Category Archives: Tilbehør

I apolites psites patates / De beste stekte potetene

P1350276

Grekerne er kreative med potetene sine, det skal de ha. Denne oppskriften kommer fra imommy.gr, og vet du hva, det er de beste ovnsstekte potetene, sprø utenpå og smørmyke inni!

  • 1 kg poteter
  • 1 dl olivenolje
  • 2 ts hvetemel
  • salt

Sett ovnen på 200 grader, og plasser en langpanne inni slik at den varmes opp. Skrell potetene og del dem i fire. Legg dem i en gryte, fyll på vann og et saltdryss. La potetene koke i to minutter.

I mellomtiden, hell olivenoljen i langpannen. La potetene renne godt av seg, damp dem tørre i gryta. Kanskje vil du salte litt mer også. Sikt melet over potetene, og rist kraftig på gryta, slik at melet fordeler seg.

Legg potetene i den varme oljen, vær forsiktig så det ikke spruter. Bland olje og poteter slik at sistnevnte er dekket av olje. Bak dette midt i ovnen i ett kvarter, ta ut formen, snu potetene og bak i ett kvarter til, eller til de er gylne.

Reklamer

Psomi vromis / Havrebrød

P1350013

Brødbakeglad som jeg er, har jeg tidligere uttrykt begeistring for at melutvalget i greske butikker øker, og her en dag fikk jeg kjøpt havremel, eller alevri vromis som det heter på gresk. Det finner jeg ikke i alle norske butikker engang, men du kan fint lage det selv ved å kjøre havregryn til mel i en blender. I oppskriften brukes også det som i Hellas kalles hardt mel (alevri skliro). I Norge kan vi enkelt erstatte det med det italienske Typo 00-melet, ofte brukt i pizzabunn for eksempel, men det er langt fra noen katastrofe å bruke vanlig hvetemel heller. Denne oppskriften er fra en gresk havremelprodusent, og du får to formbrød av den.

  • 6,5 dl vann, håndvarmt
  • 40 gram fersk gjær
  • 2 ss olivenolje (pluss litt mer olivenolje til å smøre brødformene)
  • 2 ts salt
  • ca 500 gram havremel
  • ca 500 gram Typo 00 hvetemel
  • noen hele havregryn til pynt

Hell vannet i bakebollen og løs opp gjæren. Tilsett olje og salt, deretter mesteparten av melet. Elt til du har en jevn og seig deig, tilsett mer mel om det trengs.

La deigen heve under klede på et lunt sted, til den dobles i størrelse. Del den i to, og form to brød, som du legger i smurte eller bakepapirkledde brødformer.
La dem heve i 30 – 45 minutt under klede.

Bak dem på nederste rille ved 200 grader i 35 minutt. Skvett litt lunkent vann på overflaten, og dryss over havregryn. Bak videre i ca 20 – 25 minutter, til brødene er gjennombakte. Prøv med en kakenål, eller ta et brød ut av formen og dunk det på undersiden. Låter det hult er brødet klart.

Dip fetas me fistikia Eginis / Fetadip med pistasjnøtter

IMG_3386

Fetaost, pistasjnøtter og masse friske urter, det er en suveren miks! Oppskriften fant jeg på bloggen til Dimitris Karmoutsos, hvem nå han måtte være. Dip har han iallfall teken på.

  • 170 gram (gresk) fetaost
  • 70 gram pistasjnøtter (vekt uten skall)
  • ca 5 ss kaldt vann
  • 1,5 dl bladpersille, finhakket
  • 0,5 dl mynte, finhakket
  • 2 ss dill, finhakket
  • salt, nymalt pepper
  • litt god olivenolje
  • litt dill og/eller finhakkede pistasjnøtter til pynt

Bland osten og nøttene i en blender e.l. med vannet, til du har en jevn blanding. Ha dette i en bolle og rør inn urtene. Smak til med pepper og salt, det er ikke sikkert du trenger salt for fetaen gir ofte nok saltsmak.

La dippen stå i kjøleskapet til ca én time før den skal serveres. Sett den på kjøkkenbenken så den blir romtemperert, og til slutt pynter du med noen olivenoljedråper, dill og nøtter.

IMG_4816

Pistasjnøtter på tre.

Maniatiki salata / Manisk salat

IMG_2590

Denne salaten er manisk, men ikke vill og gal. Derimot er den fra området Mani på Peloponnes, et vilt og vakkert område. I gamle dager var maniotene kjent som et stridbart og råbarket folkeslag som var gode krigere, og i fredstid fordrev de tiden med å ha feider med naboene. De bodde i tårnhus (se bilde nederst), hver familie sin «borg», og lot ikke fremmede makter ta over styre og stell i området. I dag er det turister som invaderer Mani, selv om det ikke på langt nær er så mange turister her som på de populære greske øyene. Les mer om Mani her.

Kanskje synes du det virker merkelig å blande potet og appelsin i en salat? Vel, det smaker iallfall deilig sammen med de andre ingrediensene i miksen. Grekerne lager denne smaksbomben av en salat med vanlige, store poteter, men i dag hadde jeg noen mandelpoteter som jeg måtte få brukt opp. Husk at dette er skikkelig bondekost, så det er ikke om å gjøre å få det søtt og pent og perfekt, salaten skal se litt rustikk ut. Grekeren og jeg spiser noen ganger denne salaten som en egen rett, andre ganger med stekt eller grillet fisk til. Grekerens farsslekt er for øvrig fra Mani…

  • 1 kg poteter
  • 1 fennikel, finstrimlet
  • 2 appelsiner, kuttet i båter, uten de hvite hinnene
  • 1/2 finstrimlet rødløk*)
  • 1 god neve kalamataoliven, svarte eller grønne, delt i to
  • ca 1/2 dl bladpersille, grovhakket
    Dressing:
  • 1/2 dl olivenolje
  • 3 ts rødvinseddik
  • 1 ss appelsinjuice (hold appelsinen over en tallerken mens du skjærer den opp)
  • 1/2 ts oregano (tørket)
  • salt og pepper etter smak

Kok potetene myke i saltet vann, og skrell dem. Skjær dem opp i biter som får kjøle seg ned mens du lager resten av salaten. Skjær opp og bland fennikel, appelsiner og rødløk. Legg det i en salatbolle, og tilsett oliven og persille. Rist sammen alle dressing-ingrediensene i en boks med lokk. Bland dette i salatbollen sammen med potetene.

Salaten bør spises nylaget. Vil du lage den klar på forhånd, bland alt unntatt poteter og oppbevar det i kjøleskapet.

*) Norsk rødløk er skarpere på smak enn den greske. Hvis du vil, legg den oppskårne løken i rikelig med isvann i 10 – 30 minutter før du lar den renne godt av og blander den i salaten. Dette gjør løken mildere.

Til 4

P1160592

Vathia på Mani.

Manitaria «bekrí mezé»/ Sopp i vinsjy

P1310839

I Norge er det visst en dødssynd å vaske sopp. De trekker til seg vannet, må vite! Men som min greske «svigermor» sier: «De tåler jo regn når de står i skogen». Det har hun jo rett i, og i tillegg til det inneholder sopp ca 90 prosent vann, så hvor mye blautere kan den bli av et raskt skyll? Her i Hellas vaskes soppen, og tørkes godt ved hjelp av nennsomme hender og to kjøkkenhåndklær. Renslighet er kanskje den fremste dyd i Hellas, iallfall innenfor husets fire vegger, og hadde jeg servert en sopprett i Hellas uten å vaske soppen godt, ville nok de færreste spist den.

Bekri meze er en velkjent gresk rett, som regel lages den med svinekjøtt. Her er altså vegetarversjonen, men den pleier å falle i smak hos kjøttetere også. Oppskriften er fra icookgreek.com.

  • 500 gr fersk sopp, her brukes champignon
  • 2 rødløk, finhakkede
  • 4 ss olivenolje (eller 50/50 olivenolje og smør)
  • 5 fedd hvitløk (færre hvis du er pudding), mortret eller finhakket
  • 2,5 dl hvitvin
  • 2,5 dl grønnsakskraft (-buljong)
  • salt, pepper
  • 3 ss frisk persille eller timian, finhakket

Vask soppen under rennende vann, og legg dem på et tørt, rent kjøkkenhåndkle. Dekk med ett til håndkle, og gni forsiktig. La soppen ligge mellom håndklærne.

Bruk en vid stekepanne med høy kant. Stek rødløken myk i oljen. Del soppene i to, og stek sammen med løken, til soppen får litt farge. Rør inn hvitløk, og hell over vinen. La vinen fosskoke til den nesten er dampet vekk. Tilsett kraft og kok videre til væsken er nesten innkokt. Smak til med salt og pepper, hell alt i en bolle og dryss over urten. Spises helst lunkent eller romtemperert.

Som mezé til minst fire (bildet viser halv porsjon).

Salata me kokkino lachano / Salat med rødkål

P1320056

Varianter av denne rødkålsalaten har i det siste begynt å dukke opp på mange greske matblogger. Og nå dukker den jammen santen opp her også! Jeg vet ikke så mye om historien til salaten, men salat med strimlet hvitkål er den vanligste vintersalaten i Hellas, og det er jo kjekt å variere litt.  Salaten blir ofte anbefalt til kylling og fisk, som et alternativ til poteter og ris. Noen bruker rosiner i salaten, andre ikke. Jeg sløyfer dem i dag, men hiv gjerne i en neve om du vil!

  • ca 250 gram/ / 1/2 liten rødkål, skåret i smale strimler
  • 1 syrlig eple, i terninger
  • 1 dl grovhakkede valnøtter eller ristede, grovhakkede mandler
  • 1 dl gresk yoghurt
  • 1 ss majones
  • 1 ts eplesidereddik
  • salt, pepper (smak til)

Ha rødkål, epleterninger og valnøtter i en bolle. Bland resten av ingrediensene i en annen bolle, og rør dem deretter godt inn i kålblandingen. Dekk til salaten med plastfolie e.l., og la den trekke i kjøleskapet i minst en time.

Karidopsomo olikis / Grovt valnøttbrød

IMG_1640

I Cook Greek har en seksjon som heter Det nye, greske kjøkken, hvor de presenterer oppskrifter på moderne gresk mat. Dette brødet kommer derfra. Og det er ikke valnøttene som er det moderne innslaget, det nye er det grove melet.

Vi skal ikke mer enn circa ti år tilbake i tid før det var vanlig at bakeriene bare solgte hvite brød, type loff, landbrød, sesambrød og så videre. Noen hadde kanskje en eneste grovere brødtype i hyllene, da ba man om «det svarte brødet» og fikk et halvgrovt brød med myk skorpe. Men de siste årene ser jeg mer og mer grovere brødtyper i Hellas, selv om de lyse variantene fremdeles er i overtall.

Å bake grovbrød selv er ikke så enkelt i Hellas. Det finnes bare én type grovmel i de fleste butikkene, «olikis alevri» som egentlig betyr noe sånn som «helkornsmel», altså mel malt på hele kornet, noe bare litt av det melet er. Baker du brød på kun grovt mel blir de nemlig så tunge at du kan bruke dem som drapsvåpen, og det greske «helkornsmelet» gir ikke slike resultater. Jeg har erstattet denne oppskriftens «helkornsmel» med en blanding av grov, sammalt spelt og hvetemel og erstattet tørrgjær med fersk gjær. Jeg har også hevet to ganger, selv om originaloppskriften sløyfer første heving.  Ellers har jeg fulgt originalen til punkt og prikke (min variant nedenfor).

  • 200 gram hvetemel
  • 150 gram grov, sammalt spelt
  • 100 g havregryn
  • 1 teskje salt
  • 1 ts tørkede urter (valgfritt, jeg brukte oregano og timian)
  • 75 g valnøtter, hakket
  • 3 dl håndvarmt vann
  • 2 ss olivenolje
  • 25 gram gjær
  • havregryn til pynt, litt olje til formen

Bland alt det tørre i en bolle. Ha smuldret gjær, vann og olje i en kjøkkenmaskin, og rør til gjæren er oppløst. Tilsett det tørre og elt i ca ti minutter. Deigen blir forholdsvis klissete. Hev deigen under klede til den er doblet i størrelse, ca 30 min. Klapp deigen litt ned, og hell den i en godt oljet bakeform. La brødet heve på et lunt sted i ca en halvtime.
Pensle brødet med lunkent vann og dryss med havregryn, klapp dem forsiktig fast. Bak ved 200 grader i ca en halv time. Avkjøl på rist.

Patates me bira / Poteter med øl

IMG_1173

Grillsesongen er langt fra over, og her skal du få en deilig oppskrift på tilbehør som gjør seg selv i ovnen. Dette er også deilig til stekte lammekoteletter, keftedes, eller på et mezedesbord isteden for pommes frites.

Potetretter som dette er vanlig i Hellas, hvor kokt potet er for en styggedom å regne. Her får potetene følge av øl og ost. Osten i originaloppskriften fra olivemagazine.gr er kefalotyri, en gresk geite- og/eller sauemelksost. Får du ikke tak i den, bruker du en annen hard, skarp, tørr ost, som parmesan eller pecorino romano.

  • 2 kilo faste poteter, skrubbet eller skrelt og delt i båter
  • 1 stor løk, i båter
  • 1 rød paprika, i strimler
  • 0,5 dl ekstra jomfruolje
  • 0,5 dl mild sennep
  • 2 fedd hvitløk, most eller mortret
  • skall (bare det gule) fra 2 sitroner
  • 1 ts timiankrydder (eller oregano)
  • 2,5 dl øl
  • 150 gram parmesan, pecorino eller kefalotyri, i terninger
  • salt, pepper

Legg potet, løk og paprika i en langpanne. Bland olivenolje, sennep, hvitløk, sitronskall, timian og øl samt salt og pepper, og bland dette godt med grønnsakene. Dekk pannen med aluminiumsfolie.

IMG_1176Bak potetene ved 200 grader i 35 – 40 minutter. Ta ut fatet, fjern folien og bland alt igjen. Fordel osten over potetene. Bak videre i 10 – 15 minutter. Sjekk om potetene er møre, hvis ikke stek videre lengre nede i ovnen til de er det. Server varmt eller lunkent, pass på å få med litt av den gode sausen.

6 – 8 porsjoner, minst!

Oliven- og fetabrød

olivenbrød.jpg

God nytt år!

Helt nytt er det jo ikke, da, men fremdeles er det vel noen av oss som ikke har brutt alle nyttårsløftene? Ikke at jeg pleier å ha nyttårsløfter, men i boken «Top 5 regrets of the dying», skriver sykepleier Bronnie Ware om akkurat det boktittelen røper, altså hva de døende oftest angrer på. Og det er at 1), de skulle ønske de hadde levd det livet de selv ønsket, ikke det som var forventet av dem, og 2) at de ikke hadde arbeidet så mye. Videre, 3) skulle de ønske de ikke hadde vært så redde for å fortelle hva de følte, selv om det skulle føre til konflikt, samt at 4) de hadde vært mye flinkere til å holde kontakt med vennene sine. Punkt 5 er at de ønsket de hadde latt seg selv være mer lykkelige. Og disse fem punktene er jo ikke så verst som nyttårsløfter, eller når som helst på året-løfter, for noen og enhver av oss.

Jeg oppfyller punkt fem med dette brødet, for det er virkelig til å bli lykkelig av, proppfullt som det er av oliven og feta. Oppskriften gir to små brød, og de er best nystekte. Spis dem til salat, suppe, mezedes, middag… Jeg fant oppskriften på olivetomato.com, men jeg har endret den litt, til det bedre, selvsagt…

  • 25 gram gjær
  • 2,6 dl lunkent vann
  • 0,5 dl god olivenolje
  • 300 gram sammalt hvetemel
  • 200 gram hvetemel
  • 1 ss salt
  • 2 ts tørket oregano
  • 3 dl sorte og/eller grønne greske oliven, grovhakket
  • 100 gram smuldret gresk fetaost
  • litt hvetemel til utbaking og pynt

Smuldre gjæren i bakebollen. Hell i vannet og løs opp gjæren. Pisk inn olje, og bland inn mel, salt og oregano.
Elt deigen til den er jevn og seig. Dekk bakebollen med plast eller aluminiumsfolie, og sett den lunt til heving i ca en time.
Ha litt mel på bakebordet, og del deigen i to. Form hvert emne til en avlang leiv, og fordel oliven og feta oppå. Form leivene til runde eller ovale brød, og legg dem på en smurt eller bakepapirkledd stekeplate.

Hev brødene i ca en halvtime, mens du varmer ovnen opp til 220 grader. Sikt litt mel over brødene. Sett dem nede i ovnen og bak i ca 30 minutter. Sjekk at de er ferdige ved å legge dem med bunnen opp, og dunk på den med en fingerknoke. Er lyden hul er brødene klare. La dem hvile på rist i minst en halvtime før du skjærer skiver.

Kalamataoliven-, hvitløk- og yoghurtsaus

IMG_5476

Deilig saus, dip, mezé, kall det hva du vil! Oppskriften kommer i utgangspunktet fra bloggen Lemon & Olives, men jeg har hatt den i mine gjemmer i to – tre år, og endret den litt underveis. Originalen ble servert til stekte poteter, og jeg bruker den ofte til det fremdeles, men også som dip til f.eks. pitatriangler, saus til gyropita, dressing til allslags salater etc. Sausen holder seg i kjøleskapet i flere dager.

Kalamataoliven er store, saftige, svarte oliven fra Kalamata-området på Peloponnes. De har PDO-status, det vil si at de er typebeskyttet gjennom europeisk lov. Dyrker du samme type oliven utenfor Kalamata-området, må olivenfrukten kalles Kalamon. Jeg kjøper mine kalamataoliven på Meny.

  • 2,5 dl gresk yoghurt
  • ca 0,75 dl  kalamataoliven, finhakket
  • 1 ts frisk sitronsaft
  • 2 spiseskjeer bakt hvitløk, (du trenger én hel hvitløk – se nedenfor)
  • olivenolje
  • salt, pepper

Bakt hvitløk: Sett ovnen på 200 grader. Skjær toppen av hvitløken og sett hvitløken på et stykke aluminiumsfolie. Hell litt olivenolje over, og pakk folien godt sammen. Bak i en halvtime og sett til side.
Ha yoghurten i en bolle, og rør inn kalamataoliven og sitronsaft. Klem ut hvitløk, nok til et par spiseskjeer, og rør også det inn i yoghurten. Smak til med salt og pepper.
La sausen stå i kjøleskapet i minst en halv time før dere spiser.