Makaronosalata me selino / Makaronisalat med selleri(blader)

Selleriblader, dere! Det er ikke så lett å få tak i i Norge, i Hellas er de for salg på alle grønnsaksmarkeder og de fleste matbutikkene. De brukes til mye, og setter deilig smak på blant annet hirino me selino (svin med selleriblader) og fasolia (bønnesuppe). Jeg er skikkelig sur, når jeg tenker meg om, for at jeg ikke får fatt i selleriblader i Stavanger.

Men her om dagen gjorde jeg nettopp det. Jeg måtte riktignok kjøpe en hel bunt med selleristenger, men i enden av dem var det rikelig med blader. De vasket jeg og hakket opp og brukte i denne herlige pastasalaten fra Cooklos.gr. Sammen med den serverte jeg kyllingburgere. Namnam!

Du kan lage denne salaten med stangselleri om du ikke får tak i bladene, så fortvil ikke!

  • 300 gram pasta
  • 1,5 dl gresk yoghurt (eller lettrømme)
  • 2 ss hvitvinseddik
  • 1 ss sterk sennep, f. eks. dijon
  • 2 vårløk, hakket
  • 2 søtpaprika, i terninger
  • 1 liten rødløk, i smale skiver
  • 2 dl hakkede selleriblader (kan erstattet av 2 – 3 selleristenger i skiver, eller suppler med selleristenger om du ikke har nok blader
  • 1 ts – 1 ss sukker
  • salt og pepper
  • litt paprikakrydder til pynt

Kok pastaen i rikelig med saltet vann etter anvisning på pakken. Sil fra vannet og skyll pastaen under kaldt vann.
Bland yoghurten med eddik og sennep, og smak til med sukker, salt og pepper. Tilsett pastaen og resten av ingrediensene (unntatt paprikakrydderet), og bland alt lett sammen.
La gjerne salaten få stå i kjøleskapet og trekke i minst en halvtime. Dryss over paprika før du serverer.

Til 4 som tilbehør

Det ser kanskje ikke ut som det er så mye blader her, men mange gjemmer seg mellom stilkene. Det er gull!

Sommerserie: Jeg anmelder gresk vin fra polet uten å ha greie på det, del 5

Denne gang: Lyrarakis Vilana, kr 165,-

Siste testvin, og her var jeg tilbake i Nafplio, gitt! For denne vinen smakte som husets vin på en av tavernaene vi pleier besøke i Nafplio. Jag kan bare ikke huske hvilken taverna! Jeg har vridd siste dråpe ut av hjernen, og kommet fram til at det er en av de som ligger i bydelen Pronia, men jeg kommer ikke videre.

For deg betyr det neppe noe, med mindre du skal til Nafplio snart. Jeg vet at vi liker den husvinen godt, men det er faktisk mange gode matviner i Hellas, iallfall om du velger den hvite. Og de kommer på store dunker og koster ofte 5 euro eller mindre for en «kilo», altså én liter.

Lyrarakis Vilana er tørr og frisk og ganske lett, den har en pirrende syrlig ettersmak som henger lenge på den delen av tungen som vender mot jekslene, og var ikke det spesifikt så vet ikke jeg. Den dufter lett mineralsk, og smaker grønne epler som såvidt er modne, kanskje ikke helt modne heller. Jeg, som elsker knusktørre viner er godt fornøyd. Du må like knusktørre viner for å like denne, gjør du det er det et veldig hyggelig bekjentskap.

Vinen er fra fjellene på Kreta, og navnet på vinen er også en drue som stort sett bare dyrkes der. Neste gang jeg er på den tavernaen med den gode husvinen skal jeg spørre om den er en vilana, tenk så stas for meg om jeg har rett (og så flaut om jeg tar feil)!

Jeg har så absolutt ikke fagkunnskap om vin. Likevel, i over femten år har jeg ivrig besøkt min lokale vinbutikk i Nafplio, fått tips og råd og info fra dyktige ansatte. Så jeg har nok smakt, vurdert og drukket mer gresk vin enn de fleste vinanmelderne i Norge. Jeg har ikke de riktige ordene, kan ikke lingoen og påstår på ingen måte at jeg er noen ekspert. Men jeg vet hva jeg liker, og hvorfor jeg liker det. I sommer skal jeg smake meg gjennom de rimeligste, greske hvit- og rosévinene på polet. Direkte rimelige er de ikke, da, her ligger vi som regel på tohundrelappen, minst. Jeg er så glad for at polet tar inn ganske mye gresk vin nå, og at greske viner stadig vinner priser og får anerkjennelse som fortjent.

Sommerserie: jeg anmelder gresk vin fra polet uten å ha greie på det, del 4

Denne gang: Mylonas Naked Truth, kr 197,-

Det første du merker når du skjenker deg et glass Naked Truth er at den er veldig gul. Nesten morgenurin-gul. Oransjevin-gul om jeg skal være snill, og så ligger den også med skallene i 20 dager, så den kvalifiserer vel til å være det? Det andre er at den ikke dufter noe særlig. Det tredje er at den smaker friskt og syrlig og, i mangel av bedre ord, grønt. Den smaker altså ikke som den ser ut, og det skal den i grunnen være glad for. Den har en lang og deilig ettersmak, det prikker syrlig på tungen, men i ganen leker det som duften av hvite blomster hadde smakt, om slik noe kunne smakes. 

Savatiano er en av de druene det dyrkes mest av i Hellas. Mangfoldige savatiano-druer dyrkes i Attika, altså området rundt Athen, og mye brukes til retsina, den kvaeberikede hvitvinen Hellas er berømt eller beryktet for, alt etter hvem du spør. Denne vinen, Naked Truth, er langt ifra retsina, men en bunnsolid, tørr hvitvin som jeg vil nyte på terrassen eller sammen med gresk mat. Den er kanskje ikke ekstremt unik, til gresk hvitvin å være, men den er så lettdrikkelig at det er vanskelig å nøye seg med bare ett glass. 

Jeg har så absolutt ikke fagkunnskap om vin. Likevel, i over femten år har jeg ivrig besøkt min lokale vinbutikk i Nafplio, fått tips og råd og info fra dyktige ansatte. Så jeg har nok smakt, vurdert og drukket mer gresk vin enn de fleste vinanmelderne i Norge. Jeg har ikke de riktige ordene, kan ikke lingoen og påstår på ingen måte at jeg er noen ekspert. Men jeg vet hva jeg liker, og hvorfor jeg liker det. I sommer skal jeg smake meg gjennom de rimeligste, greske hvit- og rosévinene på polet. Direkte rimelige er de ikke, da, her ligger vi som regel på tohundrelappen, minst. Jeg er så glad for at polet tar inn ganske mye gresk vin nå, og at greske viner stadig vinner priser og får anerkjennelse som fortjent.

Sommerserie: jeg anmelder gresk vin fra polet uten å ha greie på det, del 3

Denne gang: Lyrarakis Assyrtiko Vóila, kr 209,-

Har du sett vinmarkene på Santorini, vet du at druestokkene tvinges til å lage sine egne markkrypende reir i den vulkanske jorda, hvor hver eneste dråpe av morgenduggen utnyttes til fulle, og hissige vinder med stikkende sand ikke kan ødelegge de delikate fruktene. At en solbakt øy som Santorini kan produsere så knusktørre viner et et under i min bok, men det kan de altså, og det har de gjort i minst 3500 år. En av de druene er assyrtiko, og vinen de gir oss er min hvite favoritt. 

Men det er ikke bare på Santorini det dyrkes assyrtiko, selv om druen kommer derfra, og dagens vin, Vóila, kommer fra Kreta. (Hvorfor et fransk navn? Det er jo… jålete! Greske viner bør ha greske navn, men det er sikkert bakstreversk av meg å si.)

Vóila er leskende, den er frisk, den er innsmigrende lettdrikkelig, den er crisp og syrlig og tørr og en tanke mineralsk. Og jeg liker den, men den mangler det fascinerende hintet av salt, som en assyrtiko skal ha. Det er iallfall det jeg tenker først, men så kommer det visst snikende, et yrlite hint av salt. Eller gjør det det? Kanskje er det innbilning? Hvordan klarer de det, vinkjennerne, å være sikker på at de smaker det som faktisk er der, ikke det som bør være der? Vel, det er vel derfor man utdanner seg, tenker jeg.

Tilbake til vinen: Den er full av smektende smaker, den er deilig! Jeg drikker den svært gjerne igjen, men en urtypisk assyrtiko, slik jeg kjenner dem fra min lokale vinhandler i Hellas og som kjøper sine flasker fra Santorini, det er det ikke. Kanskje er det den kretinske jorda kontra vulkanjorda som utgjør forskjellen? 

Og her er et ganske så forbannet PS: Den rimeligste assyrtikoen fra Santorini vi får tak i på polet nå koster 400 kroner. Her må innkjøperne kjenne sin besøkelsestid, og skaffe gode, (forholdsvis) rimelige assyrtikoer snarest! I Hellas får jeg flere deilige Santorini-assyrtikoviner til ca 10 euro/100 kroner flaska, dvs at de vil koste ca 200 her i landet inkludert alt staten ubludt håver inn per flaske. Nå føler jeg, litt, at jeg skriver som i et kommentarfelt i Nettavisen, men det får våge seg.

Jeg har så absolutt ikke fagkunnskap om vin. Likevel, i over femten år har jeg ivrig besøkt min lokale vinbutikk i Nafplio, fått tips og råd og info fra dyktige ansatte. Så jeg har nok smakt, vurdert og drukket mer gresk vin enn de fleste vinanmelderne i Norge. Jeg har ikke de riktige ordene, kan ikke lingoen og påstår på ingen måte at jeg er noen ekspert. Men jeg vet hva jeg liker, og hvorfor jeg liker det. I sommer skal jeg smake meg gjennom de rimeligste, greske hvit- og rosévinene på polet. Direkte rimelige er de ikke, da, her ligger vi som regel på tohundrelappen, minst. Jeg er så glad for at polet tar inn ganske mye gresk vin nå, og at greske viner stadig vinner priser og får anerkjennelse som fortjent.

Vinranke som er reirformet, dvs en “kouloura” på Santorini, (Wikimedia commons)og for sammenligningens skyld – slik de pleier å se ut:

Sommerserie: jeg anmelder gresk vin fra polet uten å ha greie på det, del 2

Denne gang: Xinomavro Rosé, Thymiopoulos, 210 kr.

Sist gang var jeg ikke så begeistret for Xinomavro’en til Ole Martin Alfsen, men denne Xinomavro-roséen sitter presis der den skal! Den har akkurat den wow-faktoren en xinomavro skal ha, nemlig den dybden, dette litt mer enn hintet av krydder, sopp, oliven og mørkerødmende, moden frukt som en slik rosévin skal ha. Dette er vin med mye, deilig umami! Som i den forrige er her også mye deilig syre, men denne vinen klarer balansen mellom syren og den ganske så komplekse smaksfesten mye bedre. Dette er snob, som vi sier i Stavanger, dette er en dyprosa Xinomavro jeg kommer til å kjøpe igjen. Og igjen. Er den perfekt? Nei, den kunne kanskje vært en smule mer silkemyk i ytterkantene. Det er ikke hundre prosent fingerspissfinesse her, men vi nærmer oss så absolutt. Det er et svermeri av en vin til en fet tohundrelapp.

Funfact for språknerder: xino er gresk for sur, men er også ordet vi buker for å beskrive en tørr vin, og mavro betyr svart, mørk. Xinomavro = en tørr/syrlig, mørk drue.

Jeg har så absolutt ikke fagkunnskap om vin. Likevel, i over femten år har jeg ivrig besøkt min lokale vinbutikk i Nafplio, fått tips og råd og info fra dyktige ansatte. Så jeg har nok smakt, vurdert og drukket mer gresk vin enn de fleste vinanmelderne i Norge. Jeg har ikke de riktige ordene, kan ikke lingoen og påstår på ingen måte at jeg er noen ekspert. Men jeg vet hva jeg liker, og hvorfor jeg liker det. I sommer skal jeg smake meg gjennom de rimeligste, greske hvit- og rosévinene på polet. Direkte rimelige er de ikke, da, her ligger vi som regel på tohundrelappen, minst. Jeg er så glad for at polet tar inn ganske mye gresk vin nå, og at greske viner stadig vinner priser og får anerkjennelse som fortjent.

Sommerserie: Jeg anmelder greske viner fra polet uten å ha greie på det, del 1

I dag: XIN OMA rosé, Ole Martin Alfsen, 200 kr

Jeg har så absolutt ikke fagkunnskap om vin. Likevel, i over femten år har jeg ivrig besøkt min lokale vinbutikk i Nafplio, fått tips og råd og info fra dyktige ansatte. Så jeg har nok smakt, vurdert og drukket mer gresk vin enn de fleste vinanmelderne i Norge. Jeg har ikke de riktige ordene, kan ikke lingoen og påstår på ingen måte at jeg er noen ekspert. Men jeg vet hva jeg liker, og hvorfor jeg liker det. I sommer skal jeg smake meg gjennom de rimeligste, greske hvit- og rosévinene på polet. Direkte rimelige er de ikke, da, her ligger vi som regel på tohundrelappen, minst. Jeg er så glad for at polet tar inn ganske mye gresk vin nå, og at greske viner stadig vinner priser og får anerkjennelse som fortjent.

Navnet, XIN OMA, forteller oss at dette er en rosévin mekket på xinomavro-druen, kjent for sin smak av mørkerøde frukter, oliven, tobakk, krydder, jord… En rødvin basert på xinomavro har mye smak, mye tanniner og syre, men uten å være overveldende. I Hellas er rosévin basert på xinomavro-druen en favoritt, så jeg er glad at polet har tatt inn slike viner.

De greske xinomavro-rosévinene jeg liker har et særpreg, nemlig et hint av fruktig og krydret rødvin som ligger og leker der i bakgrunnen, uten å slåss med friskheten som jeg synes roséviner skal ha. De er knusktørre først, de beste xinomavro-roséene, men ettersmaken er en balansert blanding av lekker, frisk syre og et hint av kick-ass, aromatisk krydder og mørk, moden frukt. XIN OMA er nesten bare syrefrisk, med et lite snev av noe blomstrende inni der et sted. Det er på ingen måte skvip, men det mer mineral-kraft enn hint av krydder- og mørkerød frukt-kraft. I en blindtest hadde jeg nok tenkt hvitvin. Deilig, enkel sommerhvitvin på balkongen, men uten noe særpreg. Synd!

Den kan lagres noen år, da, mulig det utvikler smaken noe?

Neste uke nok en vin basert på denne druen: Rosé de Xinomavro.

Patatosalata me myrodika / Potetsalat med urter

Før jeg og bloggen tar sommerferie skal du få den kanskje aller beste potetsalaten til grillmat. Frisk, sunn, full av urter, skikkelig sommerlig digg!

På den annen side, jeg er egentlig lei av alt det maset om grillmat hver sommer. For ganske mange av oss griller ingen? to? fem? ganger per sommer, så det blir litt/altfor mye tyting om grill i alle kanaler. Derfor så skal du vite at denne salaten er god til spekemat, fiskemat, stekte pølser og det meste annet av kjøtt du ikke griller. Altså, her har jeg fiskeburger til, ferdigkjøpte til og med.

Du trenger ikke bruke de urtene originaloppskriften sier, her er det også smakelig med f.eks gressløk, mynte, basilikum, estragon, kruspersille… alt etter hva som passer til det dere skal spise salaten til og hva du har. I dag har jeg brukt bladpersille og gressløk. Oppskriften kommer forresten fra den kjekke bloggen Mia Kouppa, hvor det er mange gode, greske oppskrifter å finne.

  • ca 1 kg poteter, gjerne nypoteter
  • 3 vårløk, strimlet
  • 0,7 dl hakket bladpersille
  • 0,7 dl hakket dill
  • salt, nykvernet pepper
  • dressing:
  • 0,6 dl olivenolje
  • 0,3 dl ferskpresset sitronsaft
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 1 ts dijonsennep eller annen sterk sennep
  • 1 ts tørket oregano
  • ½ ts revet sitronskall
  • salt, pepper

Skrell potetene og skjær dem i biter. Kok dem møre i saltet vann. Imens har du alt til dressingen i et glass, og rister til du har en jevn emulsjon. Hell vannet av potetene, og la dem dampe seg tørre. Ha dem i en bolle, og tilsett vårløk og urtene samt noen tak med pepperkverna. Hell over så mye av dressingen du vil (alt eller mindre), resten holder seg lenge i kjøleskapet. Bland alt forsiktig, og la gjerne salaten trekke litt før dere spiser.

God sommer!

Nafplio.

Bolonéz me kima kotopoulou ke saltsa yiaourtiou / «Bolognese» med kyllingdeig og yoghurtsaus

Når jeg skal kjøpe kyllingdeig i Nafplio må jeg til kyllingslakteren. Den butikken ligger bare et par hundre meter fra hjemmet mitt, og der har de alt tenkelig kjøtt og kjøttprodukter av kylling. Deigen maler de mens man venter, og den inneholder bryst- og lårkjøtt i den miksen kunden ønsker, jeg pleier be om miso-miso, halvparten av hver eller fifty-fifty, om du vil. Det er kvalitetskyllingdeig, det!

Hundre prosent mamma-mat, skriver de i gastronomos.gr om denne middagen. Barndomshjem-mat, med andre ord, det kan jeg like. En italiener ville ikke kalt dette bolognese, for dette er en mye enklere kjøttstuing, frisk og lett og veldig gresk. Gastronomos foreslår rosévin til maten, og vi føyer oss, selvfølgelig.

  • 500 gram kyllingdeig
  • 0,5 dl olivenolje (eller mindre)
  • 1 løk, grovrevet eller finhakket
  • 0,7 dl tørr hvitvin
  • 2 store, modne tomater, grovrevet eller finhakket
  • 1 ts oregano
  • 1/4 ts muskatnøtt, revet
  • 1/4 ts kanel
  • salt, nykvernet pepper
  • 500 gram pasta, type etter ønske (her har jeg brukt grønnsakspasta)
  • Til yoghurtsausen:
  • 250 gram gresk yoghurt
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • 1 ss olivenolje
  • bittelitt muskatnøtt, revet
  • salt, nykvernet pepper

Fres kyllingdeigen i oljen mens du bryter den opp i biter. Tilsett løken og la alt brunes i 7-8 minutter, mens du rører jevnlig. Hell i vinen og kok i ca 2 minutter til, til alkoholen fordamper. Tilsett tomat, oregano, muskat, kanel, salt og pepper, samt nok vann til å såvidt dekke kjøttet. Kok i ca 20 minutter, til sausen er passe tykk. Smak til med salt og pepper.

Kok pasta etter anvisning på pakken.

Yoghurtsausen kan du gjerne lage i god tid, den blir bare bedre av å stå litt og trekke: Ha alle ingrediensene til yoghurtsausen i en liten bolle, og bland til du har en jevn saus.

Server pastaen i dype tallerkener, hell over bolognese og topp med yoghurtsaus – eller ha yoghurtsausen i en liten bolle slik at alle kan ha så mye de vil på tallerkenen sin.

Til fire

Keik me ksirous karpous i amygdala / Kake med nøtter eller mandler

Appelsin, rosiner og nøtter eller mandler setter smak på denne snarbakte kaken. Du velger selv nøtter, f.eks valnøtter, hasselnøtter, mandler eller cashewnøtter, i dag har jeg brukt mandler. Og vil du, kan du bytte rosinene med grovhakket, mørk sjokolade. Kaken kan serveres som den er, eventuelt med et melisdryss, og om du vil sammen med pisket krem, yoghurt (her med kaneldryss) eller iskrem. Mange valgmuligheter her, altså.

  • 1 dl solsikkeolje eller mild olivenolje
  • 1 egg
  • 1,25 dl sukker (farin eller demerara)
  • 1 dl nypresset appelsinsaft
  • 1 ts natron
  • 1 ss finrevet appelsinskall
  • 1 ss kokosmasse (hvis du har)
  • 250 gram hvetemel
  • 1 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 2 dl finhakkede nøtter/mandler
  • 4 – 5 ss rosiner
  • til formen: litt mykt smør og hvetemel eller bakepapir
  • om du vil: melis til pynt, eventuelt pisket krem, yoghurt eller iskrem

Pisk sammen olje, egg og sukker i en bakebolle. Bland appelsinsaft og natron så natronet løses opp. Hell dette i bakebollen, sammen med appelsinskallet, kokos (ev.), nesten alt melet, bakepulver og vaniljesukker. Bland dette til en jevn, fast røre. Bland nøtter og rosiner med resten av melet, og vend dem inn.

Ha deigen i en godt smurt og melet eller bakepapirkledd liten pipeform eller brødform, og glatt den ut med en skje eller slikkepott. Stek ved 170 grader i 50 – 60 minutter. Sjekk med en pinne om deigen er stivnet. Avkjøl på rist, og pudre med litt melis om du vil. Skjær i skiver med en skarp kniv.

Choriatiki salata me fakes / Landsbysalat med linser

Dette ordet, choriatiki, brukes om flere retter i Hellas. Strengt tatt betyr det at retten er fra landsbyen, altså at det er enkel tradisjonsmat, real bondekost. Google Translate oversetter choriatiki med rustikk, og det er slett ikke så tåpelig. (Og tåpelige oversettelser fra Google Translate er jo hverdagskost.) Gresk salat heter for øvrig ikke gresk salat i Hellas, men nettopp choriatiki salata, og er du på en gresk taverna og ber om μια χωριάτικη – mia choriatiki, får du en gresk salat, du trenger altså ikke engang hive på et salata på slutten der.

Oppskriften jeg gjengir her sto bakpå posen med linser av merket Epilogi mou, det betyr mitt valg om du skulle lure på det. Her gir sylteagurk, oliven og kapers samt fetaost masse smak til salaten, i en blanding som faktisk er temmelig raffinert selv om det ser rustikt ut!

  • 300 gram tørre linser
  • 2 laurbærblad
  • 1 grønnsaksbuljongterning
  • ca 400 gram modne tomater, i biter
  • 2 stilker frisk oregano (bare bladene) eller 1 ts tørket
  • 1 ss kapers
  • 10 kalamataoliven eller andre store, greske, oliven, delt i skiver
  • 3 ss sylteagurk, hakket
  • salt, pepper
  • 100 gram fetaost (mer om du vil)
  • ca 0,5 – 1 dl extra virgin olivenolje
  • tilbehør: brød

Skyll linsene godt i et dørslag, og kok dem i vann tilsatt grønnsaksbuljong og laurbærblad i 20 minutter, eller til de er helt myke. La dem renne godt av seg i et dørslag til de har romtemperatur.

Bland tomater, oregano, kapers, oliven og sylteagurk. Vend dette med linsene og smak til med salt og pepper. Legg i serveringsbolle eller fordel på tallerkner. Topp med staver av fetaosten og la hver og en ringle over så mye eller lite olivenolje de vil. Spis med brød.

Til fire.