Category Archives: Drikker

Ouzo med blåbær

Du vet den flasken med ouzo som står bakerst i skapet? Den du kjøpte på den Hellas-turen du fant ut at en liten ouzo til de grillede sardinene var helt himmelsk, den du pakket inn i håndklær og så plastposer for at den skulle ligge trygt i kofferten. Den ouzoen som smakte mye bedre i Hellas enn hjemme i kalde Norge. Den kan du finne fram nå. Og så kan du se om du har noen blåbær i fryseren, kanskje kan du plukke noen i skogen, ellers kan du jo bare stikke på butikken og kjøpe noen. Fryste eller de du plukker selv gir finest farge, men fordi jeg hadde en boks friske, «amerikanske» blåbær på lur har jeg brukt det her. Da slipper vi å få blå tenner også!
Du blander rett og slett 1 del ouzo og 1 del bær, heller det på et glass og setter det i kjøleskapet. Der skal det stå i minst ett døgn. De friske blåbærene kan du knuse litt, halvveis i prosessen, om du vil, da får du mer smak og farge.

Når du er klar for en liten ouzodrikk, siler du væsken i drammeglass, og supplerer med to, tre bær i hvert glass. Du kan pynte med et lite blad sitronmelisse eller basilikum om du vil. Server gjerne et glass kaldt vann ved siden av, på skikkelig gresk vis. Og bærene du silte fra? De er skikkelig gode på vaniljeiskrem…

Oppskrift fra Mia Kouppa.

Nypresset granateplesaft (og litt mytologi)

Det er granateplesesong i Hellas, og markedet bugner. Her får du et tips som gjør det enkelt å få duggfrisk saft fra eplene: Bruk en helt vanlig sitruspresse! To granatepler er brukt til mengden på bildet.

Del granateplet i to på «ekvator» og press vei. Sil gjerne saften gjennom en sil mens du heller den i glasset, så forsvinner de bittesmå bitene av hinner. Ferdig!

I gresk mytologi har granatepleet en viktig rolle i historien om Persefone og hennes ekteskap med Hades, underverdenens gud. Hades kidnappet Persefone, tok henne som kone, og bragte henne med til underverdenen. Persefones mor, Demeter, fruktbarhetens gudinne, ble selvsagt sønderknust på grunn av dette, så hun gikk i sorg – og dermed sluttet alt på jorden å vokse. Selve sjefsguden, Zeus, Hades bror og Persefones far, befalte Hades å løslate henne, men Hades hadde lurt henne til å spise seks granateplefrø, og det var skjebnens regel at alle som spiste mat eller drikke i underverdenen var dømt til å tilbringe evigheten der. Siden Persefone hadde spist de seks granateplefrøene, måtte hun forbli i underverdenen i seks måneder av året. Hades gikk med på å løslate henne til verden ovenfor i de andre seks månedene av året, så hun kunne bli gjenforent med moren. Slik forklarte de eldgamle grekere årstidens syklus: Når Persefone var sammen med moren, blomstret jorden og avlingene vokste (vår og sommer), når hun var tilbake hos Hades, sørget Demeter for at jorden var infertil (høst og vinter). Som en konsekvens ofret de gamle grekerne granatepler til Demeter i bønn om en fruktbar jord og en rik avling.

Fra Granateplefestivalen i Ermioni, som feires hver oktober.

Ouzo-lemonade

IMG_3322

Svogeren til grekerkjæresten lager en helt herlig ouzodrink. Han blander den ved hjelp av et shotglass han fyller helt eller delvis med ingredienser, men en gang målte vi opp disse slumpemålene. Resultatet ser du under.

Ouzo skal ikke serveres med isbiter, bare med kaldt vann. Men savner du isbiter i denne drinken, så skal ikke jeg nekte deg å tilsette det. Jeg kan også røpe at jeg liker drinken best uten honning, men det er mulig jeg er ganske sær.

  • 0,6 dl ouzo
  • 0,3 dl nypresset, silt sitronsaft
  • 3 – 7 mynteblader (etter smak og størrelse)
  • 1/4 ts (ca) tyntflytende*) klar honning
  • ca 0,75 dl iskaldt vann

Ha ouzo og sitronsaft i et glass. Rør inn honningen til den løses opp. Tilsett myntebladene  og knus/press dem med en treskje eller lignende.  Tilsett vann, men ikke bruk alt med en gang, finn den styrken du liker.

*) Har du ikke det, varm honningen  vannbad, da blir den tyntflytende og enkel å røre ut i ouzoen.

Et rimelig vintips

Vin

Et av våre yndlingsspisesteder i Nafplio, Agnanti. (Foto: Konstantinos Spiliotis)

Ferie i Hellas? Da gjør du kanskje som oss, og bestiller vin i kilo/halvkilo/kvartkilo når du er på taverna? Du kan lese mer om det her, nå skal jeg bare kort nevne at slike viner, iallfall de hvite, pleier å være riktig så gode, særlig for oss som liker tørre, lette og ukompliserte viner til maten vår. Tipset er rett og slett at du kan finne samme typer viner på supermarkedene. De selges i 1,5 litersflasker (som regel i plast), og koster som regel noe mellom to og fire euro. Så har du kjøleskap på hotellrommet, kan du enkelt skaffe deg billig og god balkongvin med en slik flaske, og den pleier å holde seg en ukes tid i kjøleskapet etter at den er åpnet. Også hos slaktere, ostebutikker, grønnsakshandlere og på frukt- og grønnsaksmarkeder selges det ofte halvannenlitersflasker med vin, forresten, så du finner nok en du liker. Det er et utall produsenter, nedenfor ser du bare et tilfeldig, lite utvalg.

Og nå tar jeg og bloggen sommerferie. (Fortsatt) super sommer til hver og en!

Vin1

 

Sommerens greske vin på polet

Assyrtiko

(Sponset)

Greske viner vinner stadig mer berømmelse internasjonalt. På bare et tiår eller to har greske vinbønder revolusjonert arbeidet sitt, og nå finnes det et stort antall deilige greske viner. Dessverre virker det ikke sånn på våre hjemlige polutsalg. Jeg sjekket vinmonopolets side i dag, av hvitvin kan de tilby ni varianter, og alle må bestilles. Videre er få av dem laget på assyrtikodruen, en av mine to favorittdruer fra Hellas. (Det kan du lese mer om på blogposten Om gresk vin for vanlige folk.)

Så da jeg fikk forespørsel fra Evento Wine Group om jeg ville smake en assyrtiko som nå er tilgjengelig i alle de største Vinmonopolene, takket jeg ja til det, men understrekte at jeg bare ville skrive om den på bloggen om jeg likte den. Og det var greit for dem.

Men denne vinen, Mediterra Assyrtiko, kan jeg med glede anbefale. Den er frisk, tørr og likevel fyldig, og smaker akkurat som en assyrtiko skal smake, med det bittelille hintet av det jeg enkelt og greit kaller salt, men som vinkjennere og vinsnobber garantert kaller noe annet. Jeg er, som du skjønner, ingen vinekspert (selv om jeg har drukket uanstendige mengder gresk hvitvin), så dere behøver ikke stole på meg. Men også ekspertisen, her representert ved Aperitif, skriver: En herlig vin som tåler 5. Meget godt kjøp.

Assyrtiko2159 kroner koster den, og varenummeret er 1777401. For meg er assyrtikoviner perfekt til sjømatmezedes eller på balkongen med utsikt til gresk solnedgang, og både importøren og Aperitif anbefaler den til sjømat. Vi er, med andre ord, helt enige i det også.

Og er du en av de mange, mange nordboere som skal til Kreta i sommer, kan det jo være kjekt å vite at druene til denne vinen dyrkes der, på omlag 500 meters høyde i fjellene bak Iraklion/Heraklion. Om du får tak i akkurat denne vinen på Kreta vet jeg ikke, men assyrtikoviner fra Kreta og andre greske steder får du garantert kjøpt der. Så gjør gjerne det, enten i Hellas eller på polet!

Tips til isbiter

20130821-141409.jpg

Mynte er en mye brukt urt i gresk mat, og rett som det er har jeg noen halvdvaske mynteblader i kjøleskapet. I steden for å kaste dem legger jeg fire-fem blader i hvert av kamrene i en isterningskuff, fyller på vann og fryser inn. Senere har jeg isbitene i fryseposer, og bruker dem etterhvert i vannglass og -mugger. Isbitene gir både vakker farge og en anelse myntesmak på vannet.
Har jeg brukt bare litt av en sitron, lime eller appelsin, deler jeg resten opp i skiver eller båter, legger dem enkeltvis på en tallerken til innfrysning. Deretter putter jeg dem i en frysepose, og bruker dem som fargerike isbiter i vann, brus eller drinker. Gratis, enkelt og vakkert!

Siropi rodiou / Grenadine

Lager du drinker, har du nok brukt grenadine. Men vet du var det er? Jo det er en sirup av granateple kokt med vann og sukker. Og den hjemmelagede er så mye bedre enn den ferdigkjøpte, så ikke lag den dersom du ikke har tenkt å fortsette med det, for etter å ha smakt den kommer du aldri til å orke kjøpeskvipet igjen – sistnevnte inneholder ikke granateple engang, bare i kunstig form.

Granatepler har vokst i Hellas i tusenvis av år. Det antikke Hellas var granateplene forbundet med døden, på bakgrunn av myten om Persefone som ble tvunget til å være i Hades’ dødsrike i vinterhalvåret fordi hun hadde spist frø fra et granateple.  Senere er granateplene forbundet med fruktbarhet, hell og overflod, og gis for eksempel som symbolsk gave til dem som har kjøpt seg nytt hus.

Vi beveger oss tilbake til oppskriften med et lite tips: Til velkomstdrink, hell en ss grenadine i et vinglass, og fyll opp med tørr hvitvin eller musserende vin. Du kan også lage ”Norges beste drink”, eller finne en cocktail med grenadine i denne svenske databasen. Bruk den som saft, med isbiter og vann, eller bland den med ferskpresset appelsinjuice.

  • Granatepler
  • Vann
  • Sukker

Rens granateplene over gryten de skal kokes i, så du får med deg all saften. Granateplene renses enklest ved å deles i fire båter, og så peller du ut frøene med fingrene.
Hell over vann så det står kant-i-kant med frøene.
Kok opp, og la dette koke i ti minutter, mens du moser frøene så godt du kan med en potetmoser eller kraftig treskje.
Sil fra frøene  en finmasket sil, og press på dem så du får ut all saften. Vil du ha klar grenadine, sil også gjennom et stykke tøy til slutt (det gidder ikke jeg).
Mål hvor mange dl granateplesaft du har, og hell den tilbake i gryta sammen med 2/3 av tilsvarende mengde sukker. Eksempelvis, har du 7,5 dl saft tilsetter du 5 dl sukker.
Kok dette uten lokk i 15 minutter, og hell på gullende rene, varme flasker – steriliser flaskene om du har tenkt å oppbevare grenadinen mer enn et par uker.

Molasses:
Innkokt grenadine kalles molasses, og brukes hovedsakelig i det midt-østenske kjøkkenet. Jeg bruker det til allslags mat, særlig setter det spiss på tomatbaserte sauser og gryteretter, men prøv også en liten dæsj over iskremen eller yoghurten. Nam!

Lag grenadine som beskrevet over, men i stedet for å stoppe kokingen etter 15 minutter, kok videre til væsken tykner noe og er redusert til halve mengden, ca 20 minutter til. Hell på steriliserte flasker.

Mengde: Kommer an på granateplenes kvalitet, men rundt regnet gir ett stort granateple ca én dl grenadine.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-D1 og trykk på knappen: Print

Kokteil me karpouzi ke votka / Cocktail med vannmelon og vodka

Det inntas en enorm mengde vannmelon i den greske sommervarmen. Som regel bare iskalde, saftige vannmelonbiter som avslutning på et måltid eller medbragt som strandmat, men på nettstedet marymary.gr fant jeg en forfriskende vannmeloncocktail. Sammen med lime, honning og ikke minst agurk, gir dette en skikkelig frisk og herlig sommerdrink. Lag en stor porsjon og sett den i kjøleskapet!

  • 5 dl steinfritt fruktkjøtt av vannmelon
  • 1 agurk, skrelt og skåret i biter
  • saft fra en lime
  • 1-2 ss flytende honning
  • 0,7 dl vodka
  • isbiter
  • agurkskiver til pynt

Knus vannmelon og agurk i en blender. Plasser en sikt i en stor bolle, og la saften renne av fra. Press gjerne fruktkjøttet med en skje så du får mest mulig saft.
Pisk sammen limesaft og 1 ss honning, og bland det med fruktsaft og vodka.  Smak, vil du ha det søtere tilsetter du mer honning.  Fyll fire glass med isbiter, og hell drinken i glassene. Pynt med agurk.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-xn og trykk på knappen: Print

Tsaï tou vounou / Gresk fjellte

Den greske fjellteen ble først drukket av gjetere, for planten gror bare høyt oppi fjellene, over 1000 m.o.h., og der trenger den nesten ikke vann eller jord. Planten, som heter Sideritis på gresk, gir en te som sies å kurere det meste, fra forkjølelse til mageonder. Vitenskapen har faktisk bevist at teen beskytter mot osteoporose, og har høyt innhold av anti-oksidanter.
Sideritis betyr han som er/har jern, og planten ble beskrevet allerede i antikken, som en plante som kunne lege dem som fikk sår av våpen laget av jern.
For grekerne er dette en vinterdrikk som beskytter mot eller leger typiske vintersykdommer, men i Norge er det jo som regel kaldt nok til å drikke varm te hele året, og teen smaker ikke som medisin, men er bare nydelig!
Er du heldig å ha en butikk med greske varer i din nærhet (som Oliventre i Stavanger eller Kalimera i Oslo), er det ikke noe problem å få tak i fjellte. Den kan også bestilles over nett, og om du skal til Hellas i sommer er det jo bare å kjøpe noen pakker med seg, de veier nesten ingenting.

  • Til en kopp
  • 1 toppet ss te (du bruker både blomster og blader)
  • 2,5 dl kokende vann
  • + tesil og varmt vann fra kranen
  • ev: sitron, honning

Varm opp tekoppen din med varmt vann fra kranen. Hell ut kranvannet. Legg en tesil fylt med te oppi koppen, og hell over det kokende vannet. La det trekke i 5 – 10 minutter. Rør inn honning og/eller sitron om du vil, og teen din er klar.

Om gresk vin (for vanlige folk), del 2

Les Om gresk vin, del 1 her.

Jeg kunne begynt med å fortelle hva Stavanger domkirke og retsina har til felles, men venter litt med det. For i boken Kretadøgn skriver Tove Nilsen så fint om retsina. Om å ligge på stranden i brennende varme, om å reise seg fra sanden, svett, glødende, tørst, og så gå på støvete veier mellom tørre strå og pulveriserte blomster, for så å endelig komme utmattet fram til tavernaen. Bestille retsina. Få retsina. Helle den opp i glasset og ikke drikke med en gang, men vente, vente, se på den iskalde retsinaen som duggdråper seg på glasset, kjenne strupen tørke, ville, ville, ville drikke retsina, men kjenne etter litt mer, kjenne litt for lenge, på tørst og støv og pergamentstrupe, sitte litt mens heten svir en allerede ulmende kropp, støvet danser i solspruten, kondensdråper sildrer, se men ikke røre,  stråler skinner i iskald, gyllen resina, men vente, vente.
Og så, endelig, drikke.
Det var sånn jeg begynte å drikke retsina. Jeg ville kjenne den følelsen. Må-ha-retsina-følelsen. Det er slett ikke sikkert jeg har referert Tove Nilsen riktig, jeg har ikke boken foran meg og det er lenge siden jeg har lest den. Men du skjønner tanken. Retsina er langt i fra min favorittvin, men på solbrennende dager, sammen med en fiskemezedes-lunsj, er det akkurat det som skal til.

Retsina er hvitvin (noen ganger rosévin) tilsatt harpiks/kvae. Man antar de gamle grekerne forseglet de keramiske vinkrukkene sine med harpiks, slik at det ikke skulle komme luft til og ødelegge vinen. Retsinavin er blitt laget i minst 2000 år i Hellas, men det er noen år siden den var den foretrukne vinen i Hellas. Faktisk kjenner jeg ikke en eneste greker under 50 som bestiller retsina til maten sin. Og helt sikkert ikke sant, men det fortelles at Sigurd Jorsalfar (1090 – 1130) drakk så mye ufortynnet retsina at han døde av det. I så fall må han ha tatt vinen med seg fra Konstantinopel tilbake til Norge, for han døde her, etter å ha bygget Stavanger domkirke – fordi han trengte å ansette en biskop som ville godkjenne at han skilte seg. Litt av en villbass, den Sigurd. Men nå er vi langt ute på viddene, selv om jeg nok bør legge til at du faktisk kan fortynne retsinaen med iskaldt vann, og det er lurt om du skal drikke den som tørstedrikk.
Har du lyst å smake retsina, så vit at mengden harpiks varierer. Malamatina og Kourtaki er gode begynnerretsinaer, så kan du jo se om du blir tøffere etter hvert.

Så over til en annen gresk spesialvin: Mavrodafni. Jeg tør påstå at om du liker portvin, liker du mavrodafni. Vinen lages ved at den gjærer og lagres lengre enn vanlig vin, opp til seks år Den er søtlig og har et høyt alkoholinnhold til vin å være, ca 15 prosent. I glasset får du en rødsvart vin som smaker rosiner, plomme, karamell, kakao… Den er god til kaker, selv tar jeg gjerne et glass etter maten, i stedet for dessert, eller (godt avkjølt) som en aperitiff.
Temperatur, ja. Mavrodafni serveres lett avkjølt, de ulike produsentene anbefaler ulike temperaturer, men sånn pluss – minus 13 grader er vanlig, bortsett fra de mest eksklusive som liker seg på 16 – 18 grader.
Produsenten som regnes for å være den beste mavrodafnimakeren er Achaia Clauss, etter hr. Clauss fra Bayern. Han anla en vingård ved Patra på Peloponnes i midten av 1800-tallet. Mavrodafni betyr egentlig sort laurbær, men det sies at Clauss hadde en kjæreste som het Dafni, og hun hadde så vakre sorte øyne at han oppkalte denne deilige vinen etter henne.
Mavrodafni er også ingrediens i en av de beste middagsrettene jeg vet om: Moschari me damaskina / Okse med svisker.

Til slutt skal jeg kort nevne en annen god dessertvin: Vinsanto er en rik, gyllen, søtlig vin som passer både til kaker, tørket frukt og ost. Vinen kommer fra øya Santorini, og må ikke forveksles med italienske Vin Santo, selv om de ikke er så ulike, i og for seg. Vinsanto lages ved at druene får henge og soltørke på vinstokkene før de sankes, og slik har vinen blitt laget siden antikken.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-r3 og trykk på knappen: Print