Category Archives: Vegetar

Keik amygdalou xoris alevri / Mandelkake uten mel

Mandler, appelsiner og sitroner dyrkes i Hellas, så dette er vanlige ingredienser i greske kaker. Landets kaker er forøvrig stort sett for søte for min smak. Denne varianten er imidlertid ikke så overveldende sukret, og helt deilig, spør du meg.

Kaken er også uten mel, så den kan du trygt bake om du skal servere den til en som har cøliaki. Mandlene kan du bruke med eller uten skall, jeg gidder ikke skrelle dem og synes heller ikke det er nødvendig. Tilbehør er også unødvendig, men insisterer du på en iskremkule skal jeg ikke protestere. Oppskriften er skapt av den greske kokken Dimitis Skarmoutsos.

  • 230 gram mandler
  • 6 store egg
  • 2 dl sukker
  • 1 appelsin, kun det oransje skallet
  • 1 sitron, kun det gule skallet
  • 4 dråper mandelekstrakt
  • melis til pynt, eventuelt blandet med litt sitron- og appelsinsaft

Mandlene kan du, som sagt, bruke med eller uten skall. Finmal dem i en kjøkkenmaskin eller med en mandelkvern.

Skill eggeplommene fra eggehvitene, og pisk eggeplommer og sukker til eggedosis. Vend inn sitronskall, appelsinskall og mandelekstrakt samt de finmalte mandlene og bland det sammen med lett hånd. Pisk eggehvitene stive og vend dem inn i deigen.

Kle en kakeform med bakepapir og bak kaken ved 175 grader i 40 minutter. Avkjøl og pynt med litt melis om du vil, enten drysser du den bare over eller så blander du den med sitrussaft. Og bare sånn at du vet det: Kaken synker litt sammen når den avkjøles. Synd, men sant.

Makaronia me piperia Florinis / Spagetti med søtpaprika

En frisk og deilig pastarett med mye godt og gresk i, det er ukens oppskrift. Da jeg begynte å reise til Nafplio fantes, som jeg har nevnt før, bare fint brød – men også bare standard pasta, altså ingen grove typer. Med årene kom grovbrødet og et godt utvalg av grove meltyper for oss som baker selv, og grove pastatyper er nå, endelig, for salg i de fleste matbutikker. Her bruker jeg fullkornspagetti, men bruk det du ønsker. Sausen kan for øvrig også brukes som dip til grønnsaker, kritsinia e.l., da gjerne med en klunk olivenolje i.

  • per person:
  • 1 søtpaprika (hornpaprika), i biter
  • 50 gram fetaost
  • 1 soltørket tomat, i biter
  • noen dråper nypresset sitronsaft
  • 1 lite hvitløfedd, grovhakket
  • 1/2 ts tørket oregano
  • spagetti eller annen pasta, til én
  • litt pastavann
  • litt finrevet myzithra eller parmesan
  • 1 ts kapers
  • salt, pepper

Begynn med paprikasausen, så får den stå og trekke litt i romtemperatur før den skal nytes. Kjør paprika, feta, soltørket tomat, sitronsaft hvitløk og oregano til en halvgrov miks i en blender/matmølle, og smak til med salt og pepper. Kok pasta etter anvisning på pakken, ta vare på en skvett av pastavannet før du heller av resten. Bland paprikasaus med pasta, og spe med litt pastavann til ønsket konsistens. Dryss over ost og kapers.

Psita stafylia / Ristede druer

Det er søtt, det er salt og det er syrlig, og det er bare helt nydelig! Jeg har aldri hørt om denne retten før, men i følge nettstedet Greek Boston er den gresk. Så da stolte jeg på dem, og testet oppskriften. Og det var jo lurt. Nettstedet forteller videre at druene kan brukes som snacks eller som tilbehør til både salte og søte retter. Konsistensen blir nesten som syltetøy eller chutney, så perfekt til oster eller på iskrem var det første som falt meg i hu.

Neste gang skal jeg lage dobbel porsjon og oppbevare dem på sterile glass i kjøleskapet. La dem få romtemperatur før du rører forsiktig rundt og serverer.

  • 250 gram søte og steinfrie druer (røde eller grønne)
  • 1,5 ss gresk olivenolje
  • 2 ts metaxa eller konjakk
  • 1 ts tørket timian (eller oregano), knust i en morter
  • ca 1/2 ts salt og et par tak med pepperkverna

Vask og tørk druene og kast stilkene. Bland olivenolje, metaxa/konjakk, urtekrydder, salt og pepper i en bolle. Tilsett druene og bland godt, uten å knuse druene. Hell alt på et bakepapir i en liten langpanne e.l. Bak druene midt i ovnen på 175 grader, i 30 minutter eller til det safter seg litt.

Houmous me piperies Florinis / Hummus med søtpaprika

Åhhh, hummus! Beste snacksen som fins, og som kan pares med det meste – fra chips til staver av grønnsaker. Vanlig hummus og bladpersillehummus ligger på bloggen fra før. Nå har jeg fått en ny favoritt, denne herlige blandingen med kikerter og søtpaprika. Du har den klar på maks fem minutter, og siden det er 2020 serverer du den i små skåler, én til hver gjest.

  • 2 bokser kikerter (ca 460 gram avrent)
  • 1 søtpaprika/hornpaprika, renset og skåret i grove biter
  • 8 ss extra virgin olivenolje (ca), ev. halvparten vann
  • 2 hvitløksfedd
  • 1 ts tørket oregano
  • 1/2 ts tørkede selleriblader (om du har)
  • saften av en kvart sitron
  • salt, pepper

Ha alt i en matmølle e.l., og kjør det jevnt og glatt. Tilsett mer olje eller vann om det trengs.

Kake med pekan- og pistasjnøtter

På tide med en deilig kake? Her får du en variant av denne kaken, i dag laget med pekannøtter og pistasjnøtter og på en litt annen måte. Den hadde blitt servert til frokost i Hellas, sammen med gresk kaffe, men jeg serverer den en god stund senere på dagen, enten til kaffe eller som dessert.

Bruk de nøttene du har lyst på eller har i skapet, forresten, pekan og pistasj er bare et forslag. Deigen hever seg betraktelig, så ikke bli skremt av det som kan se ut som en liten klatt i bakebollen. Her baker jeg i en hjerteform som måler 20 cm fra spissen i bunnen til spissen oppe, men en liten rundform kan du også bruke, så klart.

  • 0,8 dl rapsolje eller solsikkeolje
  • 100 gram hvitt sukker
  • 50 gram brunt sukker
  • 2 egg, ved romtemperatur
  • 200 gram gresk yoghurt, ved romtemperatur
  • 1 strøken ts natron
  • 200 gram hvetemel
  • 1 ts bakepulver
  • 1/2 ts fint havsalt
  • 1 ts vaniljeekstrakt
  • 1/2 ts mandelekstrakt
  • smør og bakepapir til formen
  • Topping:
  • 1 dl brunt sukker
  • 1,5 ts malt kanel
  • 1 dl nøtter, hakket (pekannøtter, pistasjnøtter, valnøtter, mandler – eller en blanding)

Forvarm ovnen til 175 grader. Legg et bakepapir i bunnen av formen, og smør sidene.

Pisk sammen olje, sukker og egg i en bakebolle. Bland yoghurt og natron for seg, deretter mel, bakepulver og salt i en tredje bolle. Hell begge deler i bakebollen og pisk til det er jevnt. Tilsett ekstraktene.

Rør sammen alt til toppingen. Fordel halvparten av røren i kakeformen. Dryss over halvparten av toppingen. Topp med gjenværende røre, og dryss på resten av toppingen.

Bak i cirka 40 minutter, nederst i ovnen. Sjekk med en tannpirker e.l. og bak eventuelt litt mer om det trengs. Avkjøl kaken på rist. Når den er kald kan du legge den i tett boks eller pakke den godt inn, da holder den seg god i minst tre dager.


Graten me brokkolo ke tyria / Grateng med brokkoli og oster

Grateng er en vanlig måte å variere grønnsaksspisingen på i Hellas, og det faktum at jeg bruker brokkoli her er tilfeldig, du kan bruke det meste av grønnsaker som kan forvelles/varmebehandles. I tillegg er det masse ost oppi, så her forenes to av grekernes yndlingsingredienser – grønnsaker og ost. Du får neppe tak i greske oster, så jeg har gitt forslag til oster du kan kjøpe i Norge, men velg gjerne de ostene du liker best.

Du kan spise dette som en lunsj, sammen med brød, eller supplere med fisk eller kjøtt og ha maten til middag. Oppskriften er skapt av kokken Ilias Mamalakis.

  • 0,5 kg brokkoli, i små buketter med stilker
  • 1,5 ss smør
  • 1,5 ss hvetemel
  • 0,5 l melk
  • 100 gram revet kaseri, pecorino romano eller østavind
  • 100 gram revet graviera, gruyere eller cheddar
  • 1 liten klype muskatnøtt
  • salt, pepper
  • litt smør eller olje til formen

Forvell brokkoli i ett minutt i saltet vann. Sil vekk vannet og la brokkolien dampe seg tørr.

Lag en hvit saus ved å smelte smøret til det skummer og pisk inn melet. Stek, mens du rører, i et par minutter på middels varme. Hell i melken, litt etter litt, mens du pisker hele tiden. Kok sausen i to, tre minutter på svak varme. Rør inn osten, la den smelte, og smak til med muskatnøtt, salt og pepper.

Smør en stor form eller tre porsjonsformer med smør eller olje. Fordel brokkolien i et jevnt lag, og hell over sausen. Bak på 180 grader i 30 minutter, midt i ovnen. Spises nystekt eller lun.

Til tre

Domatosalata me chaloumi / Tomatsalat med haloumi

Frisk salat med nystekt haloumiost, det er en suveren kombinasjon! Spis det som mezé, som forrett, eller som lunsj sammen med brød. Men spis den nylaget, haloumi blir fort gummiaktig når den er kald. På bildet ser du halvparten av mengden som oppskriften under gir.

  • 1/2 rødløk, i tynne skiver
  • 1 pakke / omlag 400 gram små tomater, delt i to eller fire avhengig av størrelsen
  • 1 pose ruccula eller babyspinat
  • 1 neve mynteblader, grovhakket
  • 1 + 2 ss olivenolje
  • 1 lite hvitløkfedd, most eller mortret
  • 400 gram haloumi, skåret i terninger
  • flaksalt, nykvernet pepper

Legg rødløkstrimlene i rikelig med iskaldt vann. Bland tomater, ruccula/spinat og mynteblader med 1 ss olivenolje iblandet hvitløkfeddet og et liiite dryss salt og pepper. Deretter blander du osteterningene med 2 ss olivenolje samt litt pepper. Ha dette i ett lag i et ildfast fat e.l., og sett det under grillen i stekeovnen til terningene begynner å få litt farge. Pass på, det går fort!

Hell vannet av rødløken og bland med salaten. Fordel haloumien oppå, og kos dere med maten!

Pites / Pitabrød (stekt i panne)

Det finnes en pitabrødoppskrift fra bloggens barndom her, men de skal stekes i ovn. Disse steker du lynraskt på pannen, og de er den typen pitabrød som ofte serveres til souvlaki. Pitaene er best nystekte, men har jeg noen til overs fryser jeg dem og bruker dem som lettvinte pizzabunner en annen gang. Oppskriften fant jeg hos den greske kjendiskokken Akis Petretzikis.

  • 1,6 dl fingervarm melk
  • 0,8 dl fingervarmt vann
  • 1 ts sukker
  • 2 ss olivenolje
  • 2 ts tørrgjær
  • 320 gram Typo 00-mel («pizzamel»)
  • 1 ts salt
  • 1 ts timian, fersk og finhakket, eller 1/2 ts tørket oregano (f.eks)
  • olivenolje til utbaking og steking mm.

Bland melk, vann, sukker, olivenolje og gjær i bakebollen, og la den stå lunt i fem minutter. Bland mel, salt og urten, og elt dette inn i væsken. Kna for hånd i ca fem minutter, halve tiden i kjøkkenmaskin. Pensle over litt olivenolje og dekk deigen med et håndkle. La den stå lunt i omlag 40 minutter.

Olje arbeidsbenken. Form deigen til en tykk pølse som du deler i seks like store biter. Kjevle hver bit ut til en runding på ca 20 cm i diameter. Ha gjerne stekepannen klar, også den med litt olje i, og stek én og én pita på nesten full styrke (på min komfyr går kokeplatene til 9, jeg steker på 7 – 7,5). De skal bare steke ett til to minutter på hver side, og du ser på fargen når de er stekt nok. Spises nybakte, men de trenger ikke være varme.

Spaggeti me freska domata, elies ke kapari

Nei, jeg har ikke oversatt navnet på oppskriften, men jeg tror nok du likevel klarer å gjette det, iallfall hvis jeg sier at elies betyr oliven. Ordene vandrer jo over landegrensene, og selv om en greker ikke forstår norsk, og en nordmann ikke skjønner gresk, så har vi egentlig ganske mange ord til felles. Mange norske ord kommer faktisk fra det greske språket, men tittelen her består av så ymse ord:

  • spaggeti = spagetti, fra italiensk og en variant av spago som betyr tråd eller hyssing
  • freska = frisk, fra middeltysk
  • domata = tomater, fra spansk som igjen fikk ordet tomatl fra aztekerne, ordet betyr visstnok den svulmende frukten
  • elies = oliven, har vi fra latin oliva som igjen fikk det fra gammelgresk, elaia
  • kapari = kapers, fra gresk kapparis

Det kan godt hende du ikke synes dette er spesielt interessant. Det er nok, om jeg skal være ærlig, kanskje mest mitt eget behov for å jobbe litt med etymologi (= «ords avstamming og historie», fra gresk etymos som betyr sann, virkelig, og logia som betyr lære eller vitenskap). Når jeg er i Hellas er vi nemlig en gjeng som møtes og lærer om etymologi, men det har jo koronakrisen og portforbudet satt en stopper for. Savnet er stort!

Oppskriften er forøvrig fra gastronomos.gr. Gastronomi er også et gresk ord, som er skapt av gastro-, mage og -nomi, regel, lov, metode. Men nå er det vel nok etymologi, så her er oppskriften. Maten er både smaksrik og lettlaget.

  • 500 gram spagetti (jeg bruker fullkorn i dag)
  • 4 ss olivenolje
  • 2 løk, finhakket
  • 3 fedd hvitløk, most eller mortret
  • ca 1 ts chilipulver eller chiliflakes, alt etter hvor sterk du vil ha maten
  • 400 gram småtomater, delt i to, eller større delt i biter
  • 3 ss kapers, godt skylt under rennende vann
  • 3 ss oliven, grovhakkede
  • salt, nykvernet pepper
  • litt feta eller parmesan til servering?

Kok pasta etter anvisning på pakken. I en stekepanne varmer du opp olivenoljen, og steker løk, hvitløk og chili i et par minutter. Tilsett tomatene samt litt salt og pepper, og la alt koke i ti minutter. Bland i kapers og oliven og varm opp.

Bland spaghetti med tomatsausen, og la det godgjøre seg et par minutter før dere spiser. Spis med ost om du vil. (Og det vil du sikkert, for det er veldig godt!)

Til fire.

Risi lemoniou / Sitronris

Grekerne er flinke til å pimpe opp kjedelig ris, og denne, med sitron og urter, er en høydare, synes jeg. Frisk på smak, enkel å lage, og urten kan endres med hva den skal serveres til. Her har jeg brukt mynte, og vi skal spise risen med biftekia og metaxasaus.

  • 2,5 dl middagsris (ikke hurtigkokt)
  • 5 dl kylling- eller grønnsaksbuljong
  • 1/2 sitron, saften samt finraspet skall (bare det gule skallet)
  • frisk urt, f.eks. rosmarin, timian eller mynte, hakket
  • salt, nykvernet pepper

    Ha ris, buljong, sitronsaft og rosmarin eller timian (bruker jeg mynte tilsetter jeg den til slutt) i en gryte med lokk, og la det koke etter tidsanvisningen på rispakken.
    Smak til med salt og pepper, og rør inn sitronskall og ev. mynte.

Til to.