskapet over natten tykner den, og den kan lagres der i fire dager.
På bildet over har jeg bare dumpet all dippen i en skål. Neste gang skal jeg fordele den på fire små glass eller skåler og bruke syrlige grønne epler. Namnam.
Dessert til 4

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Uf og trykk på knappen: Print

Toppen av latskap

Eksempel på latskap. Beste illustrasjon jeg fant i farten.

Eksempel på latskap. Beste illustrasjon jeg fant i farten.

I dag, på side2.no, leste jeg en artikkel som først provoserte, deretter ble jeg bare trist. Artikkelen omhandlet de nye matproduktene som kommer for salg nå. Ikke en eneste av dem var en skikkelig råvare, alt ferdiglaget møl. Og verst av alt var omtalen av en kesamdipp. Se bare:

«Du kan like gjerne kjøpe en dip-pose som du blander med kesam, men mange vil nok sette pris på ferdiglaget dipp .»

Altså, når alternativet til boksedipp blir en pose med kunstige smaker og kryddere, og ikke en dipp du lager fra grunnen av, da kan man jo bare gråte over nordmenns matvaner. Eller gremmes. Eller le rått og overlegent. Velg selv.

De fire selvoppnevnte ekspertene som hadde smakt på varene, fire medarbeidere fra side.2-redaksjonen, og muligens for å beskytte dem ikke navngitt, uttalte om kesamdippen:

- Virker egentlig som et litt meningsløst produkt, men det er en god dipp. Smaker som Holiday-dip og passer nok fint til både chips og oppskjærte grønnsaker.

- Mmmm… Smaker godt! Smaker som Holiday-mixen man blander selv egentlig.

- Kjempegod og bedre enn Holiday-dip.

- Denne var god. Liker du dipp, så liker du denne.

Holidaydipp? Er de tiendeklassinger som steller til hjemme alene-fest? Jobber de 90 timer i uka så det eneste de orker av matlaging er å røre sammen en holidaydipp eller åpne et plastbeger? Har de latt djevelen ta smaksløkene deres i bytte mot gratis kesamdipp for resten av livet?

Her er tre dipper som tar tre minutter av din, for alt jeg vet, dyrebare tid å lage,  men som garantert smaker bedre enn holidaydipp og kesamdipp:

  • Fetadipp med basilikum
  • Yoghurtkrem
  • Eller bare bruk gresk yoghurt, tilsett litt mortret eller knust hvitløk og de krydderne og tørkede eller friske urtene du vil.

 

Keftedakia apo fava / Favaboller

FavaBoller

Fava er en herlig pure av splitterter, og du finner oppskrift på den her. Denne oppskriften er for dere som ikke spiste opp all favaen – restemat, med andre ord. Selv lager jeg alltid masse fava, slik at jeg er sikker på å ha noe av den til overs for å lage disse deilige bollene. Godt på mezedesbordet, eller som en forrett sammen med tzatziki – og i sistnevnte tilfelle kan du sløyfe hvitløken i favabollene. 

  • 350 gram ferdiglaget og kjøleskapskald fava
  • 1 egg
  • 1 vårløk, finhakket
  • 1-2 fedd hvitløk, knust eller mortret
  • 2 ss finhakket persille eller dill
  • 50 gram smaksrik, revet gulost, jeg bruker graviera eller engelsk cheddar
  • salt og pepper?
Bland alle ingrediensene godt sammen. Smak på røren, kanskje trenger den et lite salt- eller pepperdryss. Dekk et stekebrett med bakepapir. Form små boller, sånn cirka på størrelse med en plomme, ved hjelp av to skjeer. Jeg bryr meg ikke om å få dem mest mulig runde og jevne, men det er opp til deg. Bollene flyter uansett littegrann utover og jevner seg dermed ut litt av seg selv. Stek dem midt i ovnen på 200 grader i 30 minutter. Spis dem nybakte.
Oppskriften gir ca 16 favaboller

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-TN og trykk på knappen: Print

Patzaria me feta / Rødbeter med feta

20140401-155441.jpg

Jeg har fått dilla på rødbeter. De er sunne, gode og enkle å pare med andre smaker. Her får de selskap av salt, kremete feta, og det blir bare helt nydelig. I Hellas er det vanligste tilbehøret til kokte rødbeter hvitløkspureen skordalia, og det er en annen favoritt for tiden. Får du ikke tak i friske rødbeter, selges det ferdigkokte (sous vide) rødbeter på mange butikker.

Porsjonen under passer som et salatmåltid til en eller tilbehør til to. Som en variasjon kan du tilsette en neve rucolablader og/eller sprøstekt spekeskinke i salaten. Ugresk, men godt likevel ;-)

  • 300 gram rødbeter
  • 1/2 liten løk, i tynne skiver
  • 1 hvitløkfedd, presset eller mortret
  • 1/2 ts tørket oregano
  • 1 ss nypresset sitronsaft
  • 3 ss extra virgin olivenolje
  • salt, pepper
  • 50 – 75 gr fetaost, smuldret
  • bladpersille eller basilikum til pynt, om du har

Kok rødbetene til de er møre, skrell dem og skjær dem i biter.
Bland rødbetene med med løk, og hell over en dressing av hvitløk, oregano, sitronsaft, olivenolje, salt og pepper. Bland alt godt sammen. Sett dette kaldt i minst en halvtime så smakene blandes og utvikler seg. Rør rundt og topp med fetaost.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-SZ og trykk på knappen: Print

Psari plaki / Ovnsbakt fisk

image

Fedon Lindberg, som vel er den meste kjente grekeren som «har gjort nordmann av seg», ga for ti år siden ut boken Helt Gresk, Oppskriften på sunnhet og nytelse. Den er stappfull av vidunderlig, sunn, og temmelig tradisjonell gresk mat. En av oppskriftene jeg bruker ofte er denne fiskeretten, for den er bare så sykt god. Jeg har lagt oliven til oppskriften, og denne gangen bruker jeg torsk framfor Fedons anbefalte fisk, kveite. Hva du vil servere til dette er opp til deg, i dag spiste vi psari plaki med smørdampede aspargestopper og gulrot.

  • 1 kg kveite (eller torsk), i tykke skiver
  • 1,5 dl olje
  • salt og pepper
  • 2 ts tørket basilikum
  • 2 ts tørket mynte
  • 100 gr sorte oliven, i ringer (kan sløyfes)
  • 1,5 dl hvitvin
  • 3/4 dl sitronsaft
  • 3/4 kg tomater, helst flådd (jeg gidder ikke det), i skiver
  • 8-10 hvitløkfedd, finhakket
  • 2 løk, i ringer
  • 1 liten bunt finhakket bladpersille
  • 2-3 ss revet parmesan, pecorini eller kefalotyri (jeg bruker dobbelt så mye ost som dette)

Forvarm ovnen til 180 grader. Skyll fiskeskivene og tørk dem godt.
Ha olje, salt, pepper, basilikum, mynte, oliven, vin og sitronsaft i en bolle, og bland det godt sammen.
Legg halvparten av tomatskivene i en ildfast form sammen med halvparten av hvitløken og løken, halvparten av persillen og halvparten av blandingen fra bollen. Legg fiskeskivene oppå, så resten av blandingen i bollen, løk og hvitløk. Dekk med resten av tomatskivene, og dryss ost og pepper over. Dekk med aluminiumsfolie og stek formen i ovnen i ca 25 minutter.
Når fisken er klar, ta formen ut av ovnen og skru varmen opp til 200 grader. Fjern folien, og når ovnen er klar, sett formen inn igjen og bak videre i ti minutter, så osten danner en gyllen skorpe. Server fisken rykende varm.
6 porsjoner

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-TD og trykk på knappen: Print

Mageiritsa me kima / Påskesuppe med kjøttdeig

image

Selv om de fleste grekerne ikke er så nøye på fasten, som starter over en måned før påske, følger de fleste noen av tradisjonene omkring den. En av dem er å spise mageiritsa om natten etter gudstjenesten som starter like før midnatt påskeaften.

Tradisjonelt skulle det bare inntas flytende føde på påskeaften, mens første påskedag skulle man grille et helt lam (noe de fleste familier fremdeles gjør). Sulten river nok i mange rundt midnatt, og da skal man altså på påskegudstjeneste. Folk møter opp med stivpyntede stearinlys, og tenner dem ved hjelp av lysene i kirken, som etter sigende har ild fraktet helt fra Jerusalem. Selv de som aldri går i kirken møter gjerne opp denne natten, og står utenfor for å få flamme til lysene sine av dem som har vært inne i kirken. De tente lysene fraktes forsiktig hjem, og ved hjelp av dem tegner man et kors i sot over inngangsdøren. Så skal lyset stå og brenne hele natten.

Men flammen hjelper jo ikke på sulten. Derfor spiser de, nesten alle som en, mageiritsa. Der brukes innvollene av påskedagslammet til å lage en tykk, nærende og, synes grekerne, deilig suppe.

Men deilig… Det synes ikke jeg. Jeg er forholdsvis altetende, men setter grensen ved innvoller, noe dere gjerne må si er pysete. Men så var det noen som sa at man jo godt kunne lage suppen på oppmalt lammekjøtt også, og det er det jo klart man kan – iallfall vi som ikke har tenkt å slenge et helt lam på grillen neste dag. Så derfor oppskrift på denne berømte suppen, som selvsagt kan spises hele året, men sikkert funker fint som nattmat etter en lang fest med inntak av bare flytende føde. Den er deilig og vårlig, frisk og mettende!

  • 400 gr kjøttdeig/malt kjøtt, gjerne av lam
  • 1/2 dl olivenolje
  • 1 liten rødløk, grovhakket
  • 1 purre, i tynne strimler
  • 1 – 2 gulrøtter, i skiver
  • 2 -3 ss ris (ikke snarkokt, men både grøtris og middagsris funker)
  • 1 liter kraft eller buljong av lam, kylling eller grønnsak, spedd m. vann.
  • 200 gr romanosalat (ev. hjertesalat) i strimler
  • 1 egg
  • saft av 1 sitron
  • 1 dl dill eller bladpersille, eller en blanding, hakket
  • salt og pepper

Stek kjøttdeigen i olivenolje mens du knuser den til små biter. Når kjøttdeigen begynner å få farge, tilsetter du løk og purre og lar det steke med et par minutter. Ha i gulrøtter og ris. Hell over kraften og la dette koke under lokk i om lag 25 minutter, tilsett salaten de siste fem minuttene. Sjekk at risen er mør, hvis ikke kok videre til den er det.

Pisk sammen egg og sitronsaft i en bolle. Pisk inn en øse av suppekraften i dette. Ta suppegryten av varmen og hell eggeblandingen oppi mens du rører. Tilsett dill/persille. Varm forsiktig opp, til du så vidt når kokepunktet men ikke mer. Smak til med salt og pepper. Spis med godt brød.
Til 4

Kalo Pascha / God påske!

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-RX og trykk på knappen: Print