Hvit halloumi-pizza med avokado

Min gode, finske venninne, Minna, arbeider med å importere greske matvarer til Finland. Denne pizzaen er en av oppskriftene de har kreert på arbeidsplassen hennes, Gavrielides Foods, for å vise hvordan produktene de markedsfører kan brukes. Det er en original og leken oppskrift som gir en skikkelig deilig pizza. «Denne hvite pizzaen gir et pust av middelhavssol, med varme smaker på tungen», skriver de, om Google Translate har rett.

De lager en vanlig pizzadeig, til én person bruker de en deig 180 gram, mens jeg lager porsjonspizzaer på pitabrød i dag. De bruker også tyrokafteri som de importerer ferdiglaget fra Hellas, men det kan jo ikke du, med mindre du bor i Hellas. Det er imidlertid veldig enkelt å lage denne velkrydrede fetaostdippen selv, bruk gjerne denne oppskriften.

  • per person (eller kanskje to, dette er mektig):
  • 2 pitabrød (ev. 180 gram pizzadeig)
  • 150 gram revet, fast mozzarella (eller bruk gresk kaseri)
  • 100 gram haloumi-ost, smuldret med fingrene
  • 50 gram soltørket tomat
  • 75 gram avokado, i skiver
  • 45 gram tyrokafteri (se over)
  • basilikumblader
  • litt extra virgin olivenolje
  • noen dråper nypresset sitronsaft

Forvarm ovnen til 225 grader, bruk varmluft + undervarme om du har den muligheten på din ovn. Fordel mozzarellaen over pitabunnene, og bak dette i fem minutter. Ta dem ut, og fordel haloumi og soltørket tomat oppå. Bak videre i ca fem minutter, eller til osten har fått litt farge.

Fordel avokado på pizzaene, deretter legger du på små klatter av tyrokafteri. Topp med basilikum og ringle over olivenolje etter smak. Drypp noen få dråper sitron på til slutt.

Til én kjempesulten eller to mer finspiste.

Reklame

Keik portokali / Appelsinkake

Jeg gikk tur her en dag, i Nafplios grønne utkant, og tok bilder (ett av dem ser du nedenfor), blant annet av noen vakre appelsiner. De er i ferd med å modnes nå, og henger de lunt mot sola er de klare til å plukkes. Appelsinbonden kom tilfeldigvis kjørende i den skranglende gårdsbilen sin, og stoppet for dette rare, blonde mennesket som avfotograferte grøden hans. Det synes han tydeligvis var morsomt. Du fotograferer appelsiner, sa han med et glis, før han kjørte videre. Jeg hadde gått litt videre da han kom kjørende tilbake, og rakte meg en pose store, solmodne og fullstendig nyplukkede appelsiner. Jeg ble helt overveldet av lykke.

To av de appelsinene ble til denne kaka, etter en oppskrift av Akis Petretzikis. Han pynter også sin kake med skjesøtt av appelsin.

  • 200 gram sukker
  • 200 gram solsikkeolje
  • 3 egg
  • 1 ts vaniljeessens
  • zest av 2 appelsiner (det oransje av skallet, finrevet)
  • 200 gram nypresset appelsinsaft
  • 1 klype salt
  • 1/4 ts kardemomme
  • 350 gram hvetemel
  • 1 ss bakepulver
  • litt hvetemel og mykt smør til kakeformen, eller et bakepapir
  • litt smeltet sjokolade til pynt, jeg smeltet 50 gram i vannbad

Bruk gjerne håndmikser eller kjøkkenmaskin. Pisk sammen sukker og olje. Når det er jevnt pisker du inn ett og ett egg. Deretter pisker du inn vaniljeessens, zest og appelsinjuice. I en annen bolle rører du sammen saltet, kardemommen og bakepulveret med melet. Så pisker du sammen de våte ingrediensene med de tørre, til du har en jevn miks.

Smør og melstrø en brødform/formkakeform, eller kle den med et fuktet bakepapir. Hell i røren. Bak ved 170 grader med varmluft i 35 – 40 minutter. Sjekk med en tannstikke e.l. at kaken er gjennombakt før du avkjøler den på rist. Til slutt skviser du over litt smeltet sjokolade til pynt.

Variasjon: Erstatt vaniljeessens med mandelessens

TikTok-pasta med feta- og tomatsaus

Denne retten har gått sin seiersgang på TikTok og er ikke gresk – men hallo! Feta er gresk, og bare gresk, tomater, olivenolje, hvitløk og pasta er dagligdagse i det greske kjøkkenet, så denne oppskriften hører såvisst hjemme på bloggen. Og så godt det er! Minimal innsats på kjøkkenet er det også. Det blir nesten ikke bedre.

  • 5 dl cherrytomater eller andre småtomater
  • 3 hvitløkfedd, most eller mortret
  • 2 ss extra virgin olive oil
  • chilliflak og salt
  • 200 gram fetaost (hel blokk)
  • 3 ss frisk timian eller 1 ts tørket
  • 500 gram pasta
  • saft av ca 0,5 sitron
  • frisk basilikum

Sett ovnen på 200 grader. Jeg pleier å dele tomatene i to, men det er visst ikke nødvendig. Bland dem i et ildfast fat med hvitløk og 1 ss olivenolje, salt og chiliflakes etter smak. Husk at også fetaen er salt! Legg fetaosten i midt i fatet, hell over 1 ss olivenolje og dryss timian over det hele. Bak fatet i ovn i 40 – 45 minutter.

Kok pasta etter anvisning på pakken. Ta vare på 1,25 dl pastavann før du siler av resten. Bland pastavannet med tomatene og fetaosten, og smak til, litt etter litt, med sitronsaft til du har en deilig saus. Server med pasta og basilikum.

Til 4

Yoghurt- og kapersdip fra Tinos

Du kan servere denne som den er, med kavring, brødpinner, ferskt brød eller kjeks, men den fungerer også som saus til kylling eller laks, skriver Elena Paravantes på Olive Tomato om denne herlige dippen fra øya Tinos. Eller til pitabrød, legger jeg til. For å rive lune pitabrød opp og dyppe dem i noe godt, det er, om ikke meningen med livet, så ikke langt unna. Originalen bruker dill som urt, men det går helt fint å bruke finhakket bladpersille om du liker det bedre. Godt blir det okke som. Kos dere!

  • 2,5 dl gresk yoghurt
  • 1 ½ ss finhakkede valnøtter
  • 1 ts nypresset sitronsaft
  • 2 ss kapers og noen ekstra til pynt
  • 2 ts extra virgin olivenolje og litt ekstra til pynt
  • nykvernet pepper
  • 1 ts finhakket dill eller bladpersille

Bland alt unntatt urten, og kjør det jevnt i en blender eller med en stavmikser. Rør inn urten. Dekk til og la smakene utvikle seg i minst én time. Sett dippen kaldt om den skal stå mer enn en time, men la den få romtemperatur før servering.

Pynt med ekstra kapers og noen dråper olivenolje.

Ostebutikkdamens gode gogges

I verdens koseligste ostebutikk i Nafplio hadde de her en dag fått inn et parti gogges eller goges (γκόγκες), en tradisjonell pastatype husmødrene i Argolida og Lakonia på Peloponnes har trillet ut på kjøkkenbenken i hundrevis av år. Deigen lages av hvetemel, salt og vann, rulles ut og formes i en slags skjellform i ca lillefingertykkelse, kokes og spises med revet myzithra.

Den blide damen som står bak disken i ostebutikken fortalte at hun pleier å servere gogges’ene med litt ekstra, nemlig med hvitløkssmør, oliven og persille. Da måtte jeg jo bare få hennes oppskrift, og det ble kveldens middag. Deilig, det var både kjæresten og jeg skjønt enige om.

Selv i Hellas er jeg usikker på om gogges selges utenfor Peloponnes? I Norge får du ikke tak i dem, det er iallfall sikkert. Du kan erstatte dem med en litt «massiv» pastatype, som orecchiette eller casarecce, for eksempel. Du kan også lage dem selv, her har dyktige Ivy lagt ut oppskrift og video på engelsk. Myzithra er heller ikke enkel å få kjøpt i i Norge, men her duger en vellagret parmesan riktig så bra.

  • 60 gram meierismør (med salt)
  • 1 ts veldig finhakket bladpersille
  • 1 fedd hvitløk, mortret eller most eller ekstremt finhakket
  • 300 gram gogges (for alternativ, se over)
  • ca 1/2 dl av kokevannet
  • 40 gram nyrevet myzithra (for alternativ, se over)
  • 10 – 15 sorte oliven (fjern stein og del i skiver)
  • 1 neve bladpersille, grovhakket
  • salt, nykvernet pepper

La smøret bli romtemperert, og rør inn hvitløk og persille. Sett det kaldt mens du koker gogges i saltet vann etter anvisning på pakken. Husk å ta vare på litt kokevann før du heller det av. (Gogges’en fra ostebutikken var fryst, men trengte ikke tines først, sa ostebutikkdamen. Den skulle kokes i 15 minutter. Deretter øste jeg opp litt kokevann i en liten bolle, før jeg silte av resten av vannet. Jeg skylte pastaen lynraskt under kaldt vann for å stoppe kokeprosessen.)

Del hvitløkssmøret i to porsjoner, og rør den ene delen ned i den varme gogges’en, slik at den smelter. Tilsett også kokevannet, litt etter litt. Fordel maten på to tallerkner, fordel ost, oliven og persille over, og legg en klatt hvitløkssmør på toppen av hver porsjon. Kvern over pepper.

Til to.

Keik milou me yiaourti / Eplekake med yoghurt

Åhh, eplekake! Det er godt, det, og er det én kake som hører høsten til er det en saftig, krydderduftende eplekake. Namnam! Denne her fant jeg på nettstedet dimoi.gr, som egentlig er et nettsted hvor man kan finne info om alle kommuner i Hellas. Ja, for dimoi betyr kommuner. Men de har matoppskrifter å by på også, ofte knyttet til de enkelte kommunene eller stedene, men eplekake bakes over hele Hellas, så den er ikke stedsspesifikk, sånn sett. Jeg dristet meg til ha noen hakkede valnøtter på smuldredeigen på toppen, de kan du jo bare sløyfe om du vil bake originalkaken.

  • kaken:
  • 130 gram hvetemel
  • 1 ts bakepulver
  • 0,25 ts salt
  • 0,5 ts kanel
  • litt revet muskatnøtt
  • 55 gram meierismør (ved romtemperatur)
  • 100 gram sukker
  • 1 egg
  • ½ ts vaniljeekstrakt
  • 100 gram gresk yoghurt
  • 1,5 – 2 epler, skrelt, i smale båter
  • melis, til servering
  • toppingen:
  • 65 gram hvetemel
  • 55 gram brunt sukker
  • 1 strøken ts kanel
  • 1 klype salt
  • 40 gram kaldt meierismør
  • 60 gram valnøtter, grovhakkede (kan sløyfes)

Begynn med toppingen: Bland mel, brunt sukker, kanel og salt i en bolle. Gni inn smøret til du har en smuldrete deig, det er enklest å gjøre det med hendene. Sett deigen kaldt mens du lager kaken.

Kaken: I en bolle blander du mel, bakepulver, salt, kanel og muskatnøtt. I en annen bolle, pisk smøret med mikser i ett minutt til det er lyst og luftig. Tilsett sukkeret og pisk i ytterligere ett minutt. Tilsett så egg og vaniljeekstrakt og pisk i et halvt minutt til. Til slutt pisker du yoghurten inn i enda et halvminutt, til alt er luftig.

Tilsett melblandingen og bland forsiktig med en slikkepott e.l., men ikke mer enn at alt akkurat er blandet ihop. Hell kakeblandingen i en smurt og melet form med Ø 18 – 20 cm (- eller kle formen med bakepapir). Press eplebåtene inn i deigen, så mange du får plass til. Dryss over toppingen, fordel ev. valnøttene over, og trykk toppingen forsiktig ned, slik at kaken ikke faller fra hverandre når den er ferdig.

Stek kaken i en forvarmet ovn, ved 180 i 45-50 minutter, til den hever og blir gyllen. Avkjøl den på rist i 10-15 minutter og løsne den forsiktig fra formen. Når den er mer avkjølt sikter du litt melis over.

Pandzarosalata me manouri / Rødbetesalat med ost

Greske oster er ikke lette å finne i Norge. Ja, foruten feta da, og halloumi, som er gresk-kypriotisk. Nå har jo Senterpartiet kjempet for at vi helst skal spise bare norske oster, men jeg vet ikke hvor mye det betyr. Kanskje er det heller ikke etterspørsel etter greske oster. Jeg tror nordmenn flest har smakt svært få greske oster, det hadde iallfall jeg i de årene jeg bare var i Hellas på ferie. Nå som jeg har oppdaget ostebutikkenes mangfold og gode service, og vet at de med glede gir smaksprøver, har jeg blitt begeistret for mange oster jeg skulle ønske var lett tilgjengelige i Norge. Manouri, for eksempel, med sin melkete, lett syrlige, litt nøttete smak. Den lages av et biprodukt man sitter igjen med etter å ha laget fetaost, nemlig myse av saue- og geitemelk. Osten er kremete, samtidig halvfast, og jeg tror ikke vi har noe lignende. Men noe må du jo erstatte denne oppskriftens manouri med, og det finnes gode alternativ, bare ikke en tvilling.

Feta, for eksempel, er saltere enn manouri, og de variantene vi får kjøpt i Norge er også fastere. Skjærer du fetaen i terninger og legger dem i kaldt vann en stund nærmer vi oss litt, da blir den litt mindre salt og vil passe helt strålende i denne salaten.

Hvit geitost er også godt til, og kanskje den som er nærmest i smak, selv om den faste, hvite geitosten er for fast og den myke for myk. Manouriens konstistens tror jeg ikke vi finner i hvit geitost i Norge.

Et annet forslag er mascarpone, den er mye mer kremete enn manouri, men smaken er fin til denne salaten. Verken mascarpone eller den kremete geitosten kan stekes, slik som manourien i denne oppskriften skal, men det kan du uansett sløyfe uten at det er noen katastrofe.

Manouri, akkurat som feta, er PDO-beskyttet, dvs de kun kan lages i Hellas. Men at det burde vært importert manouri til norske ostedisker, det er helt sikkert!

  • 2 – 3 små rødbeter, ca 300 gram totalt
  • 2 tomater, i biter
  • ca 10 cm agurk, i terninger
  • 1/4 rødløk, i strimler
  • 2 ss bladpersille, hakket
  • 1 ss basilikum eller gressløk, hakket
  • 1 liten hvitløkskløft, most eller mortret
  • 2 ss extra virgin olivenolje + en klunk til steking
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 75 – 100 gram manouri (se over for alternative oster), i terninger
  • salt, pepper
  • tilbehør: brød eller pitabrød

Ha rødbetene i en gryte og dekk med vann. Kok dem møre under lokk, det tar ca 20 – 25 minutter. Hell av det kokende vannet og fyll på med masse kaldt vann, gjerne i flere omganger. Når rødbetene er kalde er det enkelt å fjerne skallet. Deretter skjærer du dem i terninger. Husk at rødbeter setter farge på alt de kommer i nærheten av, engangshansker og forkle er ingen dum idé her.

Bland rødbetene med tomat, agurk, rødløk og urter. Rist sammen hvitløk, olje, eddik og litt salt og pepper. Bland det med salaten. La den stå og trekke mens du steker osten raskt i litt olje. Legg på osteterningene og spis med brødskiver eller pitabrød.

Til to som f.eks lunsj.

Horta pandzariou / Kokte rødbeteblader

Horta er noe av det greskeste jeg vet om, en samlebetegnelse over ulike typer blader som kokes helt møre og spises med olje, eddik eller sitronsaft og salt. Det er blader som ellers ville blitt kastet eller ignorert, som rødbetebladene vi bruker her, eller f.eks nysprungne løvetannblader.

Så finner du rødbeter med bladverket på, og bladene ser friske og grønne ut, så benytt sjansen. Rødbetene har du kanskje allerede en foretrukken tilberedelsesmåte for, men hvis ikke blir de aller best bakte, synes jeg, og bak stilkene også!

Bladene klipper du av og legger dem i vann i en halvtimes tid, og så skyller du dem godt i en sil. Skyll en neve blader om gangen og legg dem i en gryte etter hvert som de er helt rene. Fyll rent vann i kjelen så bladene er godt dekket, og kok dem i et kvarter. La kokevannet renne av i en sil.

Horta spises som regel romtemperert, ringle over litt extra virgin olivenolje og litt flaksalt, bland godt, og la hver og en skvise over så mye sitron eller dryppe over så mye eddik som de vil!

Horta er selvskreven på mezedesbordet, og deilig til fisk. Her er den i selskap med en nydelig røykelaks fraktet til Hellas helt fra Janas Fiskerøykeri i Stavanger. Vi skal også ha poteter til, de kokes først i terninger, deretter brunes de i olivenolje før de krydres med hvitløk, salt og pepper.

Yiaourti me anana / Yoghurt med ananas

Synes du ananas på pizza er djevelens verk? Men det er det altså ikke, det er en grekers verk. Sotiros «Sam» Panopoulos het en mann fra Peloponnes, født i landsbyen Vourvoura i 1934. Tjue år senere flyttet han til Canada og åpnet restaurant, og der skapte han den første ananas-pizzaen, nærmest som et eksperiment. Hawaii-pizza døpte han den, oppkalt etter varemerket på boksen med ananas. Så verken djevelen eller noen fra Hawaii kan beskyldes for denne, i mine øyne, merkverdigheten av en pizza, men en greker født sju mil fra mitt kjære Nafplio.

Men det blir ikke oppskrift på slik pizza, det blir en supergod og frisk dessert med ananas og yoghurt fra I cook Greek. Mye bedre enn hawaiipizza! Jeg fikk ikke tak i hel, fersk ananas, men jeg kjøpte et beger fersk ananas i biter, og det fungerte flott.

  • 50 gram demerarasukker
  • 10 gram friske mynteblader
  • saft og finrevet skall av 1/2 lime
  • 1/2 fersk ananas eller tilsvarende, i biter
  • 250 gram gresk yoghurt

Pisk brunt sukker med myntebladene i en morter. Bland ananasterningene med myntesukkeret og limesaften og -skallet. La blandingen stå i kjøleskapet for å marinere i en halvtime, da løses også sukkeret opp. Ha yoghurten i en fin skål eller fordel den i fire glass. Dekk den med de marinerte ananasbitene og server.

Til 4

Rolakia me zabon ke tiri / Ruller med skinke og ost

Rolakia eller flogeres står rett som det er på menyene til tavernaene her i Nafplio, og rett som det er bestiller vi det, sammen med andre mezedes. Den enkleste varianten er med ost, eventuelt ost og skinke, og den lager jeg hjemme også, om vi har lyst på noe snarlaget kvess. Men isteden for å lage flere små lager jeg én stor. Det er så enkelt at du ikke trenger detaljert oppskrift:

Bruk ferdigkjøpt filodeig. Den liker seg ikke hvis den får mye luft på seg, så vri opp et kjøkkenhåndkle i vann og dekk filodeigen med det.

Bruk en liten, rund kakeform og kle den med et bakepapir du har fuktet i vann. Ta ut et flak filodeig på bakebordet, og dekk halvparten (se bilde nederst) med ett lag kokt skinke og et tynt lag revet, smaksrik ost. Dryss over noen hakkede blader bladpersille og kvern over litt pepper. Rull sammen, og legg det i formen (se bilde t.h. under). Fortsett til du har laget så stor «pai» som du vil og formen er full. Min lille form her er full etter to ruller. Pensle smeltet smør oppå, dryss over ost. Bak dette over midten i ovnen ved 180 grader i 20 minutter. Spis mens det er varmt, her har vi tomatsalat og oliven til.

De filodeigflakene du ikke bruker kan du dekke godt til med plast og oppbevare ganske lenge i kjøleskapet.