Category Archives: Vegetar

Graten me brokkolo ke tyria / Grateng med brokkoli og oster

Grateng er en vanlig måte å variere grønnsaksspisingen på i Hellas, og det faktum at jeg bruker brokkoli her er tilfeldig, du kan bruke det meste av grønnsaker som kan forvelles/varmebehandles. I tillegg er det masse ost oppi, så her forenes to av grekernes yndlingsingredienser – grønnsaker og ost. Du får neppe tak i greske oster, så jeg har gitt forslag til oster du kan kjøpe i Norge, men velg gjerne de ostene du liker best.

Du kan spise dette som en lunsj, sammen med brød, eller supplere med fisk eller kjøtt og ha maten til middag. Oppskriften er skapt av kokken Ilias Mamalakis.

  • 0,5 kg brokkoli, i små buketter med stilker
  • 1,5 ss smør
  • 1,5 ss hvetemel
  • 0,5 l melk
  • 100 gram revet kaseri, pecorino romano eller østavind
  • 100 gram revet graviera, gruyere eller cheddar
  • 1 liten klype muskatnøtt
  • salt, pepper
  • litt smør eller olje til formen

Forvell brokkoli i ett minutt i saltet vann. Sil vekk vannet og la brokkolien dampe seg tørr.

Lag en hvit saus ved å smelte smøret til det skummer og pisk inn melet. Stek, mens du rører, i et par minutter på middels varme. Hell i melken, litt etter litt, mens du pisker hele tiden. Kok sausen i to, tre minutter på svak varme. Rør inn osten, la den smelte, og smak til med muskatnøtt, salt og pepper.

Smør en stor form eller tre porsjonsformer med smør eller olje. Fordel brokkolien i et jevnt lag, og hell over sausen. Bak på 180 grader i 30 minutter, midt i ovnen. Spises nystekt eller lun.

Til tre

Domatosalata me chaloumi / Tomatsalat med haloumi

Frisk salat med nystekt haloumiost, det er en suveren kombinasjon! Spis det som mezé, som forrett, eller som lunsj sammen med brød. Men spis den nylaget, haloumi blir fort gummiaktig når den er kald. På bildet ser du halvparten av mengden som oppskriften under gir.

  • 1/2 rødløk, i tynne skiver
  • 1 pakke / omlag 400 gram små tomater, delt i to eller fire avhengig av størrelsen
  • 1 pose ruccula eller babyspinat
  • 1 neve mynteblader, grovhakket
  • 1 + 2 ss olivenolje
  • 1 lite hvitløkfedd, most eller mortret
  • 400 gram haloumi, skåret i terninger
  • flaksalt, nykvernet pepper

Legg rødløkstrimlene i rikelig med iskaldt vann. Bland tomater, ruccula/spinat og mynteblader med 1 ss olivenolje iblandet hvitløkfeddet og et liiite dryss salt og pepper. Deretter blander du osteterningene med 2 ss olivenolje samt litt pepper. Ha dette i ett lag i et ildfast fat e.l., og sett det under grillen i stekeovnen til terningene begynner å få litt farge. Pass på, det går fort!

Hell vannet av rødløken og bland med salaten. Fordel haloumien oppå, og kos dere med maten!

Pites / Pitabrød (stekt i panne)

Det finnes en pitabrødoppskrift fra bloggens barndom her, men de skal stekes i ovn. Disse steker du lynraskt på pannen, og de er den typen pitabrød som ofte serveres til souvlaki. Pitaene er best nystekte, men har jeg noen til overs fryser jeg dem og bruker dem som lettvinte pizzabunner en annen gang. Oppskriften fant jeg hos den greske kjendiskokken Akis Petretzikis.

  • 1,6 dl fingervarm melk
  • 0,8 dl fingervarmt vann
  • 1 ts sukker
  • 2 ss olivenolje
  • 2 ts tørrgjær
  • 320 gram Typo 00-mel («pizzamel»)
  • 1 ts salt
  • 1 ts timian, fersk og finhakket, eller 1/2 ts tørket oregano (f.eks)
  • olivenolje til utbaking og steking mm.

Bland melk, vann, sukker, olivenolje og gjær i bakebollen, og la den stå lunt i fem minutter. Bland mel, salt og urten, og elt dette inn i væsken. Kna for hånd i ca fem minutter, halve tiden i kjøkkenmaskin. Pensle over litt olivenolje og dekk deigen med et håndkle. La den stå lunt i omlag 40 minutter.

Olje arbeidsbenken. Form deigen til en tykk pølse som du deler i seks like store biter. Kjevle hver bit ut til en runding på ca 20 cm i diameter. Ha gjerne stekepannen klar, også den med litt olje i, og stek én og én pita på nesten full styrke (på min komfyr går kokeplatene til 9, jeg steker på 7 – 7,5). De skal bare steke ett til to minutter på hver side, og du ser på fargen når de er stekt nok. Spises nybakte, men de trenger ikke være varme.

Spaggeti me freska domata, elies ke kapari

Nei, jeg har ikke oversatt navnet på oppskriften, men jeg tror nok du likevel klarer å gjette det, iallfall hvis jeg sier at elies betyr oliven. Ordene vandrer jo over landegrensene, og selv om en greker ikke forstår norsk, og en nordmann ikke skjønner gresk, så har vi egentlig ganske mange ord til felles. Mange norske ord kommer faktisk fra det greske språket, men tittelen her består av så ymse ord:

  • spaggeti = spagetti, fra italiensk og en variant av spago som betyr tråd eller hyssing
  • freska = frisk, fra middeltysk
  • domata = tomater, fra spansk som igjen fikk ordet tomatl fra aztekerne, ordet betyr visstnok den svulmende frukten
  • elies = oliven, har vi fra latin oliva som igjen fikk det fra gammelgresk, elaia
  • kapari = kapers, fra gresk kapparis

Det kan godt hende du ikke synes dette er spesielt interessant. Det er nok, om jeg skal være ærlig, kanskje mest mitt eget behov for å jobbe litt med etymologi (= «ords avstamming og historie», fra gresk etymos som betyr sann, virkelig, og logia som betyr lære eller vitenskap). Når jeg er i Hellas er vi nemlig en gjeng som møtes og lærer om etymologi, men det har jo koronakrisen og portforbudet satt en stopper for. Savnet er stort!

Oppskriften er forøvrig fra gastronomos.gr. Gastronomi er også et gresk ord, som er skapt av gastro-, mage og -nomi, regel, lov, metode. Men nå er det vel nok etymologi, så her er oppskriften. Maten er både smaksrik og lettlaget.

  • 500 gram spagetti (jeg bruker fullkorn i dag)
  • 4 ss olivenolje
  • 2 løk, finhakket
  • 3 fedd hvitløk, most eller mortret
  • ca 1 ts chilipulver eller chiliflakes, alt etter hvor sterk du vil ha maten
  • 400 gram småtomater, delt i to, eller større delt i biter
  • 3 ss kapers, godt skylt under rennende vann
  • 3 ss oliven, grovhakkede
  • salt, nykvernet pepper
  • litt feta eller parmesan til servering?

Kok pasta etter anvisning på pakken. I en stekepanne varmer du opp olivenoljen, og steker løk, hvitløk og chili i et par minutter. Tilsett tomatene samt litt salt og pepper, og la alt koke i ti minutter. Bland i kapers og oliven og varm opp.

Bland spaghetti med tomatsausen, og la det godgjøre seg et par minutter før dere spiser. Spis med ost om du vil. (Og det vil du sikkert, for det er veldig godt!)

Til fire.

Risi lemoniou / Sitronris

Grekerne er flinke til å pimpe opp kjedelig ris, og denne, med sitron og urter, er en høydare, synes jeg. Frisk på smak, enkel å lage, og urten kan endres med hva den skal serveres til. Her har jeg brukt mynte, og vi skal spise risen med biftekia og metaxasaus.

  • 2,5 dl middagsris (ikke hurtigkokt)
  • 5 dl kylling- eller grønnsaksbuljong
  • 1/2 sitron, saften samt finraspet skall (bare det gule skallet)
  • frisk urt, f.eks. rosmarin, timian eller mynte, hakket
  • salt, nykvernet pepper

    Ha ris, buljong, sitronsaft og rosmarin eller timian (bruker jeg mynte tilsetter jeg den til slutt) i en gryte med lokk, og la det koke etter tidsanvisningen på rispakken.
    Smak til med salt og pepper, og rør inn sitronskall og ev. mynte.

Til to.

Saltsa Metaxa / Metaxasaus

Hellas er ikke noe sauseland, men det ligger noen oppskrifter på metaxasaus der ute i gresk blogglandia, og nå har jeg testet ut et par av dem. Denne oppskriften er en blanding av de to, én var bare med paprika, og en var med paprika, løk og sopp. Og Metaxa, da, den greske varianten av cognac. Og frykt ikke, har du ikke Metaxa er det selvsagt en smal sak å erstatte den med cognac. Har du ikke det heller, får du heller vente til du får kommet deg på polet.

I oppskriften bruker jeg stavmikser, men har du ikke det, eller en blender, kan du bare finhakke grønnsakene, slik noen av de greske bloggerne gjør. Sausen er deilig tilbehør til både kjøtt, fisk og pasta.

  • 1 rød spisspaprika, grovhakket
  • 1/2 løk, grovhakket
  • ekstra jomfru olivenolje til steking
  • 1 ts tomatpuré
  • 0,5 dl Metaxa eller cognac
  • 1,25 dl kremfløte
  • salt, pepper

La paprika og løk svette på middels varme i oljen til det er mykt. Tilsett tomatpuré og la den frese et par minutter. Hell i brennevinet og kok i to, tre minutter, slik at alkoholen fordamper. Hell deretter i fløten og og kjør med stavmikser. Kok opp mens du rører jevnlig. Smak til med salt og pepper.

Fasolada yiyantes / Limabønnesuppe

Håper dere alle er friske og fine, dvs fine er dere uansett! I Hellas bruker vi hyppig hashtag menoume_spiti nå, dvs #vi_holder_oss_hjemme. Og jeg hadde ikke noe valg:
På grunn av reise var jeg i koronaviruskarantene noen dager, og da passet det fint å lage mat som krever tid å tilberede – slik som den greskeste av alle supper: fasolia soupa eller fasolada. Ja begge navnene brukes, og det finnes oppskrifter på suppen på bloggen fra før (her og her). Dette er altså en tredje versjon, og den er en slags variant over den første av de eldre oppskriftene, som jeg postet for hele ti år siden. (Tenk det!) Jeg bruker mye grønnsaker denne gang, samt tørkede «gigantbønner» som de heter i Hellas, og de får svelle i vann i ca ett døgn før jeg lager suppen – det smaker aller best. Men insisterer du på å bruke hermetiske bønner, får du oppskrift på det nederst *).

Brød er en selvfølge til fasolia soupa, og har du litt fetaost på lur er det kjempegodt tilbehør.

Det lages nok litervis av bønnesuppe og annen bønnemat på mange greske kjøkken i disse koronatider. Akkurat som i Norge er det aller meste stengt, inkludert skolene og de fleste arbeidsplassene. I matbutikkene slipper bare få inn om gangen, og vakter står utenfor og passer på at det aldri er mer en maksantall inne i lokalene. Så da velger mange å heller bruke opp det de har i kjøkkenskapene før de går for å handle, og er det noe som garantert er i greske kjøkkenskap, er det bønner og olje. Resten av ingrediensene er det bare å improvisere med, og bønnemat er både sunt og metter godt.

  • 250 gram tørkede store, hvite bønner/limabønner
  • vann
  • 1 løk, hakket
  • 2 gulrøtter, skåret i skiver ​​
  • 0,25 – 0,5 dl olivenolje (velg selv!)
  • 1/2 purre, i ringer
  • 1 ss tomatpuré
  • 1 grønnsaksbuljongterning
  • 1 ts tørket oregano eller selleriblader
  • salt og pepper
  • tilbehør: brød, ev. fetaost

Ha bønnene i rikelig med vann, og la dem stå og svelle til neste dag. Så skyller du bønnene godt og legger dem i suppegryta. Hell på vann så bønnene så vidt er dekket, og kok under lokk til bønnene er myke, det tar omlag én time, men beregn god tid. Hell på mer vann om det trengs.

Imens freser du løk og gulrøtter i olje til løken mykner og får litt farge. Tilsett purre og tomatpuré, og fres et par minutter til. Når bønnene er myke skraper du grønnsaksblandingen oppi gryta, sammen med buljongterningen og urten. Kok en halvtime til, og smak til med salt og pepper. Suppa skal være tykk, nesten som en stuing, så kok uten lokk om det er nødvendig.

*) Hvis du insisterer på å bruke ferdigkokte bønner, begynner du med å gjøre det som står i andre avsnitt over her. Når grønnsakene er ferdig frest, tilsetter du resten, inkludert ca 2 pakker godt skylte, hermetiske bønner, og nok vann til at du har en tykk suppe. Småkok dette til grønnsakene er fullstendig myke.

I Hellas spises ikke suppen når den er glovarm, men lunken eller til og med romtemperert. Prøv, det er godt!

Til to sultne eller tre småspiste.

Omeleta elliniki me sparaggia / Gresk omelett med asparges

Omelett er en populær lunsjrett på greske tavernaer. Grekerne selv spiser den helst til middag, for som nevnt opptil flere ganger før, er lunsjen hovedmåltidet i de greske hjem – og da holder det ikke med omelett.

Denne omeletten lages nå om våren, det vil si i asparges-sesongen, og det som vanligvis brukes er vill asparges. Her har jeg brukt aspargestopper, men bruk det du får tak i. Du kan også erstatte aspargesen med forvellede sukkererter om du vil. Oppskriften fant jeg på ediva.gr.

  • ca 10 miniasparges
  • 4 egg
  • 0,5 dl melk
  • 10 cherrytomater, delt i to
  • 50 g fetaost, smuldret
  • olivenolje til steking
  • salt, pepper
  • tilbehør: brød

Varm oljen i en liten stekepanne og stek aspargesen i omlag fem minutter. Imens pisker du sammen egg, melk, salt og pepper i en bolle. Fjern aspargesen og hell eggeblandingen i panna. Rør litt rundt litt et par ganger de første par minuttene, la så eggeblandingen stivne på lav varme under lokk.
Legg på asparges, cherrytomater og fetaost ca et minutt før omeletten er ferdig, eller bare server det ved siden av. Spis med brød.

Til to.

Xylo krithariou / Byggrynsgrøt

Jeg har fått dilla på byggrøt. Jeg spiser den med frukt og bær, med kanel, sukker og smørøye, med rosiner, med banan, honning og ristede valnøtter. Denne pasjonen dyrket jeg i Norge, for jeg hadde aldri sett byggryn i Hellas.

Men grekerne har blitt mer opptatt av sunn og, for dem, fremmed mat de siste årene. Ikke sånn å forstå at ikke gresk mat er sunn, for det er den som regel, men unge grekere retter også blikket utover egne landegrenser når de skal lage mat, et fenomen kvinner som (f.eks) min «svigermor» bare fnyser av.

Så jeg tenkte at det kanskje var mulig å få tak i byggryn i Hellas nå. Den tanken kom da jeg var hjemme i Norge i sommer, og jeg delte den med Mary, fastboende i Nafplio og gift med en greker som nyter godt av hennes eminente kokekunster hver dag. Mary visste godt hva byggryn var, men hun hadde aldri sett dem i butikkene. Likevel, hun skulle sjekke.

Og slik gikk det til at Mary besøkte alle matbutikkene i Nafplio og spurte etter byggryn. Ikke fordi hun måtte, men fordi hun synes det var et gøy oppdrag, og når hun likevel skulle handle mat kunne hun jo prøve en ny butikk hver gang. Hun gikk hjem med uforrettet sak hver eneste gang. Så hun utvidet søket, til nabobyen Argos, med like nedslående resultat. Da jeg kom til Hellas i september, hadde hun også bedt venninner i andre byer i nærheten sjekke om de fant byggryn.

Så, byggrynsløs, men ellers tilfreds med livet, gikk jeg hjem etter høstens første kaffe med Mary. Like før jeg skulle svinge opp i gata hvor jeg bor, gikk jeg forbi en helsekostbutikk. Og var det ikke små poser med korn jeg skimtet der inne?

Du kan jo gjette hvordan det gikk. For selvfølgelig hadde de byggryn der, på helsekosten. Logisk, egentlig, det er jo så sunt! Så nå har jeg byggryn. Ikke bare fra nabolagets helsekostbutikk, for én av Marys og mine venninner, Julie, kjøpte byggryn til meg da hun var på ferie i England. Så derfor får du oppskrift på byggrynsgrøt i dag. Jeg fant oppskrifter på flere greske blogger, og siden det ikke er så mange måter å lage grøt på, så lages den ganske likt både i Norge og Hellas. Forskjellen er nok at i Hellas brukes også grøten vel så ofte, virker det som, som tilbehør til f.eks kokt kjøtt og kjøtt- og grønnsaksgryter. Da lages grøten kun med vann, olje og salt.

  • 1 dl byggryn
  • rikelig med vann til bløtlegging
  • 2,5 dl vann
  • 2,5 dl helmelk (eller totalt 5 dl vann, se over)
  • 1 ss solsikke- eller olivenolje
  • 1 ts salt
  • 1 ss sukker (kan sløyfes)

Legg byggrynene i vann natten over. Hell av bløtevannet og skyll grynene. Ha dem i en tykkbunnet gryte sammen med vann og melk. Kok opp, og rør ofte, til du har en tykk grøt, det tar omlag en halvtime. Rør inn olje, salt og, eventuelt, sukker.

Oppskriften gir én stor porsjon grøt, men det er nok til to om du bruker den som tilbehør.

Poures revithion / Kikertpuré

Her er vi i nært slektskap med hummus, men den kikertpureen du får oppskrift på i dag brukes mest som tilbehør til middagsmat. Den finnes i litt ulike varianter på mange greske matblogger, og presenteres der ofte sammen med blekksprut og fisk, men også til grillet lam eller biftekia. Selvsagt kan du også bruke denne pureen akkurat som du bruker hummus, altså som dip.

Grekerne bruker tørkede kikerter til dette. Ertene må legges i kaldt vann dagen før, og kokes i minst én time. Her får du oppskrift med kikerter på boks, i Norge er vi jo mest begeistret for rask mat (og det er synd skal jeg ikke kommentere). Pureen kan spises både varm og romtemperert.

Dette er en ganske liten porsjon, basert på én boks kikerter fra (tilfeldigvis) Go Eco. På et mezedesbord rekker den til tre, fire porsjoner, men som middagstilbehør fordelt på to personer, kan jeg nærmest garantere at de to spiser opp hver smitt og smule av pureen. Og det kan godt hende de har lyst på mer.

  • 230 gram hermetiske/ferdigkokte kikerter 
  • 1 fedd hvitløk
  • 1 ts sitronsaft 
  • 1/4 ts spisskummen
  • 1 ss extra virgin olivenolje 
  • 2 ss bladpersille
  • salt og pepper etter smak
  • 1 ts kapers eller mer

Varm variant: Skyll kikertene og kok dem opp i vann. Hell av vannet, men ta vare på det. Hell kikertene i en blender, eller tilbake i gryten om du bruker stavmikser. Tilsett resten av ingrediensene, utenom kapers, og blend til du har en så jevn puré som du ønsker. Tilsett litt av kokevannet om det trengs (det gjør det nok!). Legg pureen i en bolle og pynt med kapers.

Kald variant: Skyll kikertene, og hell dem i en blender, eller f.eks i et litermål om du bruker stavmikser. Tilsett resten av ingrediensene, utenom kapers, og blend til du har en så jevn puré som du ønsker. Tilsett litt kaldt vann om det trengs (det gjør det nok!). Legg pureen i en bolle og pynt med kapers. Denne varianten tåler fint å stå tildekket på kjøkkenbenken i flere timer, og da utvikles også smakene så fint.