Category Archives: Tilbehør

Makaronia me tzatziki / Tzatzikipasta

En enkel og billig hovedrett – eller bruk den som tilbehør til for eksempel kjøttboller eller kylling. Her har jeg laget biftekia til, denne gangen med svinekjøttdeig. Oppskriften er nok en gang fra Akis Petretzikis, han lager så mye godt, den karen. Det er noe vårlig over maten, og det kjennes helt riktig akkurat nå.

  • 300 gram småpasta
  • 1 ts olivenolje
  • 2 tomater 
  • 1 agurk
  • dill til pynt
  • salt, pepper
  • tzatziki-saus:
  • 300 gram gresk yoghurt (bruk gjerne «straggisto» om du er i Hellas)
  • 2 ss hvitvinseddik
  • 1/2 fedd hvitløk, most eller mortret (jeg bruker ett helt fedd)
  • 2 ss olivenolje 
  • 5 ss dill, finhakket
  • salt, pepper 

Kok pastaen etter anvisning på pakken. Hell av vannet og ha pastaen tilbake i gryta. Rør inn olivenolje, legg på lokk og la pastaen avkjøle seg litt. Pastaen skal ikke være kald, men heller ikke helt kokvarm. Skjær tomat og agurk i biter, salte og pepre lett. Bland alt til tzatzikisausen, smak til med salt og pepper.

Rør sammen saus og pasta, vend inn mesteparten av grønnsakene. Øs salaten over i en serveringsbolle eller fordel på tallerkner. Pynt med resten av tomaten og agurken samt litt mer dill.

Til 2 som hovedrett, til 4 som tilbehør/salat.

Patates sti ladokolla / Poteter i matpapir

Ladokolla er matpapir, bakepapir, oljet papir som brukes til mat. Dette er en vanlig måte å tilberede mat på i Hellas, og du kjenner den kanskje fra kleftiko, som ofte bakes i matpapir. Det finnes faktisk tavernaer i Hellas som har viet seg til å lage mat på ladokolla-vis – og de heter ofte Ladókolla så de er enkle å finne, kan du si. Ladokolla er nesten som en gammeldags form for sous vide, alle smakene og saftene og dampene holdes på plass under kokeprosessen, og gir et ekstra smakfullt resultat.

Jeg bruker hele, små poteter med skallet på, for det er det jeg har fått i Hellas når jeg har spist patates ladokolla. I tillegg skal olje, sitronsaft samt oregano og salt i papiret, og så kan du utvide den listen etter smak og ønske, med f.eks sennep, hvitløk og flere urter. Mengdene er ikke supernøye, her kan du godt slumse litt om du vil. Potetene serveres som tilbehør til nærmest allslags mat, eller som snacks, f.eks. med en fetadipp eller tzatziki til.

  • 1 kg små poteter (eventuelt kan du dele større poteter i biter)
  • 1/2 dl ekstra jomfru olivenolje
  • 1 ss dijonsennep
  • saft av 1/2 sitron
  • 3 fedd hvitløk, hakket
  • 1 ts tørket oregano
  • 1/2 ts tørket rosmarin, timian eller ett smuldret laurbærblad
  • salt, nykvernet pepper
  • bakepapir eller matpapir, 4 flak
  • hyssing e.l.

Skrubb potetene godt så all jord er fjernet. Bland resten av ingrediensene i en bolle. Tilsett potetene og bland godt. Fordel poteter og dressing på papirflakene, form poser og knyt godt igjen i toppen med hyssingen. Legg posene i en liten langpanne e.l. Bak pakkene i ovnen ved 200 grader i én time.

Til fire.

Riganada / Tomatpålegg

Nå er det ny lockdown i Hellas , akkurat som i vår, med unntak av at barneskolene er åpne. Her på berget har det jo også kommet nye tiltak, så også som i vår handler mine to hjemland på samme tid under pandemien. De greske reglene er, som sist, strengere. Grekerne har for eksempel portforbud deler av døgnet, må varsle myndighetene på sms når de skal ut, bruke munnbind så snart de er utenfor hjemmet og det aller meste er stengt unntatt matbutikker og apotek. Foreløpig skal det være slik ut november. Kan ikke annet enn å håpe og ønske at både de og vi får kontroll med smitten.

Så til ukas oppskrift, et enkelt med overraskende deilig «pålegg», opprinnelig fra de joniske øyene Lefkada og Kefalonia, og laget med de friskeste, mest solmodne tomatene. Høres det ut som noe du vil prøve? Det finnes et utall varianter av oppskriften, slik som det pleier å gjøre i tradisjonell, gresk matlaging, her er den jeg liker best. Oppskriftens navn spiller på rigani, som oregano heter på gresk. Du bruker tørket oregano, men pass på at den ikke er gammel og tørr og grå.

Bruk de mest smaksrike tomatene du finner! Tradisjonelt skal tomatene rives på den grove siden av et rivjern, da får de akkurat den rette konsistensen. Finhakk restene av skinnet om noe av det ikke lar seg rive.

Vil du ha ost til, er feta eller en smaksrik gulost perfekt. Jeg synes oliven er godt til, kapers også. Og sardiner oppå tomatrøren er deilig. I dag bruker jeg et hjemmelaget grovbrød, men landbrød er det riktige om du skal følge greske tradisjoner til punkt og prikke. Du kan grille skivene (på grill eller i grillpanne) med litt olje på, eller la dem få et lite opphold i brødristeren.

Spis dette som frokost, lunsj, en snack, en forrett eller sett det på mezedesbordet.

  • 2 til 4 tomater (avhengig av størrelse)
  • 1 ts olivenolje, helst gresk og extra virgin
  • litt oreganokrydder, smuldret
  • havsalt og nykvernet pepper
  • 2 store eller 4 små brødskiver
  • eventuelt: oliven, litt feta eller gulost, sardiner og/eller kapers

Riv tomatene på et rivjern, hakk eventuelle rester av skinnet. Smak til med oljen og krydderne. Legg raust på nyristet / nygrillet brød og topp eventuelt med oliven, kapers litt ost og/eller sardiner.

Psita stafylia / Ristede druer

Det er søtt, det er salt og det er syrlig, og det er bare helt nydelig! Jeg har aldri hørt om denne retten før, men i følge nettstedet Greek Boston er den gresk. Så da stolte jeg på dem, og testet oppskriften. Og det var jo lurt. Nettstedet forteller videre at druene kan brukes som snacks eller som tilbehør til både salte og søte retter. Konsistensen blir nesten som syltetøy eller chutney, så perfekt til oster eller på iskrem var det første som falt meg i hu.

Neste gang skal jeg lage dobbel porsjon og oppbevare dem på sterile glass i kjøleskapet. La dem få romtemperatur før du rører forsiktig rundt og serverer.

  • 250 gram søte og steinfrie druer (røde eller grønne)
  • 1,5 ss gresk olivenolje
  • 2 ts metaxa eller konjakk
  • 1 ts tørket timian (eller oregano), knust i en morter
  • ca 1/2 ts salt og et par tak med pepperkverna

Vask og tørk druene og kast stilkene. Bland olivenolje, metaxa/konjakk, urtekrydder, salt og pepper i en bolle. Tilsett druene og bland godt, uten å knuse druene. Hell alt på et bakepapir i en liten langpanne e.l. Bak druene midt i ovnen på 175 grader, i 30 minutter eller til det safter seg litt.

Graten me brokkolo ke tyria / Grateng med brokkoli og oster

Grateng er en vanlig måte å variere grønnsaksspisingen på i Hellas, og det faktum at jeg bruker brokkoli her er tilfeldig, du kan bruke det meste av grønnsaker som kan forvelles/varmebehandles. I tillegg er det masse ost oppi, så her forenes to av grekernes yndlingsingredienser – grønnsaker og ost. Du får neppe tak i greske oster, så jeg har gitt forslag til oster du kan kjøpe i Norge, men velg gjerne de ostene du liker best.

Du kan spise dette som en lunsj, sammen med brød, eller supplere med fisk eller kjøtt og ha maten til middag. Oppskriften er skapt av kokken Ilias Mamalakis.

  • 0,5 kg brokkoli, i små buketter med stilker
  • 1,5 ss smør
  • 1,5 ss hvetemel
  • 0,5 l melk
  • 100 gram revet kaseri, pecorino romano eller østavind
  • 100 gram revet graviera, gruyere eller cheddar
  • 1 liten klype muskatnøtt
  • salt, pepper
  • litt smør eller olje til formen

Forvell brokkoli i ett minutt i saltet vann. Sil vekk vannet og la brokkolien dampe seg tørr.

Lag en hvit saus ved å smelte smøret til det skummer og pisk inn melet. Stek, mens du rører, i et par minutter på middels varme. Hell i melken, litt etter litt, mens du pisker hele tiden. Kok sausen i to, tre minutter på svak varme. Rør inn osten, la den smelte, og smak til med muskatnøtt, salt og pepper.

Smør en stor form eller tre porsjonsformer med smør eller olje. Fordel brokkolien i et jevnt lag, og hell over sausen. Bak på 180 grader i 30 minutter, midt i ovnen. Spises nystekt eller lun.

Til tre

Pites / Pitabrød (stekt i panne)

Det finnes en pitabrødoppskrift fra bloggens barndom her, men de skal stekes i ovn. Disse steker du lynraskt på pannen, og de er den typen pitabrød som ofte serveres til souvlaki. Pitaene er best nystekte, men har jeg noen til overs fryser jeg dem og bruker dem som lettvinte pizzabunner en annen gang. Oppskriften fant jeg hos den greske kjendiskokken Akis Petretzikis.

  • 1,6 dl fingervarm melk
  • 0,8 dl fingervarmt vann
  • 1 ts sukker
  • 2 ss olivenolje
  • 2 ts tørrgjær
  • 320 gram Typo 00-mel («pizzamel»)
  • 1 ts salt
  • 1 ts timian, fersk og finhakket, eller 1/2 ts tørket oregano (f.eks)
  • olivenolje til utbaking og steking mm.

Bland melk, vann, sukker, olivenolje og gjær i bakebollen, og la den stå lunt i fem minutter. Bland mel, salt og urten, og elt dette inn i væsken. Kna for hånd i ca fem minutter, halve tiden i kjøkkenmaskin. Pensle over litt olivenolje og dekk deigen med et håndkle. La den stå lunt i omlag 40 minutter.

Olje arbeidsbenken. Form deigen til en tykk pølse som du deler i seks like store biter. Kjevle hver bit ut til en runding på ca 20 cm i diameter. Ha gjerne stekepannen klar, også den med litt olje i, og stek én og én pita på nesten full styrke (på min komfyr går kokeplatene til 9, jeg steker på 7 – 7,5). De skal bare steke ett til to minutter på hver side, og du ser på fargen når de er stekt nok. Spises nybakte, men de trenger ikke være varme.

Tunfiskdip med yoghurt

Denne oppskriften fant jeg hos den greske yoghurtprodusenten Fage, og den ble umiddelbart en ny favoritt. Tunfiskdippen skal egentlig serveres som dip til snacks, men her ble den middagsmat sammen med bakte poteter.

  • 200 gram avrent tunfisk (altså vekt uten lake)
  • 2 vårløk, finhakket
  • 2 ts kapers, finhakket, samt noen hele til pynt
  • 1 ss nypresset sitronsaft
  • 1 ss olivenolje (extra virgin, helst)
  • 150 gram gresk yoghurt
  • et lite dryss oregano, paprikapulver, salt og nymalt pepper

Mos tunfisken fint med en gaffel, og rør inn vårløk, kapers, sitronsaft og olivenolje. Vend inn yoghurten og smak til med krydderne. NB: Om kapersen og/eller tunfisken er veldig salt, trenger du sikkert ikke salte ekstra. La dippen stå kaldt og trekke i en time, og server med f.eks små kjeks eller pitatriangler, på brød eller til bakt potet. Tunfiskdippen holder seg forøvrig helt fint i kjøleskapet til neste dag.

Risi lemoniou / Sitronris

Grekerne er flinke til å pimpe opp kjedelig ris, og denne, med sitron og urter, er en høydare, synes jeg. Frisk på smak, enkel å lage, og urten kan endres med hva den skal serveres til. Her har jeg brukt mynte, og vi skal spise risen med biftekia og metaxasaus.

  • 2,5 dl middagsris (ikke hurtigkokt)
  • 5 dl kylling- eller grønnsaksbuljong
  • 1/2 sitron, saften samt finraspet skall (bare det gule skallet)
  • frisk urt, f.eks. rosmarin, timian eller mynte, hakket
  • salt, nykvernet pepper

    Ha ris, buljong, sitronsaft og rosmarin eller timian (bruker jeg mynte tilsetter jeg den til slutt) i en gryte med lokk, og la det koke etter tidsanvisningen på rispakken.
    Smak til med salt og pepper, og rør inn sitronskall og ev. mynte.

Til to.

Saltsa Metaxa / Metaxasaus

Hellas er ikke noe sauseland, men det ligger noen oppskrifter på metaxasaus der ute i gresk blogglandia, og nå har jeg testet ut et par av dem. Denne oppskriften er en blanding av de to, én var bare med paprika, og en var med paprika, løk og sopp. Og Metaxa, da, den greske varianten av cognac. Og frykt ikke, har du ikke Metaxa er det selvsagt en smal sak å erstatte den med cognac. Har du ikke det heller, får du heller vente til du får kommet deg på polet.

I oppskriften bruker jeg stavmikser, men har du ikke det, eller en blender, kan du bare finhakke grønnsakene, slik noen av de greske bloggerne gjør. Sausen er deilig tilbehør til både kjøtt, fisk og pasta.

  • 1 rød spisspaprika, grovhakket
  • 1/2 løk, grovhakket
  • ekstra jomfru olivenolje til steking
  • 1 ts tomatpuré
  • 0,5 dl Metaxa eller cognac
  • 1,25 dl kremfløte
  • salt, pepper

La paprika og løk svette på middels varme i oljen til det er mykt. Tilsett tomatpuré og la den frese et par minutter. Hell i brennevinet og kok i to, tre minutter, slik at alkoholen fordamper. Hell deretter i fløten og og kjør med stavmikser. Kok opp mens du rører jevnlig. Smak til med salt og pepper.

Pesto piperias Florinis / Hornpaprikapesto

Jeg elsker denne pestoen. Den søte, milde hornpaprikaen (kalles også søtpaprika og spisspaprika), gjør seg godt i pesto, denne oppskriften bør du virkelig prøve. På gresk kalles den paprika fra Florina, oppkalt etter en by nord i Hellas. Florina er en nydelig, tradisjonell gresk småby, men hvorfor den har fått en paprikasort oppkalt etter seg vet jeg ikke. Kanskje er det så enkelt at de dyrker mye av denne paprikatypen i Florina?
Ideen til oppskriften har jeg fått hos den greske pastaprodusenten Misko. De bruker imidlertid bakte og skrelte hornpaprika, jeg synes det smaker friskere og bedre med hornpaprika som ikke er varmebehandlet. Bruker du vanlig rød paprika istedet, bør du grille den og fjerne det tynne skinnet før bruk. Se her hvordan du gjør det.

Bruk raust med paprikapestoen blandet med kokt pasta. Denne pestoen liker vi også godt sammen med fisk.

  • 1,5 hornpaprika, uten hinner og frø
  • 1 pose fersk basilikum
  • 1 fedd hvitløk, skrelt
  • 25 gram pinjekjerner
  • 30 g revet parmesan pluss litt ekstra til servering
  • 1 ts hvitvinseddik
  • 0,5 dl olivenolje (eller 50/50 med olje og kaldt vann)
  • salt og nykvernet pepper
  • Tilbehør: kokt pasta til 2

Ha paprika, basilikum (med stilker), hvitløk, pinjekjerner, parmesan og eddik i en food processor, og kjør det til det korner seg. Hell i oljen (eller olje og vann) litt etter litt. Smak til med salt og pepper. Pestoen kan spises med en gang, men har veldig godt av å stå i romtemperatur i en times tid først, slik at smakene utvikles.