Kykeon, en drikk fra antikken

Kykeon er en gresk drikk med røtter helt tilbake til antikken, kanskje ennå lengre tilbake. Ordet kommer fra fra kykao / κυκάω, som betyr å blande eller mikse. Drikken fantes i mange varianter, men hovedingrediensene var bygg og vann. Oppi der kunne de tilsette urter, vin og honning, og i enkelte tilfeller revet ost. (Jeg elsker ost, men akkurat her sier jeg nei takk.)

Kykeon kunne drikkes til frokost, gjerne sammen et stykke brød dyppet i vin, fiken og oliven. Eller de drakk den omtrent som vi ville tatt en brus i dag. Men i motsetning til hva vi vet om brus, mente de gamle grekerne at deres kykeon var sunn og gjorde kroppen godt. Det er også mulig at drikken noen ganger innehold hallusinerende stoffer som gjorde folk godt på en snurr, og vinen hjalp jo også til med dette. Å bli påvirket eller beruset var ofte en del av religiøse fester, og sett på som en link til gudene – akkurat som ølet tidvis var i vårt gamle bondesamfunn. Særlig når Demeter – gudinnen for bl.a. korn og avling – ble feiret, var kykeon et sentralt element. Hennes emblem var valmuen, den vokser blant byggkorn.

Vi drikker kanskje ikke så mye byggrynsvann i Norge, men engelskmennene nyter gjerne sitt barley water, og noen tror det senker kolesterolet og fjerner arterieblokkeringer. Om det er undersøkt vitenskapelig vet jeg ikke, så ta det med en klype salt.

Kykeon-oppskriften nedenfor er uten både vin og ost. Byggrynene kan du bruke til en middag, f.eks. denne med pesto og reker.

  • 1 dl byggryn
  • 1,5 liter vann
  • nypresset saft av 1/2 sitron
  • 4 ss honning (flytende og gjerne gresk)
  • en neve mynteblader uten stilker

Kok byggrynet i vann til de er møre, det tar 20 – 25 minutter. La lokket ligget delvis over gryten, slik at noe damp slipper ut (ellers koker det over). Sil av vannet, du skal nå ha ca 1 liter av det.

Ha kokevannet tilbake i gryta, og bland inn sitronsaft og honning, kok opp. Smak gjerne til, kanskje vil du ha mer syre eller søtt. Trekk gryten fra platen og rør inn myntebladene. La dem trekke til vannet når romtemperatur, og drikk, eller sett det i kjøleskapet.

Makaronia me kima / Pasta med kjøttdeig (og litt etymologi)

Makaroni høres italiensk ut, ikke sant! Iallfall har jeg alltid tenkt det. Så når grekerne lager «makaronada» eller «makaronia», dvs flere ulike retter med makaroni eller annen pasta, har jeg trodd de fikk navnet, og kanskje retten, fra Italia. Mange retter reiser over landegrensene, og har gjort det i tusenvis av år, så ikke noe spesielt med det.

Så feil kan man altså ta. I sin utmerkede bok, 1000 ords historie, skriver Per Holck at ordet makaroni kommer fra det greske ordet makaroneia, som var en risrett servert i forbindelse med begravelser. Gudinnen Makaria er opphavet, hun var dødsgudinne for salighet og datter av Hades, han som bodde i underverdenen. I gresk-bysantinske områder ble navnet overført til også annen mat, først og fremst pasta. Gudinnen har ikke bare gitt navnet til pasta, men også til melomakarona (melo = honning), kakene som grekerne koser seg med til jul.

Det ligger flere makaronia-retter på bloggen, f.eks:

Nå er det tid for nok en gresk makaroni-rett, denne gang med kjøttdeig. Det er en «politiki»-oppskrift, altså inspirert av grekerne som i tidligere tider bodde i Tyrkia, og det avspeiles i krydderne som skal oppi. Oppskriften fant jeg på iefimerida.gr.

Vinen (kjøpt i Hellas) som jeg bruker både i kjøttstuingen og til maten skal også få et par ord her. Prinsesse Kyniska var fra Sparta på Peloponnes, og den første kvinne i historien til å vinne Olympiaden! Det gjorde hun helt tilbake 396 – og igjen i 392 fvt. – i hestekappløp. Og siden jeg vet at det par av dere (minst) er like etymologi-interesserte som meg så skal dere få litt mer av det: Navnet Kyniska betyr hundevalp, og har, via filosofiske omveier, gitt oss vårt ord kynisk.

  • 4 ss olivenolje
  • 600 gram karbonadedeig
  • 2 løk, grovhakket
  • 2 gulrøtter, revne
  • 1 fedd hvitløk, finhakket
  • 1 klype spisskummen
  • 1 ts tomatpuré
  • 1 klype sukker
  • 1,5 dl rødvin
  • 1 klype allehånde
  • 1 kanelstang
  • 2 laurbærblad
  • 3-4 stengler bladpersille, hakket
  • 1 boks knuste hermetiske tomater
  • salt og nykvernet pepper
  • 1 pakke spaghetti (500 gram)
  • revet ost til servering, f.eks lagret mizithra i Hellas, parmesan i Norge
  • litt mer persille eller litt frisk basilikum til pynt

Ha 2 ss olivenolje i en dyp stekepanne og tilsett karbonadedeigen. Bryt den opp i småbiter mens du steker, det er viktig at den blir finkornet og godt brunet. Stek den gjerne i to omganger, da er det enklere. Ha all det ferdigstekte kjøttet i en bolle.
Tilsett resten av olivenoljen i samme panne og surr løk, hvitløk og gulrot til det er mykt. Tilsett spisskummen, tomatpuré og sukker og stek i 1-2 minutter til.
Ha kjøttet tilbake i pannen og rør det godt sammen. Hell i vinen og kok den inn. Tilsett resten av krydderne og tomatene, samt så mye vann som er nødvendig for å akkurat dekke ingrediensene.
Kok i minst en time, men gjerne i to timer om du har tid. Juster med vann og med/uten lokk for å få passe konsistens på sausen. Smak til med salt og pepper.
Kok pastaen i henhold til pakken. Fordel pasta på tallerkner og dryss over litt ost. Fordel kjøttsaus over, og dryss på litt mer ost. Pynt med bladpersille eller basilikum.

Til 4 – 5

Sokolatenio keik me yiaourti / Sjokoladekake med yoghurt

Sjokoladekake med yoghurt er ikke akkurat en gjenganger på kakebordene her i Norge, men i yoghurtlandet Hellas er det helt naturlig. Yoghurten gir en egen friskhet til kaken, og den blir enda litt mer framtredende om du reduserer sukkermengden litt. Oppskriften kommer fra Dodoni, gresk produsent av melkeprodukter, og vil du ikke pynte med mynteblader kan du sløyfe det, for det gjorde de. Men mynte, sammen med all den sjokoladen, er nydelig!

Grekerkjæresten elsker slike kaker som dette, i Hellas går de under navnet pastá. De kan kjøpes hele eller i kakestykker på bakeriene, og sammen med en sterk kopp gresk kaffe gir de en skikkelig eneregiboost av kropp og sjel.

  • kakebunn:
  • 220 gram meierismør uten salt
  • 40 gram kakao
  • ½ ts salt
  • 2 dl sterk kaffe
  • 260 gram hvetemel
  • 350 (jeg brukte 250) gram sukker
  • 1 ½ ts natron
  • 2 egg
  • 100 gram gresk yoghurt naturell
  • 1 ts vaniljesukker
  • 70 gram mørk kokesjokolade, grovhakket
  • litt smør og kakao til formen
  • krem:
  • 150 gram mørk kokesjokolade,hakket
  • 200 gram gresk yoghurt naturell (romtemperert)
  • 1 ts vaniljesukker
  • noen mynteblader


Smelt smør, kakao, salt og kaffe i en gryte. Rør til det er jevnt, ta platen av varmen og la det bli romtemperert. Bland mel, sukker og natron i en bolle eller en mikser. Tilsett smørblandingen i to omganger, rør jevnt. Tilsett eggene, ett etter ett, og bland godt etter hver gang. Bland inn yoghurt og vaniljesukker. Vend inn kokesjokoladen.

Smør en kakeform på ca 22 cm i diameter og dryss over litt kakao. Hell røren oppi. Stek kaken i en forvarmet ovn, ved 180 grader, i 45-50 minutter. Sjekk med en tannstikke e.l. om den er gjennomstekt. La kaken avkjøles i 15 minutter før du tar den ut av formen og legger den på en rist. Avkjøl helt, det tar fort to, tre timer.

Lag kremen: Smelt sjokoladen i et vannbad på svak varme, og pass på at vanndampen ikke kommer oppi sjokoladebollen. Bland den med yoghurt og vaniljesukker. Bland godt til du har en glatt og tykk krem. Fordel den jevnt på kaken og pynt med mynteblader. Skal dere ikke spise kaken i de nærmeste timene, kan du vente med pynten til kaken skal serveres.

Pikantiki krema tiriou / Pikant ostekrem

Her er en ny variant av tyrokafteri som jeg bruker på kjeks eller brød. Den har mye gullgod smak, og du justerer hvor sterk den skal være ved å tilsette så mye eller lite tabasco du vil. Og mer enn det hadde jeg ikke tenkt å skrive denne gangen 😃

  • 100 gram fetaost
  • 50 gram myzithra eller parmesan, finrevet
  • en melkeskvett
  • 1/3 søtpaprika, finhakket
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • 1 ts tabasco (ca)
  • tilbehør: brød eller kjeks og gjerne litt ruccola eller annen salat

Mos sammen ostene, og tilsett nok melk til at det blir kremete. Rør inn paprika og hvitløk. Smak til med tabasco. Oppbevar ostekremen i tett boks i kjøleskapet, der holder den seg i flere dager.

Gemistos bakaliaros / Fylt torsk

Torsk kjøper jeg fryst i Hellas for jeg har ikke noe annet valg. Det ligger en velfylt fiskehandler like i nærheten av leiligheten min i Nafplio, og eieren der selger ene og alene fryst fisk og skalldyr, alt i prima kvalitet. Mesteparten selges i løsvekt, og det han ikke har i diskene sine kan han ofte skaffe på få dagers varsel. Jeg elsker sånne kjøpmenn!

Denne retten, hentet fra den greske matbloggen Mrs Soupe, bruker fryst torskefilet, men det er selvsagt ingenting i veien for å bruke en sprellende fersk fisk. Ikke trenger det være torsk heller. Men i dag har jeg fulgt oppskriften til punkt og prikke, bortsett fra at jeg har doblet mengden ost. Tomatene mine lå ikke i olje, men bruker du det, kan du godt erstatte oppskriftens olivenolje med oljen fra tomatene dine.

Siden ovnen likevel skulle brukes, ble det Poteter i matpapir til fisken. Og en grønn, frisk og sprø salat av hjertesalat og vårløk.

  • 4 torskefileter (gjerne fryste)
  • 10-15 soltørkede tomater, grovhakket
  • 2 ss kremost eller most feta
  • 1 fedd hvitløk, knust/mortret
  • 1 ss olivenolje
  • røkt paprika, salt, pepper

Tin fisken. Del eventuelt filetene i to, slik at du har åtte stykker, og krydre dem med salt og pepper. Bland de soltørkede tomatene med ost, hvitløk og olivenolje, og smak til med røkt paprika, salt og pepper. Fordel blandingen på halvparten av filetene, dekk med de resterende filetene. Er det litt fyll igjen kan du legge en klatt oppå de øverste fiskefiletene. Legg fiskene på smurt eller bakepapirkledd ildfast fat. Bak maten på 200 grader i 20 – 25 minutter, til fisken er ferdig.

Til to

Padzaria me skordo / Rødbeter med hvitløk

Dette er en lekker liten mezé, men du kan også bruke den som tilbehør til f.eks. hvit fisk. Ikke la deg skremme av mengden hvitløk, den blir mild og god når den er bakt. Litt fetaost er godt til, feta og rødbete er veldig gode venner.

Lar du deg skremme av røde hender, bruk hansker! Det er ikke så enkelt å vaske bort rødbetsaft, hverken fra hender, klær og enkelte overflater, så behandle dem med forsiktighet. Hvis du ikke har spist såpass store mengder med rødbete før, er det også på sin plass å fortelle at urinen kan bli ganske rød etterpå. Men det er helt naturlig og helt ufarlig, og ikke noe å bry seg om.

Håper jeg ikke har skremt deg nå, for retten er så absolutt verd litt påpasselighet – og når en kløne som jeg klarer det uten å sette flekker, gjør nok du også det!

  • 2 – 3 rødbeter med skall, avhengig av størrelse
  • 2 – 3 store hvitløkfedd, med skall
  • noen valnøtter til pynt
  • litt mynte, bladpersille eller dill, hakket
  • 2 ss ekstra jomfru olivenolje
  • 2 ts hvitvinseddik
  • flaksalt

Vask rødbetene og del dem i to fra rot til stilkfeste. Smør et ildfast fat med olivenolje (eller bruk bakepapir), og legg i rødbetene med snittflaten ned. Fordel hvitløkfeddene, med skall på, mellom rødbetene. Ringle litt olje over. Bak dette nede i ovnen på 220 grader til rødbetene er helt møre. Det tar omlag 30 – 60 minutter, avhengig av størrelse. Test med en skarp kniv, det skal kjennes som ferdigkokte poteter. Rist valnøttene i en tørr stekepanne.

La rødbetene kjøle seg ned litt, og skrell dem. Del dem i mindre biter og legg dem i et serveringsfat eller -bolle. Skvis hvitløken fra skallet, og bland med urtebladene, olivenolje og eddik. Bland dressing med rødbetene, og dryss over valnøtter og flaksalt.

Sommervisitt i mitt Nafplio

Så ble det endelig Hellas igjen! To uker i juli, for å treffe kjæreste og gode venner, for å bo i leiligheten min igjen, og for å endelig kjenne på følelsen av å være i mitt andre hjem, Nafplio. Det ble noen så utrolig herlige dager, i gamlebyen, i parker og på strender, på utekafeer og tavernaer, over kaffe, vin, fisk og de deiligste grønnsaksretter. Som jeg har savnet alt dette! Det var også godt å se at i byen min gikk livet sin vante gang, selv med munnbind og håndsprit, og det var spennende å besøke nyåpnede steder.

Jeg deler noen bilder med dere, fra min korte, men nydelige Nafplio-ferie.

Fra gamlebyen i Nafplio, Platia Trion Navachon.
Gamlebyen i Nafplio, bougainvillea i Amalias-gaten.
Fine selv på bakken!
Et kunstprosjekt ved Agios Georgios-kirken i gamlebyen
Fra ferskvaremarkedet, som frister med sin fargerike overflod hver onsdag og lørdag.
En vindfull dag på bystranden Arvanitia.
Karathona-stranden en fredelig kveldsstund.
En ny taverna i Nafplio, Espero, serverte én av så mange deilige middager.
Kvelden faller på, og lysene tennes på Palamidi-borgen. Bildet er tatt fra den nye stilige takbaren/takrestauranten på Liberty Hotel ved Endekati (info for lokalkjente der, altså).
Bourtzis silhuett i solnedgang. (Bedre enn elg.)
Med kjæresten på Plektiro i gamlebyen, hvor vi drikker vin og nyter livet (og gjensynet).

Jeg avslutter med tre matbilder. (Jeg tok selvfølgelig mange flere, men tenker at dere synes det er mer enn nok med tre!) På det første nyter vi rødbeter, skordalia og marinerte sardiner, deretter følger et par bilder med varianter av nygrillet fisk.

Jeg vet at reise over landegrensene har vært, og er, omstridt. Jeg hadde ikke reist uten å være fullvaksinert, men jeg tenker det får være opp til hver enkelt, bare man følger lover, regler og anbefalinger både i landet man er i og når man kommer hjem til Norge. Håper alle har hatt en fin sommer, enten dere var her eller der!

Om et par uker blir det et mindre kontroversielt tema, nemlig høstens første oppskrift.

Kylling som mekrer

Oh lykke, her en dag så jeg tilfeldigvis at de hadde geitemelk (på gresk: gala katsikas) på min lokale Meny. Den havnet i kurven min, sammen med en fast, hvit geitost og andre ingredienser jeg bruker i Hellas når jeg lager denne kyllingretten. Altså, den sausen… Deilig, simpelthen! Skulle du ikke få tak i geitemelk, bruk vanlig helmelk, forskjellen er ikke stor, om jeg skal være helt ærlig. Tilbehøret mitt er for øvrig vanligvis en grønn salat.

De søte, greske geitene gir oss ikke bare melk, de er et yndet fotomotiv (for meg, iallfall), og de finnes praktisk talt over alt. I følge en studie av Eurostat har ingen EU-land flere geiter enn Hellas, hele 3.625.000 av dem mekrer kalimera hver morgen! Det er én million flere enn landet på andre plass, Spania. Geitene tas godt vare på av gjetere, som følger dem hele dagen mens de (geitene, ikke gjeterne) spiser urter, blomster og andre vekster som gir den nydelige og uforlignelige smaken til greske oster laget av geitemelk.

Og med denne oden til greske geiter tar bloggen sommerferie. Ønsker hver især en lykkelig tid, så ses vi til høsten!

  • 2 kyllingfileter
  • olivenolje eller solsikkeolje til steking
  • 1 hvitløkfedd, most eller mortret
  • 1 ts timian eller selleriblader (tørket)
  • 1 ts oregano (tørket)
  • 3 – 4 soltørkede tomater i småbiter
  • 1,5 dl geitemelk
  • 1 ts maizena
  • 0,5 dl kyllingbuljong
  • 0,5 dl revet, fast hvit geitost
  • salt, pepper
  • til pynt: fersk timian eller basilikum samt litt mer hvit geitost
  • tilbehør: nykokt pasta til 2 og (f.eks) grønn salat

Stek kyllingfiletene i oljen til de får farge, mens du salter og peprer dem. Tilsett hvitløk, deretter de tørkede urtene, soltørket tomat, geitemelk iblandet maizena og kyllingbuljong. La dette trekke under lokk til kyllingen er ferdig. Rør inn geitosten og la den smelte inn i sausen. Blir sausen for tykk kan du tilsette mer geitemelk eller vann. Smak til med salt og pepper (du trenger neppe mer salt).

Server med nykokt pasta, drysset med litt geitost, og pynt med urten.

Til to

Bakt fisk og blomkål med yoghurt

Jeg skulle gjerne hatt flere fiskeoppskrifter på bloggen, men grekerne serverer som regel fisk uten for mange fiksfakserier. Så da jeg fant denne oppskriften hos den greske yoghurtprodusenten Fage, måtte den testes ut. Det ble så bra at jeg deler med dere. I originaloppskriften er det grønne bønner til, her bruker jeg erter. 

  • 1 blomkål, kun bukettene
  • 2 laurbærblad
  • 200 gram gresk yoghurt
  • 40 gram revet, skarp ost, f.eks parmesan
  • 4 fiskefileter, uten ben, av hyse, torsk e.l.
  • 1 ts malt koriander
  • 0,5 ts paprika
  • 4 stilker småtomater
  • 325 gram ferske, grønne bønner (eller fryste erter, tint i varmt vann fra springen)
  • 1 ss olivenolje
  • 2 fedd hvitløk, knust
  • noen basilikumblader
  • salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader. Kok blomkålbukettene i seks minutter i vann tilsatt laurbærblad og litt salt. Hell av vann og laurbærblad, mos blomkålen grovt mens du blander den med yoghurt samt nesten all parmesanen (hold av 1 ss). Smak til med salt og pepper.

Legg fisken i ett lag i et ildfast fat, gjerne dekket med bakepapir. Har fisken skinn skal den siden legges ned. Gni inn fisken med koriander, paprika og salt og pepper. Fordel blomkålblandingen oppå fiskefiletene. Dryss over resten av parmesanen. Fordel tomatene i fatet. Bak i 15 – 18 minutter, til fisken er klar og toppingen har fått litt farge.

Ha olivenoljen i en gryte. Tilsett bønnene (ertene), og stek i 4 – 5 minutter til bønnene er nesten klare (ertene trenger bare varmes opp i oljen). Tilsett hvitløk og litt salt og stek videre i ett minutt. Rør inn basilikum.

Til fire

Zele fraoulas me glyko yiaourtiou / Jordbærgele med søt yoghurtpudding

Frisk, sunn og deilig, det er denne desserten, som er vårlig i Hellas og sommerlig i Norge, iallfall hvis vi skal bruke lokale jordbær. Og det skal vi vel! Oppskriften kommer fra Syntages tis Aspas som betyr Aspas Oppskrifter. Hun lager desserten i en stor bolle, jeg har laget koronavennlige porsjonsskåler og økt jordbærmengden noe. For jordbær er jo så godt!

Arbeidstiden denne desserten tar, er ikke mye å snakke om, men det går en del tid mellom hver arbeidsoperasjon. Derfor kan du med fordel lage retten dagen før den skal spises – i det minste kan yoghurtpuddingen gjerne lages dagen før. Vil du gjøre det litt enklere, lag jordbærgele som anvist, og server med noen skjeer sammenrørt yoghurt og honning.

  • yoghurtpudding:
  • 250 gram gresk yoghurt
  • 30 gram gresk / flytende honning
  • 2 gelatinblader
  • ca 2 ss kokende vann
  • jordbærgele:
  • 3 gelatinblader
  • 400 gram friske, moste jordbær, bruk gjerne stavmikser
  • ca 2 ss sukker, smak til
  • 100 gram jordbær delt i biter
  • pynt: 4 jordbær, samt mynte- eller sitronmelisseblad

Yoghurtpudding: Bløtgjør gelatinbladene ved å legge dem i en bolle med kaldt vann i 5 – 7 minutter. Klem av vannet. Legg gelatinbladene i en tom bolle og hell over det kokende vannet, pass på at geleen løser seg opp. Bland yoghurten med honning og pisk ca 1/3 av dette med den smeltede gelatinen. Bruk gjerne en finmasket tesil (e.l.) om du er red for geléklumper, og sil dette inn i resten av yoghurten. Fordel puddingen i fire dessertglass. Sett tildekket i kjøleskap til det er stivnet.

Jordbærgelé: Bløtgjør gelatinbladene ved å legge dem i en bolle med kaldt vann i 5 – 7 minutter. Hell i mellomtiden ca 1/3 av de moste jordbærene sammen med sukkeret i en kjele og varm forsiktig opp til kokepunktet, mens du rører ut sukkeret. Ta gryten av varmen og tilsett gelatinbladene, som du har skvist vannet fra. Rør til de er smeltet inn i jordbærmiksen, og tilsett resten jordbærmosen.

La jordbærgeleen stå i kjøleskapet til den såvidt begynner å stivne, sjekk ofte! Rør deretter inn de oppdelte jordbærene, og fordel jordbærgeleen over puddingen. La maten stå tildekket i kjøleskapet i minst fire timer. Pynt med jordbær og urteblad like før dere skal spise.

Til fire.