Om gresk vin (for vanlige folk), del 1

Jeg er ingen vinekspert, derfor kan jeg ikke gi råd om den beste hvitvinen eller den rødvinsflasken som gir mest for pengene. Jeg kan altså ikke skrive for vineksperter, men gi noen tips til ”vanlige folk” som vil vite litt om helt vanlige hverdagsviner før de drar for å nyte vin og mat i Hellas. For selv om jeg ikke er en vinekspert, drikker jeg jo vin rett som det er, både i Norge og Hellas.

Her skal det selvsagt handle om greske viner, og først vil jeg skrive litt om det jeg vil kalle ”tavernavin”. De fleste tavernaene (og ouzeriene og grillrestaurantene og hva de nå heter alle sammen), har vin på fat. Av og til hvit, av og til rosé, av og til rød, sjelden alle tre. Jo mindre stedet er og jo lengre utenfor allfarvei stedet ligger, jo større er sjansene for at de bare har én type. Men om du kan velge, velg hvitvinen. Den er som regel best, og den er kald, noe som ikke alltid er tilfelle for rødvinen. Og 25 grader varm rødvin er aldri godt.

Det greske kjøkkenet (og jeg forutsetter at du spiser gresk når du er i Hellas), er rikt på grønnsaksretter, retter med bønner og linser, lyst kjøtt og mat fra havet. Altså passer hvitvin best til dem uansett. Men selv til en kjøtt-tung stifado eller et grillspyd med svin går det faktisk helt fint med en slik iskald, frisk og lett hvitvin som tavernaene pleier å ha.  Synes jeg, men det er kanskje fordi jeg spiser mye ”grønt” sammen med det, eller kanskje fordi jeg er blitt vant til det.

Foretrekker du rødvin, be gjerne om å få isbiter til den. Fatvinen tåler godt det, iallfall synes jeg det er bedre å kjøle ned glasset med en isbit enn å drikke rødvin med badetemperatur.  (For øvrig er det uansett feil å drikke romtemperert rødvin. Uttrykket romtemperert kommer fra en tid da vi hadde det kaldere i hjemmene våre. Noen få rødviner skal drikkes på 18 grader, de fleste (og alle de billige), smaker best om de holder pluss/minus 15 grader. Det sier selv vinekspertene.)

Fatvin kan for øvrig være så mangt. Er du i en liten landsby i et vindistrikt, kan vinen være alldeles nydelig sikkert selv for en vinekspert, enten den er rød eller hvit. På et turiststed kan den være fæl eller deilig eller rett og slett den billigste (men ok) kartongvinen tavernaeieren kan kjøpe. Min erfaring er at tavernaviner, iallfall de hvite, som regel er ganske så gode, men jeg går heller ikke på turisttavernaer, så… Uansett. Du vet aldri hva du får. Men det er billig, så du får trøste deg med at du har råd til å la den stå om den mot formodning skulle være udrikkelig, og bestille noe annet i stedet.

Tavernavin kjøper du i kilo; en kvart, en halv eller én kilo. Prisen er bare noen få euro, så er vinen god kan det bli farlig. På den annen side, en lang mezedeslunsj som fortsetter helt til kvelden, med stadig nye kiloer vin, gode venner og god prat, kan det bli bedre?

Noen barer serverer (gratis) et fat frukt eller ost + pølse dersom dere bestiller en flaske eller en kilo med vin. Her fra Roloi i Nafplio.

Vær også klar over at en del barer og kafeer serverer vin fra fat, og den kan være vel så god som flaskevinen de tilbyr, og betydelig billigere.

Og da er vi over på flaskevin. I motsetning til hva som er tilfellet med tavernavin, får du i større grad det du betaler for når du kjøper flaskevin. Men ikke alltid. Hellas har i stor grad andre druetyper enn andre vinproduserende land, så det kan være vanskelig å velge ut fra menyen. Jeg har etter hvert funnet noen favorittdruer, og skal jeg ha flaskevin sjekker jeg først om de har viner laget på disse druene, da vet jeg av erfaring at jeg (nesten alltid) liker dem. Ja, så enkel er min smak.

Mine favorittdruer er, hvitvin først:
Assyrtiko. Det lages både tørre og søte viner av denne druen, jeg drikker nesten bare tørre viner og skriver derfor om dem her. Denne druen gir nemlig skikkelig tørre, likevel fruktige viner med smak av sitrus og noe annet. Eple? Jeg vet ikke. Vidunderlig til gresk mat eller helt alene.

Moschofilero. Masse smak, i følge All about Greek Wine smaker den av roser og fioler med en antydning av krydder. Og vet du hva? Den gjør faktisk det.

Over på rødt. Min favorittdrue her er Agiorgitiko, og jeg har drukket mye slik vin for druen dyrkes i Nemea som ligger i nærheten av Hellas-leiligheten min. Agiorgitiko-vinene varierer (selvsagt) i smak, men er utrolig smaksrike, uten å være verken altfor tunge eller ha for mye tanniner/garvesyre. «Bemerkelsesverdig aromatisk kompleksitet» skriver vinnettstedet. Det lages også en og annen rosévin av denne druen, men rosé er ikke noe det produseres mest av i Hellas.

Igjen, rødvinen, selv om den er på flaske, serveres ofte romtemperert. Spanderer du på deg en god flaske rødvin, spør om temperatur, og om den ikke er avkjølt, be tavernaen om å kjøle den ned. Hurtignedkjøling/vinkjøler til rødvin er sikkert noe vinsnobbene fnyser av, men i Hellas er det heldigvis langt mellom dem.  Likevel er det ikke slik at Hellas er et rent u-land når det gjelder vin. Jo, det har vært det, men stadig flere produsenter setter sin ære i å lage kvalitetsvin, og rett som det er vinner greske viner priser. Skal du unne deg en slik gromgod vin, er det best å gå på en fiin restaurant, som heter estiatorio på gresk, eller besøke en vinhandler (eller en kvalitetsbevisst vinprodusent om du har en i nærheten), og ta flasken med til hotellbalkongen.  Bare pass på serveringstemperaturen!

Les  her om retsina og søte viner.
Her er en ekspertartikkel om ulike greske viner.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-qc og trykk på knappen: