Paximadia med ouzo og pistasjnøtter

Denne oppskriften fant jeg på den vakre og velskrevne bloggen Souvlaki for the soul. Der er det masse flotte oppskrifter på – og ikke minst bilder av – gresk mat, så ta gjerne en titt!

Paximadia med mandler har jeg lagt ut oppskrift på tidligere, dette er en mer spesiell variant, og Peter på Souvlaki for the soul sier den ikke er typisk gresk. Men anisbrennevinet ouzo er jo så gresk det kan få blitt, det samme er pistasjnøtter, og bakeriene i Hellas selger paximadia i alle slags varianter. Såh!

 Da jeg skulle lage disse paximadiaene denne gangen, hadde jeg for få pistasjnøtter, og måtte erstatte 1/4 av dem med mandler. Det gikk helt fint!

 Paximadia er som en slags kjeks å regne, eller bedre: som italiensk biscotti. De er gode til kaffe og te og som strandmat/nistemat. Disse smaker deilig av pistasjnøttene og anis, og kan oppbevares i en evighet i en boks.

• 3 dl pistasjnøtter (usaltede)
• 3 dl rørsukker (Peter bruker farin)
• 2 store egg
• ca 4 dl hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 2-3 ss ouzo

Pistasjnøttene rister du i tørr panne til de dufter godt, pass på at de ikke svir seg. Og ja, de skal være hele

Pisk sammen sukker og egg til eggedosis. Rør inn resten og kna godt. Deigen skal være myk, men den skal kunne formes. Juster med mel eller vann. Rull deigen på melet bakebord til en ca 30 cm lang rull.

Legg rullen på en smurt eller bakepapirkledd stekeplate. Stek den v 150 grader i ca 30 minutter, eller til den er lett gyllen, midt i ovnen. La rullen, som nå ser ut som et brød, hvile i 15 minutt, mens du reduser ovnstemperaturen til 120 grader.

Skjær ca 0,5 cm brede skiver på skrå i brødet, bruk kniv med tagger. Du kan skjære tykkere skiver også, om det er vanskelig å få dem så tynne.

Legg skivene på en rist, og stek dem i ovnen i 15 min eller mer, til de er tørre.

Avkjøl og legg i boks.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-IQ og trykk på knappen:

Pølse i brød på gresk – gyropita på norsk

På oppfordring laget jeg oppskrift på norsk-gresk mat til 17. mai til Den norske ambassaden i Athen. De har forkortet innlegget, her er hele: 

Jeg husker ikke når pølser i brød ble min store 17. mai-lidenskap, men gamle jenta kan jeg ikke har vært. Mine foreldre var på ingen måte forkjempere for slik kost, men på 17. mai var det lov. Pølse i brød, og is, og helst en hel haug av begge deler.

Så da jeg fikk forespørsel fra ambassaden om å lage en gresk-norsk oppskrift til 17. mai, måtte det jo bare bli pølse i brød på gresk – som selvsagt blir gyropita med pølse. Litt eksperimentering, litt prøvesmaking sammen med en greker, og når han sa det var godt, og jeg synes det var godt, da regnet jeg fusjonen som vellykket.

Litt om innholdet i pitaen:

Pitabrød, akkurat som 17. mai-pølsebrødene, er ferdigkjøpte, men bruk gjerne din egen oppskrift eller denne.

Pølsene kan gjerne være grillpølser eller frankfurtere, vil du gjøre det mer gresk, mer avansert, men også sikkert bedre, bruk grove, greske landpølser som du griller.

Potetene: Jeg pleier egentlig å sløyfe de frityrstekte potetene som vanligvis er oppi greske gyropites, men her stekte jeg opp kokte poteter fra i går. Fordi det er raskere og norskere. Frityrstek om du foretrekker det, oppskrift finner du her.

Grønnsaker: Tomat og løk i skiver, enkelt, greit og godt og helt gresk. Jeg bruker rå løk, men du kan jo brune den om du vil.

Sausen: I Hellas er det majones eller tzatziki, i Norge var det rekesalat (tenk det!), men her har jeg valgt å bruke en frisk, gresk yoghurtsaus, som likevel på et vis tar opp i seg elementer fra alle de tre ”sausene” over.

Og til dessert – hvorfor ikke is med gresk (flytende) honning og hakkede pistasjnøtter? 17. mai-is på gresk, med andre ord. Og så enkelt at du ikke trenger oppskrift engang.

Gyropita på norsk

• Per pitabrød trenger du:
• 1 – 2 pølser
• ½ kokt potet
• 2 ss olivenolje til steking
• salt, pepper og tørket oregano
• ½ tomat i skiver
• noen tynnskårne løkskiver
• yoghurtkrem etter smak

Lunk pitabrød i oven, i 2-3 min på 100 grader. Fres pølsebiter og potetstaver i oljen, krydre lett med salt, pepper og oregano. Fyll dette i pitabrød, sammen med tomat og løk. Hell over yoghurtkrem. Brett sammen, pakk inn i serviett eller et stykke matpapir, og rop hurra!

• Yoghurtkrem
• 1 rå eggeplomme, helst økologisk
• 200 gr gresk yoghurt / matlagingsyoghurt
• 1 – 2 fedd presset eller knust hvitløk
• 1 ts sennep
• 1 ts olivenolje
• 1 ss finhakket dill eller bladpersille
• salt og nykvernet pepper

Pisk eggeplommen raskt med håndvisp, i miksmaster eller med stavmikser. Tilsett yoghurt, hvitløk, sennep og olje, og pisk videre til du har en jevn krem. Rør inn urten og smak til med salt og pepper.
 Sausen oppbevares kaldt i kjøleskap, og holder i flere dager.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-IK og trykk på knappen:

Piperies gemistes me halloumi / Paprika fylt med halloumi

 Dette er mitt forsøk på å gjenskape en rett jeg en gang fikk servert på en gresk taverna. Dette er en deilig meze, lett lunsj eller forrett, og det fine er at den kan gjøres klar i god tid og bare stekes rett før dere skal spise. Slik skal partymat være.
Jeg bruker avlange paprikaer når jeg lager dette, men du kan fint bruke den vanlige typen også. Som forrett beregner jeg en lang paprika til hver. Bruker du vanlig paprika holder det med en halv til hver, synes jeg, iallfall om de er velvoksne, men du kan jo gjerne ha en annen formening om akkurat det. Halloumi er en kypriotisk ost som selvsagt også spises ofte i Hellas, og jeg har ikke problemer med å få tak i den i Norge heller. En mye vanligere ostefylt paprika finner du oppskrift på her – den er fylt med feta – men det er jo flott med forandring av og til.

• 4 – 5 avlange paprika eller 2 – 3 vanlige
• 1 liten løk, finhakket
• 1 ss olivenolje
• 2 fedd hvitløk, presset eller mortret
• 2 never frisk babyspinat
• 1 halloumiost, ca 225 gram, skåret i små terninger
• 1 dl oliven, i skiver
• ca 1 ss hakket dill eller bladpersille
• 1 tomat
• salt, pepper

Del paprikaene i to på langs, kast frøene ogg legg pepperfruktene på et smurt, ildfast fat. Stek løken lett i olivenoljen, den skal bli blank, ikke brun. Ha oppi hvitløken og nyskylt spinat (vi trenger de vanndråpene). Legg på lokk eller et flak aluminiumsfolie, og la det stå på svak varme til spinaten faller sammen.
Bland i halloumi, oliven og dill eller persille. Fjern frøene fra tomaten og skjær den i biter. Bland tomatkjøttet i halloumirøren. Smak til med salt og pepper. Fordel fyllet på paprikaene.
Stek på 200 grader midt i ovenen, eller litt over midten, i 25 – 30 minutter, og spis mens det er varmt.
Til ca 4 som forrett.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Ix og trykk på knappen:

Salata spanaki / Salat med babyspinat

Jeg har fullstendig dilla på denne deilige salaten for tiden. For at noe så enkelt kan være så godt! Babyspinat, tomat, kapers og oliven, for en kombo! Forutsetningene er selvsagt at alle ingrediensene er fra øverste hylle hva kvalitet angår.
Her får du grunnoppskriften. Prøv den først, det er noe med å nyte få men nydelige smaker. Neste gang kan du, om du vil, tilsette flere godbiter, som grovhakkede valnøtter,  ristede pinjekjerner, fetaost, litt sprøstekt bacon eller papirtynne ringer av rødløk.

• Per person
• 1 god neve babyspinat
• 1 søt, moden tomat, i biter
• 1 ts kapers
• 5 – 6 oliven, fjern stein og skjær i skiver
• extra virgin olivenolje og hvitvinseddik
• havsalt og nykvernet pepper

Legg spinaten på en tallerken, legg over tomat, kapers og oliven. Ringle over olivenolje og eddik, og dryss over litt pepper og salt. Ferdig.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-In og trykk på knappen:

Lenge leve urtene!

Friske urter brukes i svært mange greske retter. Dill, oregano, mynte og persille er de vanligste, men timian, basilikum, selleriblader, rosmarin og flere andre står også ofte på menyene.

I Norge kjøper jeg som regel urter i potte. Disse urtepottene er jo ganske dyre, likevel er det slett ikke enkelt å holde liv i dem lenge. Alternativt trenger jeg bare en liten del av planten.

Jeg har funnet ut at urtene varer mye lengre hvis jeg ikke vanner dem på vanlig måte fra toppen, men setter dem i vasken eller en liten bolle med vann og lar dem trekke vann fra røttene. Slik får de stå og trekke en halvtimes til en times tid før jeg setter dem tilbake i pyntepottene. På varme dager får urtene drikke annenhver dag, vinterstid ca tredjehver dag.

Skal jeg bare bruke en liten del av planten, fryser jeg resten. Jeg klipper eller river opp urtene, fyller dem i isbitbrett, heller over olivenolje og dekker med litt plastfolie. Etter urteterningene er fryst, tar jeg dem ut av isbitbrettet og legger dem i merkede fryseposer. Så tilsetter jeg urteterninger i de greske rettene som uansett skal kokes med urter i – og det er mange – som stuinger, supper og sauser.

Nistisimo keik med amygdala / Mandelkake i fastetiden

Dette er en av de aller beste fastekakene jeg har smakt, skriver den greske bloggeren på CookAndFeed om denne kaken. Som jeg har skrevet før, fastetiden i Hellas er preget av masse god mat, man skal bare holde seg unna enkelte matvarer som kjøtt. Matreglene blir litt strengere etter hvert som påsken nærmer seg, men kaker kan man spise nesten helt opp til siste fastedag, iallfall om den ikke inneholder egg- og melkeprodukter.
Fasteperioden har allerede vart i flere uker i Hellas, men mange grekere faster ikke, før de gjør en hel- eller halvhjertet innsats i selve påskeuken, altså nå. For den greske (ortodokse) påsken begynner med palmesøndag i dag. Kjøtt kommer først på bordet igjen midnatt påskeaften, med enn innvollsuppe som heter magiritsa, og påskesøndag kommer lammekjøtt, vanligvis et helt, grillet lam, på bordet.
Nå regner jeg jo slett ikke med at du faster, og den norske påsken er jo forlengst over, men kaken kan du jo godt lage likevel. Den blir litt smuldrete, med smaken er helt himmelsk!

160 gr mild olje (mais eller solsikke)
160 gr nypresset appelsinsaft (fra 1,5 – 2 appelsiner)
170 gr sukker
250 gr hvetemel
150 gr finmalte mandler
2 ts bakepulver
2 ts malt kanel
bakepapir og olje til kakeformen,
melis til pynt

Bland olje, appelsinsaft og sukker til sukkeret er oppløst. Pisk inn resten av ingrediensene, gjerne med en mikser, og rør til det er luftig. Kle en liten brødform eller rundform med bakepapir. Hell røren oppi, og stek v 180 gr i ca 45 minutter om du bruker rund form, ca en time i brødform.
Avkjøl kaken på rist, og dryss over melis før servering. Hvis du vil, kan du lage glasur av melis og nypresset appelsinsaft.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Ih og trykk på knappen:

Melitzanes skordostoubi / Hvitløksauberginer

Det begynner å bli tiden for å fråtse i gode grønnsaksretter igjen, og derfor får du oppskrift på en herlig meze – en av mine favorittmezeer, faktisk. Aubergine med hvitløk og tomat er så gresk det får blitt, og gidder du ikke lage et helt mezedesbord kan du spise dette som forrett sammen med brød og kanskje et ostedryss. Retten har bare godt av å stå og trekke i kjøleskapet opptil et døgn etter den er kokt, og spises gjerne lunken eller romtemperert.

1 stor aubergine
3 godt modne tomater
4 fedd hvitløk eller mer
1/2 dl olivenolje
1/2 dl vann
1 ts tomatpure
1 ts hvitvinseddik
1 ts tørket oregano
1 klype sukker
salt, pepper
ev. litt revet ost, f. eks regato eller parmesan

Skjær auberginen i skiver på knappe 1 cm, dryss dem med salt og legg dem i et dørslag. Dette gjør vi for at auberginen skal bli litt fastere i kjøttet.
Del tomatene i båter, fjern frøene og kast dem, hakk tomatkjøttet.
Knus hvitløken i en morter (eller bruk hvitløkspresse), og stek den i olje til den dufter, det tar bare noen sekunder. Tilsett tomater, vann, tomatpure, eddik, sukker, salt og pepper. Kok dette under lokk i 20 minutter.
Skyll aubergineskivene og bland dem med sausen. Kok i 20 minutter til under lokk, rør om et par ganger. Tilsett mer vann om det begynner å bli tørt.
Spises helst lunken, ev med et ostedryss.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Ib og trykk på knappen:

Kalispera fetadip

Denne lekre, lyse, lysegrønne fetadippen fant jeg på bloggen The Londoner, og bloggeren kaller den “den beste fetadippen utenfor Hellas”. Den er virkelig deilig, det kan jeg skrive under på, og tar bare fem minutt, og knapt det, å lage.
Kalispera er bloggerens navn på dippen. Det er gresk for god kveld, og dippen sammen med noe godt i glassene er en fin start på en riktig god kveld.
Dette er en diger porsjon, så du trenger ikke være flau for å halvere den (dippen på bildet er laget av halve mengden). Server dippen til grønnsakbiter eller til brød, her har jeg bakt tyrkisk pide etter oppskrift på bloggen Grys kjøkkenskriverier.

400 gr fetaost
1,5 dl olivenolje
skall (bare det gule) og saft av 2 sitroner
et par stilker frisk timian eller oregano
1 stort hvitløkfedd

Ha alt i blender eller miniblender og kjør til du har en jevn røre. Dippen kan oppbevares noen dager i kjøleskapet, men smaker best romtemperert. Pynt gjerne med en urtekvast og litt olivenolje ved servering.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-I8 og trykk på knappen:

Skordomakarona / Hvitløkspasta

Dette er en av middagene jeg lager når jeg har det travelt eller når jeg ikke har handlet på en stund, for dette er ingredienser jeg alltid har i hus. Hvitløkspasta tar ikke lengre tid å lage enn det tar å koke spaghetti, og enkelt å lage er det også. En grønn salat er godt tilbehør.
Oppskriften er opprinnelig fra Cook me Greek, men jeg har forandret den litt.

• 250 gr spaghetti eller annen pasta
• 3 ss olivenolje
• 4 fedd hvitløk
• 3 ts tomatpuré av soltørkede tomater
• ca 1/2 ts sukker
• 1 ts tørket oregano eller mynte
• salt og pepper etter smak
• revet ost (mysithra eller parmesan)

Kok spaghetti i vann med salt til den er passe myk.
Sil av vannet, men behold ca ½ dl av det.
Imens varmer du oljen over middels varme, og tilsetter hele hvitløksfedd. Stek dem til de er lysebrune. Fjern hvitløken fra pannen og kast dem. Ta kokekaret av varmen, tilsett tomatpuré,  sukker, oregano eller mynte og pastavannet. Sett det tilbake på platen og rør om mens det koker i ca  ett minutt. Smak til med salt og pepper.
Bland sausen med pastaen og server den varm, toppet med revet ost.

Til 2

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Ew og trykk på knappen:

Middagstips: gresk-norsk fusjon

I dag skal jeg tipse om en god middagsrett basert på typisk gresk og typisk norsk mat, nemlig skordalia / hvitløkspuré, kokte rødbeter samt norske fiskekaker – de på bildet er steinbitkaker fra delikatessedisken, men kjøp de du liker best. Enkelt og kjempegodt!

Revithia sto fourno / Kikerter i ovn

Jeg har fire store matbutikker i nærheten av leiligheten min i Stavanger. Ingen av dem selger tørkede kikerter, bare hermetiske. I nærheten av leilligheten min i Nafplio har jeg også fire store matbutikker. Ingen av dem selger kikerter på boks, men alle selger den tørkede varianten.
Dette gjør meg rent filosofisk. For det er ikke sånn at grekerne har så mye mer fritid enn nordmenn. Faktisk er det tvert imot. Og de spiser sykt mye mer kikerter enn nordmenn. Likevel tar de seg tid til å bløtlegge og koke kikerter. Og vet du hvorfor? Jo for kikerter er bedre når du bløtlegger og koker dem selv. Det har grekerne skjønt, men tydeligvis ikke nordmenn. Jeg spurte en av mine lokale kjøpmenn i Stavanger, Hvorfor har du ikke tørkede kikerter? Jeg har hermetiske, sa han, og de er like gode.
Nei, de er ikke det. Men det kan man jo tro, når man er norsk, fordi vi vel aldri har spist annet. Og fordi hurtig matlaging er viktigere enn smaken mat får når den får lov å ta den tiden den trenger. Fordi mat i Norge ofte bare behandles som et nødvendig onde, vel kanskje ikke onde, men likevel, mens i Hellas er maten en viktig og berikende del av dagen.
Prøv å koke kikertene selv. Jeg lover, det er ikke bortkastet tid. Denne oppskriften er basert på det, men for all del, hvis ikke du heller får tak i tørkede kikerter på din matbutikk, kan dette lages med hermetiske også. Det blir godt det også. Men det blir bedre med dem du koker selv.
Hummus lages også av kikerter, så kok en stor porsjon når du først er igang!

2,5 dl tørkede kikerter (ev 6 dl hermetiske, uten lake)
0,5 dl olivenolje, pluss litt til formen
1 stor løk, grovhakket
1 neve selleriblader eller 2 selleristilker, i biter
1 grønn paprika, i biter
1 gulrot i biter
2 hvitløkfedd, finhakket
litt oregano, gjerne tørket
litt safran, om du har
1/2 ts allehånde
2 ts sennep
saft av 1/2 sitron eller en skvett hvitvin
2 dl kraft eller vann + buljong (grønnsak el kylling)
salt, pepper

Bløtlegg kikertene i masse vann i minst 8 timer, men det gjør ikke noe om de bløtlegges lengre. Hell av bløtevannet, og ha ertene sammen med friskt vann i en kjele. Kok opp, skum av, og kok til ertene er akkurat møre. Det tar ca 45 min 1 time. Hell av kokevannet.
Bruker du hermetiske kikerter, skyll dem godt.
Smør et ildfast fat med litt olje, og hell ertene i det.
Fres løk, selleri, grønn paprika, gulrot og hvitløk i olivenolje i ca 5 minutter. Tilsett sitronvann/vin og kraft, sennep og krydderne, og kok opp. Hell dette over kikertene og bland det sammen. Bak dette under lokk eller aluminiumsfolie i 45 minutter på 200 grader. Server varm, lunken eller kald, med fetaost eller gresk yoghurt samt ferskt brød, og pass på at alle får litt av den deilige sjyen som danner seg i bunnen av fatet.
Hovedrett til to, tilbehør til minst fire.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Hh og trykk på knappen:

Loukoumades / Luftige honningboller

Det hender, når jeg drikker kaffe på greske kafeer og føler at jeg har fortjent en ekstra godbit, at jeg bestiller loukoumades. For det er sykt godt. Helt nystekte skal de være, og kledd av honning, sprø utenpå og myke inni. Nam!
Loukoumades er litt i slekt med våre smultringer, men de har en lettere konsistens og deigen er sukkerfri, noe som altså oppveies av honningen de bades i. Det er ikke vanskelig å lage loukoumades, snarere tvert imot, det som er vanskelig er å få dem kulerunde og jevne slik som på kafeene. Men vet du hva? Der har jeg sluttet å bry meg om. Mine loukoumades har kunstneriske fasonger ( sier jeg til meg selv, selvbedrag er noen ganger helt ok), ikke to blir like, og det er jo bare flott!
Disse loukoumadesene blir skikkelig lekre og veldig luftige. Fortrekker du fastere konsistens, tilsett mer mel. Oppskriften gir et helt hav av loukoumades, halver den om dere bare er 2-4 som skal spise. Er det forresten noen som har forslag til norsk navn på loukoumades?

Deigen:
5 gr tørrgjær (ca 1 strøket ss)
2,5 dl fingervarmt vann
1 ts honning
3 dl hvetemel
en klype salt
1 ss olivenolje

Resten:
Olivenolje eller solsikkeolje til frityrsteking
Gresk honning eller annen flytende honning
Kanel og/eller litt hakket valnøtt

Løs opp gjæren i vann og honning. Bland alt til deigen til du har en jevn, nesten flytende deig, bruk gjerne kjøkkenmaskin. Dekk den med plast og la den stå lunt til heving i ca 40 minutter, til den har doblet i størrelse.
Varm oljen i en kjele. Oljen skal stå 3 – 4 cm opp i kjelen. Oljen er klar når den bruser rundt skaftet på en tresleiv.
Dypp to teskjeer i vann, fyll en teskje med røre, og med den andre skjeen til hjelp skraper du røren oppi oljen. Fortsett til du har brukt opp deigen, men ikke la loukoumadesene ligge for tett. (Med andre ord steker du i flere omganger.) Snu loukoumadesene når de er fint brune på den ene siden. Total steketid er 4-5 minutter. Etter at du har fisket dem opp av oljen legger du dem på noen lag kjøkkenpapir oppi en vid skål. Skålen kan du sette på ca 50 grader i stekeovnen, slik at loukoumadesene holder seg varme.
Når du har stekt alle fjerner du kjøkkenpapiret, heller godt med honning over, og deretter drysser du på litt kanel. Hakkede valnøtter er også vanlig som pynt i stedet for eller sammen med kanel.
Spis og nyt umiddelbart.

Og god påske!

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-GS og trykk på knappen:

Såkalt gresk suppe

Denne suppa har jeg aldri spist i Hellas. Oppskriften er fra et gammelt KK, et utklipp jeg har limt inn i en av de mange utklippsbøkene jeg har, stappfulle av gode, noen mindre gode, og noen helt katastrofalt dårlige oppskrifter. Det kan godt hende at det sto i bladet at dette er en berømt gresk suppe som de serverer nesten hver dag på, la oss si, Korfu, men egentlig tror jeg ikke det, jeg tror at det er ingrediensene, og da særlig linser og feta, som gjorde at den fikk navnet “gresk suppe”. Det er uansett ikke viktig, suppa er god den, og sunn som søren. Jeg har bare økt olivenoljemengden litt, kan ikke lage gresk mat med 1/2 ss olivenolje, som det sto i oppskriften, hørt sånt tull! En greker hadde sikkert brukt minst en desiliter.
Til suppa har jeg bakt foccacia med oliven og soltørket tomat, men enhver brødblings vil duge.

3 ss olivenolje
1 løk
1 fedd hvitløk
1 ts spisskummen
500 g gulrøtter
250 g røde linser
1 l buljong
salt og pepper
1 dl matfløte
200 g feta
godt brød

Varm oljen i en kjele. Finhakk løk, hvitløk og stek det sammen med spisskummen i kjelen til løken er myk. Tilsett gulrøtter skåret i terninger, linser og buljong. Kok under lokk i ca 20 minutter. Ha suppen i en blender eller foodprocessor, ognkjør den glatt. Smak til med salt og pepper. Tilsett fløte og server suppa med et dryss av smuldret feta.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Gw og trykk på knappen:

Appelsin- og avocadosalat

Det kan godt hende du synes dette er en underlig kombinasjon. Det synes iallfall jeg da jeg kom over denne oppskriften på Olive Tomato. For passer egentlig appelsin og avocado sammen? Hm… Men siden det alltid er spennende å prøve nye retter måtte jeg jo lage det. Og jeg ble svært positivt overrasket. Den milde, kremete avocadoen og den både søte og syrlige smaksbomben appelsin er, var et fantastisk ekteskap. Bloggeren forteller at hun fikk dette servert på et “gourmetevent” på Kreta, og det tror jeg så gjerne.
At appelsiner dyrkes i Hellas er velkjent, men faktisk finnes det avocadodyrkere også. Sånn sett er dette gresk, nygresk kan vi kalle det. Jeg la noen skiver prosciutto på min andre porsjon av salaten, og da fikk jeg plutselig en super gresk-italiensk forrett. Reker hadde sikkert også funket.

1 stor avocado
1 stor appelsin
3 ss olivenolje, extra virgin
1 ss sitronsaft
1/2 ts spisskummen
1/2 ts havsalt
pepperdryss
ev litt prosciutto

Skjær avocado og appelsin i passe store biter. Miks sammen resten til en dressing, og bland alt forsiktig sammen, slik at du ikke knuser avocadokjøttet. Legg litt prosciutto på toppen om du vil.
Til 2

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-FT og trykk på knappen:

Portobello gemista / Portobellosopp med gresk fyll

I dag hadde grønnsakhandleren min portobellosopp, som egentlig bare er forvokste aromasjampinjonger men mye bedre. Så jeg måtte kjøpe med meg noen, selvsagt. Vel hjemme begynte jeg å tenke over hva jeg skulle bruke dem til, og hva jeg hadde i kjøleslapet som kunne brukes. I tillegg ventet jeg besøk av kjæresten, og det er slett ikke alt han eter. (Men jeg jobber med den saken.)
Vel, jeg begynte å google, og fant snart en blogg som serverte portobello med gresk fyll, og ikke bare det, jeg hadde det jeg trengte på lager. Så derfor, inspirert av den amerikanske bloggen Not a Leaf, har jeg laget “Greek stuffed portobellos”. Selv kjæresten synes de ble vidunderlige.

ca 10 portobellosopper, avh av størrelse
4 ss olivenolje
1 liten rødløk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
2 dl brødsmuler / grilljermel
1/2 dl fetaost, i smuler
1 dl fast mysithra eller parmesan, revet
1 dl finhakket bladpersille
1 tomat, uten frø, hakket
1 dl sorte oliven, hakket
1/2 ts tørket oregano
Et lite dryss salt og pepper

Skjer vekk stilker og mørkebrune skiver fra undersiden av soppen, og pensle soppene med litt av oljen. Bak dem på 200 grader i ti minutter. Stek løken i resten av oljen til den mykner, tilsett hvitløk og tomat, og stek til tomaten faller sammen. Bland sammen resten av ingrediensene, og rør løkblandingen i dette. Fyll røren i soppene, og bak dem videre på 225 grader til de får farge, omtrent 15 minutter.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-G9 og trykk på knappen: