Krise i Hellas – men IKKE for turistene

Spetses

Jeg har ikke lest så mye vås i avisene siden sist Hellas-krise. Som ikke var noen krise i den forstand at den berørte turistene annet enn i en uhyre sjelden og liten grad. Akkurat som nå. Men avisene er fulle av Per som måtte prøve to minibanker før han fikk penger i den tredje, og Kari som ikke får lov å betale med kredittkortet sitt.
Buhu.
Faktum er: Ja, noen minibanker gikk tomme for kontanter i helgen. De fylles nå opp igjen, og er klare til bruk senest tirsdag morgen, mange funker allerede nå. Og mens greske minibankkorteiere ikke får ta ut mer enn 60 euro dagen (man kommer langt med det i Hellas), kan utlendinger ta ut så mye de vil, dvs helt opp til uttaksgrensen de har avtalt med banken sin hjemme.

Det er heller ikke slik, sier ekspertene, selv om Hellas skulle gå ut av eurosamarbeidet og tilbake til drachmer, at det berører turistene, fordi
1) innføring av ny valuta vil i beste fall ta flere måneder
2) euroen vil fremdeles være gangbar valuta, og antakelig etterspurt pga sterk kurs i forhold til drachmer.

Streiker vil det bli, advarer noen. Javel? En fergestreik var berammet til tirsdag, den er avblåst og utsatt til oktober. Selvsagt kan det bli andre streiker, men det kan det jo hvor som helst, og vanligvis varer greske streiker en dag eller bare noen timer. De varsles i tillegg flere dager i forveien, så det skal svært mye til at de ødelegger ferien din.

Avisene skriver at det ikke vil være bensin å fylle på tankene, men sentrallagrene i Hellas melder de har drivstoff på lager for mange måneder framover. Butikkene tømmes for matvarer, hyler noen. Seriøst! Det gidder jeg nesten ikke kommentere, engang. For all del, det kan hende, på lang sikt, at det ikke blir like lett å få tak i utenlandske matvarer i butikkene, fordi grekerne ikke har råd til å kjøpe dem lengre, men som min kompis Kostas sa i går, «Vi har greske grønnsaker, ost, lam, fisk og vin. Hva mer trenger du?»

Den greske krisen er høyst reell. Det er lønns- og pensjonskutt som gjør at hele storfamilier lever på noen få hundre euro i måneden, det er over 25 prosent arbeidsledighet og ingen lys i horisonten. Derfor er hver eneste turist hjertelig velkommen, nå mer enn noen gang. For hver eneste turist som velger vekk Hellas på grunn av krisemaksimeringene og overdrivelsene i norsk presse, får noen greske familier litt mindre i inntekt. Det har de ikke råd til, så derfor tar de ekstra godt vare på hver eneste turist som besøker det vakre landet deres.

P1060198

Kotopoulo me yiaourti / Kylling med yoghurt

Yoghurtkylling

Husker du da Lidl var i Norge? I løpet av fire år på 2000-tallet åpnet og stengte 50 Lidl’er i Norge, og årsakene var nok flere, en av dem visstnok at matvareutvalget var elendig, og alle produktene var Lidls egne merkevarer. Jeg vet ikke, jeg var faktisk aldri på en norsk Lidl-butikk, men jeg besøkte en i Hellas for 12-13 år siden, og fant ikke en eneste ting som fristet.

For noen år siden åpnet en Lidl-butikk i mitt greske nabolag, så jeg tok en ny titt. Og jammen hadde det ikke skjedd store forandringer med konseptet. Egne merkevarer og kjente greske merkevarer sto side om side i hyllene, frukt- og grøntdiskene bugnet, og det var den eneste butikken i Nafplio hvor jeg kunne få kjøpt ugreske varer som cheddarost, parmesanost og parmaskinke, ruccola og røykelaks, sistnevnte fra Norge. (Senere begynte de andre supermarkedene i byen også ta inn slike varer, la jeg merke til.) Og selv om jeg er helt for å kjøpe og spise gresk i Hellas, hender det jo, i løpet av et to-tre måneders opphold, at jeg får lyst på en brødskive med eggerøre, ruccola og røykelaks. Så da blir det tur på Lidl, og sist gang jeg var der, røsket jeg med meg en brosjyre. Middagen i dag kommer fra den brosjyren. Oppskriften er kreert av en gresk kokk som heter Lefteris Lazarou, Master Chef-kokk på tv. Altså Hellas’ svar på Hellstrøm. Lurer på hva Lidl betaler for å få ham til å stille?

  • 400 gram løk (2 stk), grovhakket
  • 2 ss dl olivenolje
  • 600 gram kyllingfilet, i terninger
  • 2 finhakkede hvitløkfedd (kan sløyfes)
  • ca 0,5 liter grønnsakbuljong (fra terning, pulver eller flaske)
  • 1 ts honning
  • 200 gram gresk yoghurt
  • 1 ss frisk, grovhakket oregano eller annen urt
  • salt, pepper
  • til servering: f.eks ris og salat

Bruk en vid gryte eller stekepanne md høye vegger. Stek løken på middels varme i oljen til den mykner. Fres kyllingen og hvitløken raskt i samme panne, og hell over ca halvparten kraften og honningen. La dette koke, uten lokk, til kyllingen er gjennomkokt, og tilsett mer kraft om det begynner å koke tørt. Rør inn yoghurt og urt, smak til med salt og pepper, og varm det opp til du ser den første «kokeboblen».

På bildet har kyllingen fått selskap av villrisblanding og en salat av babyspinat og cherrytomat.

Til fire

Sommerens greske vin på polet

Assyrtiko

(Sponset)

Greske viner vinner stadig mer berømmelse internasjonalt. På bare et tiår eller to har greske vinbønder revolusjonert arbeidet sitt, og nå finnes det et stort antall deilige greske viner. Dessverre virker det ikke sånn på våre hjemlige polutsalg. Jeg sjekket vinmonopolets side i dag, av hvitvin kan de tilby ni varianter, og alle må bestilles. Videre er få av dem laget på assyrtikodruen, en av mine to favorittdruer fra Hellas. (Det kan du lese mer om på blogposten Om gresk vin for vanlige folk.)

Så da jeg fikk forespørsel fra Evento Wine Group om jeg ville smake en assyrtiko som nå er tilgjengelig i alle de største Vinmonopolene, takket jeg ja til det, men understrekte at jeg bare ville skrive om den på bloggen om jeg likte den. Og det var greit for dem.

Men denne vinen, Mediterra Assyrtiko, kan jeg med glede anbefale. Den er frisk, tørr og likevel fyldig, og smaker akkurat som en assyrtiko skal smake, med det bittelille hintet av det jeg enkelt og greit kaller salt, men som vinkjennere og vinsnobber garantert kaller noe annet. Jeg er, som du skjønner, ingen vinekspert (selv om jeg har drukket uanstendige mengder gresk hvitvin), så dere behøver ikke stole på meg. Men også ekspertisen, her representert ved Aperitif, skriver: En herlig vin som tåler 5. Meget godt kjøp.

Assyrtiko2159 kroner koster den, og varenummeret er 1777401. For meg er assyrtikoviner perfekt til sjømatmezedes eller på balkongen med utsikt til gresk solnedgang, og både importøren og Aperitif anbefaler den til sjømat. Vi er, med andre ord, helt enige i det også.

Og er du en av de mange, mange nordboere som skal til Kreta i sommer, kan det jo være kjekt å vite at druene til denne vinen dyrkes der, på omlag 500 meters høyde i fjellene bak Iraklion/Heraklion. Om du får tak i akkurat denne vinen på Kreta vet jeg ikke, men assyrtikoviner fra Kreta og andre greske steder får du garantert kjøpt der. Så gjør gjerne det, enten i Hellas eller på polet!

Tiganites me yiaourti / Yoghurtlapper

Lapper

Lapper laget på gresk yoghurt, det er både godt og snarlaget – og temmelig mye sunnere en standardlapper. Lappene blir fløyelsmyke, luftige og får en tynn, sprø stekeskorpe. Det tar ti minutter fra du begynner på røra til de første lappene er ferdigstekte. Det er ikke sukker i dem, men med honning oppå savner du det ikke heller. Oppskriften er fra icookgreek.com.

  • 200 gram gresk yoghurt
  • 1 egg
  • 1,25 dl hvetemel
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1/2 ts natron
  • oliven- eller solsikkeolje til steking
  • honning og ev. valnøtter til servering

Pisk sammen yoghurt og egg. Rør sammen mel, bakepulver og natron, og pisk det inn i yoghurtblandingen i/med en mixer. Varm godt med olje i en stekepanne, og ha en velfylt spiseskje med røre i panna per lapp. Snu lappene når de begynner å få bobler på overflaten, og stek videre, på middels varme, til de er lysebrune og gjennomstekte. Server med honning og, om du vil, valnøtter.

Ca 10 lapper

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-10U og trykk på knappen: Print

Mezes pigkouinos / Pingviner

Pingviner Søte, eller hva? Jeg pladask for disse da jeg fant dem på bloggen Meleto tis syntages, og det viste seg at det ikke var så putlete som jeg hadde trodd å lage dem. Faktisk gikk det ganske raskt! Jeg fylte dem med myk fetaost, får du ikke tak i det kan du bruke en smørbar geitost eller kremost, og eventuelt smaksette den med litt finhakket urt og/eller mortret hvitløk. Videre har jeg brukt de store, gode Kalamataolivenene, som du får kjøpt både med og uten stein, iallfall gjør du det på min Meny-butikk. Kjøper du de med stein må du også ha et slikt jern du ser under, til å fjerne steiner i f.eks oliven og kirsebær. Pingvinutstyr

  • Per pingvin trenger du:
  • to kalamataoliven
  • ca 1/2 -1 ts ost, se over
  • 1 skive gulrot
  • 1 tannstikke

Skjær et snitt i den ene olivenen på langs, og fyll den med ost. Skjær en skive på 3-4 millimeter av gulroten, og skjær et «kakestykke» av skiven. Stikk en tannstikke gjennom pingvinkroppen og inn i gulrotskiven, som nå er blitt føttene til pingvinen. Del «kakestykket» i to, slik at du har et tynt nebb på 1,5 – 2 millimeter i tykkelse. Skjær et lite snitt på tvers i den andre olivenen, og sett nebbet i snittet. Træ hodet på kroppen. Pingvin

Patates sto fourno me saltsa rokfor / Bakte poteter med blåostsaus

P1050829

Som dere muligens vet, hender det at jeg tillater meg, en sjelden gang, å legge ut oppskrifter som ikke er typisk greske. Dette er en slik oppskrift, men historien begynner på en taverna i den vakreste greske byen av dem alle: Nafplio. I vinter spiste jeg middag sammen med to gode venninner på San Rocco, en taverna og bar med greske og italienske retter på menyen. Vi får alltid deilig mat der, og også denne gangen valgte vi masse mezedes-retter som alle tre delte på. En av dem var bakte poteter med blåostsaus, og den falt vi for alle sammen, så mye at vi måtte bestille en porsjon til.

Her er oppskriften, som vi senere eksperimenterte oss fram til. Ikke sikkert den er helt lik San Rocco sin, men den er like god!

Litt om blåmuggosten i retten: Her har jeg brukt Castello Danablu, en av svært få blåoster som selges både i Norge og Hellas. Jeg bruker 50 gram til denne oppskriften, med mildere eller sterkere ost bør du smake deg fram.

  • 6 ganske små, 4 vanlige eller 2 digre bakepoteter (På San Rocco fikk vi ganske små poteter, omtrent som på bildet)
  • litt olivenolje
  • noen romanosalatblader til servering, strimlet
  • Sausen:
  • 1,5 dl kremfløte
  • 50 gram Castello Danablu (se ovenfor om du bruker en annen ost)
  • 30 gram revet parmesan
  • noen dråper worcestersaus eller et dryss frisk oregano
  • ev. litt salt

Skrubb potetene godt og tørk av dem. Skjær et kryss i øvre halvdel, og pensle potetene med olje. Bak dem på 200 grader til de er myke, det kan ta fra ca 45 minutt til 1,5 time og mer, avhengig av størrelsen og potetsorten.

Sausen:

Kok opp fløten, og la den småkoke i tre-fire minutter. Tilsett blåost som du har most med en gaffel, litt etter litt. La osten smelte i fløten på svak varme. La deretter parmesanen smelte inn i sausen, og kjenn etter om du trenger å salte. Antagelig er ostene så salte at det ikke er nødvendig. rør inn worcestersaus eller oregano.

Så er det bare å legge potetene på et fat eller tallerkner dekket av salat, og klemme dem ved ekvator så de åpner seg litt. Hell godt med saus over dem og nyt dem!

Ivys herlige jordbærvinaigrette og jordbærsaus

Jordbrsalat

Jeg er bergtatt, forelsket og fortryllet. Jeg er forført, bedåret og fascinert. Av en salat.

Ikke langt unna mitt feriehjemsted Nafplio sitter gresk-kypriotiske Ivy i sitt feriehus og matblogger på Kopiaste. For et par dager siden la hun ut en oppskrift på en salat med jordbær og jordbærvinaigrette. Jeg fulgte ikke hennes oppskrift til punkt og prikke, men laget min egen variant av en stor neve ruccolablader, ca 10 digre basilikumblader, ca 50 gram smuldret feta og fire store jordbær. Og altså denne vinaigretten – og der fulgte jeg Ivys oppskrift. Og herreminhatt for en smak! Denne salaten skal jeg spise i hele sommer, så lenge det går an å få tak i gode jordbær. Og så skal jeg begynne på ‘an igjen neste vår. For å lage jordbærvinaigretten lager du først en enkel jordbærsaus, som er deilig varm eller kald, gjerne over iskrem eller for eksempel på en pavlovakake sammen med friske bær, eller som på bildet under: Sammen med tykk, kremete, gresk yoghurt. Denne jordbærsausen lages ved å steke jordbærene i smør (!) Høres rart ut, sant vel? Men smøret gjør susen, du smaker det ikke, men jordbærsmaken blir mer intens.

Skulle du ha lyst på flere av Ivys oppskrifter, finner du det selvsagt på bloggen, men også i hennes to kokebøker: “Mint, Cinnamon & Blossom Water, Flavours of Cyprus, Kopiaste» og «More than a Greek salad». Ikke bare det, om du skulle befinne deg i området, holder Ivy kurs (med fra én til mange deltakere) i gresk matlaging. Driftig dame! (Oppskrifter under bildet):

Jordbærsaus

  • Jordbærsaus:
  • 300 gram friske jordbær
  • 1 ss smør
  • 1 shotglass konjakk eller en god likør
  • 1,2 dl sukker (bruk mer eller mindre, etter smak, jeg brukte knappe 1 dl.)

Vask og kutt bærene i små biter. Om du foretrekker å ikke vaske jordbærene, tilsett et par ss vann når du steker dem. Smelt smøret i en stekepanne, og stek bærene på svak varme i to-tre minutter. Hell over konjakk/likør, og småkok til spriten fordamper. Hell over sukkeret, småkok videre og rør ofte, til det tykner. Hos meg tok det ti minutter. Koker du for lenge blir det syltetøy.

  • Jordbærvinaigrette:
  • 4 ss jordbærsaus, som beskrevet over
  • 6 ss extra virgin olivenolje
  • 2 ss balsamicoeddik
  • 1/2 fedd hvitløk
  • salt og pepper etter smak

Kjør alle ingrediensene til vinaigretten sammen i en food processor eller med en stavmikser. Som nevnt over brukte jeg den til en salat av en stappfull neve ruccolablader, ca 10 digre basilikumblader, ca 50 gram smuldret feta og fire velvoksne jordbær per person.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-10r og trykk på knappen: Print

Brizoles me patates sto fourno / Ovnsbakte koteletter og poteter

Kottis

1. mai, Protomagia, i Hellas står i blomstenes tegn, en flere tusen år gammel festdag for å feire og hylle våren.Naturen er aldri mer blomsterfrodig enn på denne tiden, så første mai plukker nesten alle markblomster og binder kranser de henger på eller over ytterdøren.Der skal kransen helst henge til den smuldrer vekk av seg selv – og da er sommeren over.

1. mai er også en typisk grilldag i Hellas. Det lukter kullgrilling over hele landet, familier samles i en hage eller på en strand, og spiser grillkjøtt, salater og brød og drikker vin.

To stakkars svinekotletter kom seg aldri på grillen denne første maien, så da laget jeg retten du får oppskrift på nedenfor, en enkel liten sak som passer seg selv i ovnen.

  • 2 svinekoteletter
  • 4 poteter, i båter
  • saften av 1/2 sitron
  • 1/2 dl olivenolje
  • 1/2 dl vann
  • 1 ts dijonsennep
  • 2 finhakkede hvitløksbåter
  • 1 ts tørket oregano
  • salt, pepper
Legg kjøtt og potet i en liten langpanne. Pisk sammen resten og hell det over. Bland godt, slik at alt dekkes av dressingen, og sørg for at det ligger i ett lag i panna. Stek v 200 gr i ca 45 minutter, til potetene er myke og kjøttet er gyldent og gjennomstekt, slik grekerne liker det.
Server med en frisk salat. Gresk salat passer veldig bra til dette, men her bruker jeg babyspinat, rucola, tomat og rødløk med en olje/sitron-dressing.
Til 2.

Pikantika avga / Pikante egg

image

Når grekerkjæresten spiser kokte egg og brød, lager han seg ikke eggesmørbrød med smør og skivet egg slik jeg pleier. Han skreller og deler egget i to, ringler over olivenolje og drysser over salt, pepper og noen ganger litt urtekrydder, og så spiser han det sammen med, men ikke oppå brødet. Her er en bittelitt mer avansert versjon fra det greske nettstedet mama365.gr.

Til slutt et lite tips: egg blir lettere å skrelle dersom du heller en skvett eddik i kokevannet.

  • 3 egg
  • 1,5 ss god olivenolje
  • 1 ts havsalt
  • 0,5 ts kajennepepper
  • 0,5 ts nykvernet pepper
  • 0,5 ts tørket dill eller 1 ts finhakket, frisk gressløk

Kok eggene (hardkokte eller smilende) skrell dem og del dem i to. Pisk sammen resten, og vend eggene forsiktig i dressingen, eller bare drypp den over. Kan spises både kaldt og varmt.

Kyllingsalat med tzatzikidressing

image

Denne sterkt greskinspirerte retten fant jeg på myrecipies.com, og måtte straks teste den ut. Deilig, var både min og grekerkjærestens dom, og nå har jeg laget den igjen, blant annet for å kunne legge ut bilde og oppskrift her på bloggen. Dette er super mat på mezébordet, som lunsj eller forrett.

  • ca 5 dl grovstrimlet, kokt eller stekt kyllingkjøtt (f.eks fra 2 kyllingfileter)
  • 2 dl gresk yoghurt
  • 0,6 dl finhakket rødløk
  • 1 ss frisk sitronsaft
  • 2 ss finhakket dill eller gressløk
  • 1 agurk, fjern frøene og skjær i strimler
  • 1 hvitløkfedd, most eller mortret
  • salt og pepper, etter smak
  • brød eller kjeks til servering

Bland alt, server med brød eller kjeks.

Revithia salata me garides / Kikertsalat med reker

image

Denne deilige salaten lager du på få minutter dersom du bruker hermetiske kikerter og ferdigrensede reker fra boks eller fryser. Har du god tid, kok kikertene selv og kjøp ferske reker. Uansett: Suppler med ferskt brød, og lunsjen er i boks!

Ingrediensene i salaten er ganske milde, så du kan enkelt endre karakteren ved å bruke en annen urt. I originaloppskriften, som er fra To Vima/Vimagourmet, skal det være persille, men bruk f.eks. frisk dill, koriander eller basilikum om du liker det bedre.

image

  • 200 gram kokte kikerter
    1 rød hornpaprika, i biter
    1 avocado, i biter
    2-3 vårløk, i ringer
    1 neve frisk bladpersille, hakket
    175 gr rensede reker (her bruker jeg boksreker, ferske er mye bedre)
    Dressing:
    saft og skall av 1/2 sitron
    4 ss olivenolje
    salt, pepper

Bland sammen alt til salaten. Rist eller pisk sammen alt til dressingen. Bland dressingen godt med salaten, og server med brød.
Til 2

Salata me pantzari ke portokali / Salat med rødbete og appelsin

image

Enkel, frisk og god salat, som passer godt til både påskelammet og annen kjøttmat, eller på mezedes-bordet. Oppskriften kommer fra Sintages Pareas.

  • 2 kokte rødbeter, i skiver
  • 2 appelsiner, i skiver
  • 1/2 løk, i tynne strimler (gjerne rødløk)
  • litt frisk dill
  • 1 neve grovhakkede valnøtter
  • Dressing:
  • saft av 1/2 appelsin
  • 1 ts flytende honning
  • 1/2 ts vineddik
  • 1 ss olivenolje
  • litt salt og pepper

Legg appelsin, rødbete og løk utover på et fat. Rist sammen alt til dressingen og drypp den over fatet. Dryss over dill og valnøtter.

God påske!

Omeleta me spanaki / Spinatomelett

Makaronia me spanaki / Pasta med spinat

Spinatpasta

Spinatpasta med hvit geitost er en snarlaget og nydelig middag, med masse spennende smaker. Hele middagen lages i én gryte, og den må være stor for å få plass til all spinaten. Joda, om du ikke er vant til å bruke fersk spinat ser det ut som det er enorme mengder, men det krymper ned til en liten brøkdel etter et minutt på kokeplaten.

I originaloppskriften, som er fra avisen To Vima/Vimagourmet, brukes en tradisjonell pastatype fra Kreta som heter sioufichta, små flak av pasta som rulles for hånd, men de får vi ikke tak i i Norge. Her bruker jeg rigatoni, pastaskruer funker også, og får du tak i italiensk casarecce er det en helt super erstatning!

  • 0,5 dl extra virgin olivenolje
  • 100 gr vårløk eller purre, grovhakket
  • 1 fedd hvitløk, finhakket
  • 250 gr rigatoni eller annen pasta, men ikke av snarkokt type
  • ca 1 liter kyllingkraft (vann + kyllingbuljongterning funker også)
  • 500 gr fersk spinat, grovhakket (hold av noen hele blader til pynt)
  • 300 gr hvit, myk geitost, i biter
  • salt og pepper

Bruk en stor, dyp kjele, tilsett olivenolje og fres vårløk/purre og hvitløk på lav varme til det er mykt, men ikke brunet. Hell i pastaen og tilsett halvparten av kraften. Kok om og rør av og til, slik at væsken koker litt inn og blir “sausete”, omtrent som når du lager risotto. Koker det nesten tørt tilsetter du mer kraft.

Etter ca 8 minutter tilsetter du spinat og resten av kraften. Kok opp og legg på lokk. Når spinaten er falt sammen, tar du av lokket og koker/rører som før. Når pastaen er passe kokt og “sausen” tyknet, tar du gryta av varmen og rører halvparten av osten inn. Smak til med salt og pepper.

Server med resten av osten, og pynt med spinatblad.

Til 4

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-ZA og trykk på knappen: Print

Keftedakia kotopoulou gemista me tyri / Ostefylte kyllingboller

Kyllingboller

Kyllingboller fylt med fetaost eller parmesan, kunne det være noe? Jeg synes iallfall det var knallgodt, da jeg fikk den fetafylte varianten hos en gresk venninne her forleden uke. Hun serverte dem som en mezé, her serverer jeg dem sammen med spanakorizo, spinatris, og har fylt bollene med parmesan, bare for å ha testet ut det også. Hva som er best er en smaksak, du kan jo fylle halvparten med feta og halvparten med parmesan om du er usikker.

  • 400 gr kyllingkjøttdeig
    1 dl strøbrød/griljermel
    1/2 rødløk, revet
    1 fedd hvitløk, revet eller mortret
    1 tomat, revet
    1 egg
    1 ts tørket oregano
    salt, pepper
    100 – 125 gr parmesan eller fetaost, skåret i ca 16 terninger
    litt olje til formen

Bland alle ingrediensene, unntatt parmesan og olje, og sett det i kjøleskapet ca en time.

Smør et ildfast fat som er stort nok til at bollene kan ligge i ett lag. Pakk hver ostebit inn i kyllingmassen og legg dem i formen. (Bruk engangshansker om du er redd de slemme kyllingbasseluskene.) Stek formen på 200 grader i ca 25 minutter, til bollene er fine og lysebrune.

Til to – tre

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Zo og trykk på knappen: Print