Om gresk vin (for vanlige folk), del 2

Les Om gresk vin, del 1 her.

Jeg kunne begynt med å fortelle hva Stavanger domkirke og retsina har til felles, men venter litt med det. For i boken Kretadøgn skriver Tove Nilsen så fint om retsina. Om å ligge på stranden i brennende varme, om å reise seg fra sanden, svett, glødende, tørst, og så gå på støvete veier mellom tørre strå og pulveriserte blomster, for så å endelig komme utmattet fram til tavernaen. Bestille retsina. Få retsina. Helle den opp i glasset og ikke drikke med en gang, men vente, vente, se på den iskalde retsinaen som duggdråper seg på glasset, kjenne strupen tørke, ville, ville, ville drikke retsina, men kjenne etter litt mer, kjenne litt for lenge, på tørst og støv og pergamentstrupe, sitte litt mens heten svir en allerede ulmende kropp, støvet danser i solspruten, kondensdråper sildrer, se men ikke røre,  stråler skinner i iskald, gyllen resina, men vente, vente.
Og så, endelig, drikke.
Det var sånn jeg begynte å drikke retsina. Jeg ville kjenne den følelsen. Må-ha-retsina-følelsen. Det er slett ikke sikkert jeg har referert Tove Nilsen riktig, jeg har ikke boken foran meg og det er lenge siden jeg har lest den. Men du skjønner tanken. Retsina er langt i fra min favorittvin, men på solbrennende dager, sammen med en fiskemezedes-lunsj, er det akkurat det som skal til.

Retsina er hvitvin (noen ganger rosévin) tilsatt harpiks/kvae. Man antar de gamle grekerne forseglet de keramiske vinkrukkene sine med harpiks, slik at det ikke skulle komme luft til og ødelegge vinen. Retsinavin er blitt laget i minst 2000 år i Hellas, men det er noen år siden den var den foretrukne vinen i Hellas. Faktisk kjenner jeg ikke en eneste greker under 50 som bestiller retsina til maten sin. Og helt sikkert ikke sant, men det fortelles at Sigurd Jorsalfar (1090 – 1130) drakk så mye ufortynnet retsina at han døde av det. I så fall må han ha tatt vinen med seg fra Konstantinopel tilbake til Norge, for han døde her, etter å ha bygget Stavanger domkirke – fordi han trengte å ansette en biskop som ville godkjenne at han skilte seg. Litt av en villbass, den Sigurd. Men nå er vi langt ute på viddene, selv om jeg nok bør legge til at du faktisk kan fortynne retsinaen med iskaldt vann, og det er lurt om du skal drikke den som tørstedrikk.
Har du lyst å smake retsina, så vit at mengden harpiks varierer. Malamatina og Kourtaki er gode begynnerretsinaer, så kan du jo se om du blir tøffere etter hvert.

Så over til en annen gresk spesialvin: Mavrodafni. Jeg tør påstå at om du liker portvin, liker du mavrodafni. Vinen lages ved at den gjærer og lagres lengre enn vanlig vin, opp til seks år Den er søtlig og har et høyt alkoholinnhold til vin å være, ca 15 prosent. I glasset får du en rødsvart vin som smaker rosiner, plomme, karamell, kakao… Den er god til kaker, selv tar jeg gjerne et glass etter maten, i stedet for dessert, eller (godt avkjølt) som en aperitiff.
Temperatur, ja. Mavrodafni serveres lett avkjølt, de ulike produsentene anbefaler ulike temperaturer, men sånn pluss – minus 13 grader er vanlig, bortsett fra de mest eksklusive som liker seg på 16 – 18 grader.
Produsenten som regnes for å være den beste mavrodafnimakeren er Achaia Clauss, etter hr. Clauss fra Bayern. Han anla en vingård ved Patra på Peloponnes i midten av 1800-tallet. Mavrodafni betyr egentlig sort laurbær, men det sies at Clauss hadde en kjæreste som het Dafni, og hun hadde så vakre sorte øyne at han oppkalte denne deilige vinen etter henne.
Mavrodafni er også ingrediens i en av de beste middagsrettene jeg vet om: Moschari me damaskina / Okse med svisker.

Til slutt skal jeg kort nevne en annen god dessertvin: Vinsanto er en rik, gyllen, søtlig vin som passer både til kaker, tørket frukt og ost. Vinen kommer fra øya Santorini, og må ikke forveksles med italienske Vin Santo, selv om de ikke er så ulike, i og for seg. Vinsanto lages ved at druene får henge og soltørke på vinstokkene før de sankes, og slik har vinen blitt laget siden antikken.

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-r3 og trykk på knappen: Print

Advertisements

3 responses to “Om gresk vin (for vanlige folk), del 2

  1. Ah, omtale av to av mine favoritter… Jeg har liggende en Vinsanto hjemme, 2006 årgang, til en spesiell anledning. Mavrodafni kjøpes alltid med hjem når vi har vært på de trakter.
    I 2000 var min mann og jeg på omvisning hos Santo Wines, hvor bl.a Vinsantoen lages.
    Grekerne lager mye god vin, men Retsinaen har jeg aldri hatt sansen for…

    Har du forresten prøvd honningblandet Raki? Den er nydelig og smaker nesten som søt gløgg.

  2. wow, you love greek food, from what i see in your posts!
    i am a big fan of retsina, i prefer it much more than wine, and i can drink it throughout the year, not just in summer – and always cold!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s