Category Archives: Tilbehør

Gresk oliven- og oreganobrød

Slik et deilig brød dette er! Fullt av oliven og oregano, og veldig smakelig til de greske rettene du serverer brød til. Videre er brødet godt med ost på, samt til eggesalaten du fikk oppskrift på til påske. Bruk gode oliven, de må være greske, og se gjerne etter kalamata-oliven. De er ikke for bitre, bare fulle av sol og saft. Oppskriften er en av de mange gode, greske på bloggen Mia Kouppa. Den gir ett brød, men så er også dette brødet best nybakt.

  • 25 gram fersk gjær
  • 2,5 dl lunkent vann
  • 400 gram hvetemel, pluss litt mer
  • 1/2 ts salt
  • 2 ts olivenolje, pluss mer for å smøre bakebord og -brett
  • 2 ts tørket oregano
  • 1,25 dl sorte, greske oliven, målt etter at du ha fjernet steiner og skåret i skiver

Løs gjæren opp i litt av vannet, og hell i resten av vannet. Bruk gjerne en kjøkkenmaskin (men hendene kan også fint brukes) og elt inn mel, salt, olivenolje og oregano. Når du har en jevn smet lar du den stå i ro i ett kvarter.

Tilsett oliven. Bruk brødkroken på mikseren og bland på lav til middels hastighet i fem minutter. Hvis deigen er veldig klissete, tilsett 1 og 1 ss med mel til du har fin konsistens. Dekk til med et rent kjøkkenhåndkle og sett bollen på et lunt sted i ca 45 minutter.
Ha deigen på en oljesmurt kjøkkenbenk. Form et brød. Legg det på et bakepapirkledd eller oljesmurt stekebrett, og la det heve, løst tildekket med håndkleet, i ca 45 minutter på et lunt sted.

Forvarm ovnen til 200 grader. Sikt mel på toppen av brødet, og skjær tre snitt med en skarp kniv. Bak på midterste rille i ovnen i 30 minutter. Dunk brødet på undersiden for å sjekke om det er gjennomstekt. La brødet avkjøle helt på rist før du skjærer skiver av det.

Revythia me spanaki ke glykaniso / Kikerter med spinat og anis

Anis, tenker du kanskje, det er vel ikke særlig gresk? Det tenkte iallfall jeg da jeg så denne oppskriften. Men så kom jeg på at anis er hovedkrydderet i ouzo, så jeg ble nødt til å forandre den oppfatningen.

Anis er en urteplante som vokser i middelhavslandene, og vi bruker frøene. De må knuses før bruk, gjerne i en morter. Du kan også kjøpe anis som pulver i Norge, jeg tror pulveret kan være laget av stjerneanis – som er en annen plante. Men smaken er ganske lik, så det går bra.

Litt etymologi koster vi på oss. Snl.no skriver «Navnet anis kommer fra anethon, som egentlig er det greske ordet for dill. Dette har skapt en del forvirring opp igjennom tidene og gjort det vanskelig å skille mellom de to plantene i gamle skrifter.»

Denne oppskriften kommer fra gastronomos.gr. Den innebærer at du bruker tørkede kikerter, men om du foretrekker fra boks (du trenger omlag fire bokser), bare skyll kikertene godt først. Du kan servere dette på mezedesbordet, som vegetarmiddag eller som tilbehør til kylling eller fisk. Det blir mye mat, men restene er gode som lunsj, gjerne med en brødblings til. Og du, smakene her er en helt himmelsk kombo!

  • 500 gram tørkede kikerter
  • 1 laurbærblad
  • 2 ts tørkede selleriblader (om du har), eller 2 ts tørket oregano
  • 0,5 dl olivenolje
  • 200 gram løk, i skiver
  • 1 ss anisfrø, mortret eller knust
  • 40 gram tomatpuré
  • 0,5 dl tørr hvitvin
  • 1 kg spinat, godt skyllet
  • dill, grovhakket, til pynt.
  • salt og pepper

La kikertene ligge i bløt over natten. Hell bort bløtevannet. Kok kikertene i rikelig med vann og over høy varme i ti minutter, mens du skummer av. Tilsett laurbærblad og selleri, senk varmen og la det småkoke i omlag to timer, til kikertene er myke. Hell av vannet og fjern laurbærbladet.
I samme gryte (uten vann), varm oljen over middels varme og fres løk med anis i ca tre minutter, til den begynner å bli brun. Rør inn tomatpureen og la den frese i et par minutter. Hell i vinen og la alkoholen fordampe i to minutter. Tilsett spinaten, legg på lokk og la den falle sammen.
Rør inn kikertene, salt og pepper og la maten stå på svak varme i ca ti minutter. Kanskje må du tilsette en vannskvett hvis det blir for tørt, du skal ende opp med en liten saus i bunnen av gryta.
Dryss over dill og server.

Til 6 – 8 som tilbehør, til 4 som egen rett, til en bataljon på mezedesbordet.

Pantzaria psita me saltsa yiaourtiou / Bakte rødbeter med yoghurtsaus

Dette er enkel mat, men fy søren så godt det smaker! De milde, litt søtlige, lett jordaktige rødbetene med et lite saltdryss, sammen med syrlig yoghurt, knasende nøtter, et lite sting av hvitløk, et hint av mynte… Det er en helt himmelsk kombinasjon. Jeg synes dette er en perfekt lunsj, gjerne med litt brød til, og like perfekt er det som en mezé eller tilbehør til f.eks grillet kjøtt.

Å bake hele rødbeter i ovnen tar litt tid, men de står jo bare der og passer seg selv. Og bonusen er smaken, den holder seg fullt og helt der den skal – i rødbetekjøttet, som også blir ekstra saftig av denne tilberedelsesmetoden. Rødbetene kan spises nybakte eller romtempererte.

  • til rødbetene:
  • 4 hele rødbeter
  • olivenolje til pensling
  • tørket urtekrydder etter smak, f.eks timian
  • salt, pepper
  • flaksalt til servering
  • til yoghurtsausen:
  • 100 gram valnøtter, hakket
  • 1 ss olivenolje
  • 5 hvitløkfedd, finhakket
  • 1,5 ss balsamicoeddik
  • 250 gram gresk yoghurt
  • 1 – 2 ts finstrimlede mynteblader
  • nykvernet pepper, salt

Vask rødbetene og fjern eventuelle blader. Pensle dem med olje og dryss på krydder. Pakk betene inn i en tett pakke av alumniumsfolie, og legg dem i en liten langpanne e.l. Bak rødbetene ved 200 grader til de er møre. Tiden er selvsagt avhengig av størrelse, sjekk med en kakenål eller skarp kniv etter ca én time.

Rist valnøttene i olje i en liten stekepanne, når de begynner å få farge rører du inn hvitløk, salt og pepper og lar det steke med et lite minutt. Hell over balsamicoeddik og la den dampe inn. Avkjøl nøttene noe, rør inn yoghurt og mynteblader og smak ev. til med mer salt og pepper.

Skrell rødbetene og skjær dem i skiver. Legg dem på et fat eller tallerkner og dryss dem med litt havsalt. Fordel yoghurtsaus på/mellom rødbetene.

Dersom rødbetene har stilker, behold dem på – de er gode de også!

Scuolas blå saus til hamburgere (og mye mer)

Det går helst i gresk mat når jeg er i Hellas, men ikke bare det. Vi liker godt maten på Scoula i Nafplio. Der har de deilig pizza, pasta og burgere, alt med umiskjennelig italiensk vri. Grekerkjæresten vil helst ha laks der, eller pizza speciale med skinke, bacon og grønnsaker, jeg er særlig glad i sopprisottoen samt alt som har blåskimmelost på. Sist gang jeg var på Scoula hadde både jeg og to venninner burger med den deilige osten på.

Burgeren med blåskimmelost-saus på Scoula serveres med babyspinat og valnøtter, og er selvsagt helt nydelig. Min venninne og dyktige hobbykokk Alexandra har gjenskapt oppskriften på sausen, og her er den. Lag den helst minst en time før dere skal spise, så smakene får utvikle seg skikkelig. Og du trenger ikke begrense bruken til burgere, for den går også godt sammen med grillet kylling, som dipp til keftedakia – eller hvorfor ikke på snacksbordet med grønnsaksstaver eller chips til å dyppe i.

  • 70 gram gorgonzola (eller Selbu blå)
  • 0,5 dl kremfløte pluss opp til 0,5 dl ekstra
  • 25 gram vellagret parmesan
  • 1 strøken ts Dijon-sennep
  • 2 ss finhakket bladpersille
  • ca 1\3 fedd hvitløk, most eller mortret (kan sløyfes)
  • pepper, litt salt

Mos blåmuggosten med en gaffel. Hell over fløten (0,5 dl) og mos det så jevnt du vil ha det. Finriv parmesanen og bland den inn sammen med sennepen. Rør in persille og hvitløk.

Tilsett mer fløte, litt etter litt, hvis dippen er for fast (det er den nok), og smak til med salt og pepper.

Til fire burgere og vel så det.

Tips: du kan bruke matfløte i stedet for kremfløte om du vil.

Patates apo tin Tripoli / Poteter fra Tripoli

Denne oppskriften kommer fra Tripoli, skriver stjernekokken Ilias Mamalakis. Tripoli ligger midt på Peloponnes, og den er ikke ansett som en perle blant greske byer, akkurat. Men jeg liker den godt, ikke bare har den koselige områder og gateløp innimellom det mer hverdagslige, men den oppleves rotekte gresk, slik som byer Hellas er når de ikke trenger å tilpasse seg tusenvis av utenlandske turister. Stikk gjerne innom om du er i nærheten en gang, her er mine Tripoli-tips.

Yiachni kalles retter som dette på gresk, noe som er en samlebetegnelse for at maten er kokt sammen med tomat. Under fastetiden spises denne potetretten her uten tilbehør, og det kan den forsåvidt være utenom fastetiden også, men det er heller aldri feil med en pølsesnabb eller annet kjøtt til. Brød vil dere kanskje også ha.

I originaloppskriften stekes grønnsakene i 2,5 dl (!) olivenolje, mat for hardtarbeidende bønder i hine hårde dager. Gjør gjerne det, kanskje du er kroppsarbeider eller kroppsbygger og trenger sunne kalorier. For sånne som meg (og mange av dere) har jeg moderert oppskriften så den er mer 2022.

Og som nevnt tidligere, jeg liker det best når paprikaen ikke er kokt, så jeg tilsetter den helt til slutt.

  • 4 ss olivenolje
  • 1 kg kokefaste poteter, skrelte, i store båter
  • 2 gulrøtter, i biter
  • 1 grønn eller rød paprika, i smale strimler
  • 1 gul eller rød løk, i båter
  • 1 stilk selleri, i skiver (her erstattet av 2 ts tørkede selleriblader)
  • ca 1 dl vann med 1 ts grønnsaksbuljongpulver
  • 2 digre, modne tomater (husk at greske tomater er på størrelse med bifftomater!)
  • salt og nykvernet pepper

Varm oljen i en gryte du har lokk til. Ha potet, gulrøtter, paprika *), løk og selleristang i oljen, og la det frese i fire, fem minutter, mens du rører av og til. Dryss over litt salt og pepper (og selleriblader om du bruker det) og hell på vannet med grønnsaksbuljongpulver. Legg på lokk.

Fjern frøene fra tomatene, og riv eller finhakk tomatkjøttet. Fordel tomatkjøttet over grønnsakene, kok opp og legg på lokk igjen. Kok/damp på lav varme. Etter 25 minutter blander du lett og forsiktig og tilsetter en vannskvett om mye damp har sneket seg ut under lokket. Småkok videre i nok en halvtime. Vann pluss olje og tomatsaft skal ende opp som liten en sjy, så kok uten lokk mot slutten ordet blir for vannete. Grønnsakene blir helt smørmyke. Kvern over litt mer pepper ved servering.

*) Er du som meg rører du inn paprikaen helt til slutt, og det er uansett godt med litt krønsj.

Til 4 som hovedrett med brød og/eller annet tilbehør

En regnfull vårkveld i trivelige Tripoli.

Gigantes me tragani krousta / Limabønner med sprø skorpe

Originaloppkriften til dette, som jeg fant på Mrs Soupe, sier at disse bønnene kan brukes som middagstilbehør eller i en salat av ferske eller grillede grønnsaker. Gjør gjerne det. Jeg synes de er så gode at jeg eter dem som snacks! Namnamnam med vin til. Bønnene er blir smørmyke inni og sprøseige utenpå. Mengdene her bestemmer du selv, selv er jeg forsiktig med salt og pepper, og raus med det andre. så kan du heller salte og pepre mer etterpå:

  • tørkede limabønner / gigantes
  • olivenolje
  • hvitløk
  • salt og pepper
  • tørket krydderurt (rosmarin, timian eller oregano)
  • paprikakrydder, gjerne røkt
  • finrevet sitronskall

Dagen før bløtlegger du bønnene i rikelig med vann. Neste dag skyller du dem og koker dem i rent vann til de er møre. Det kan ta fra 40 minutter til halvannen time, alt etter hvor ferske bønnene er og hvor lenge de er bløtlagt. Du må rett og slett bare smake.

Sil vekk kokevannet og fordel bønnene på et rent håndkle. Tørk dem godt. Du kan også la dem ligge i ett lag på håndkleet en stund, om du har tid.

Sett ovnen på 200 grader. Ha bønnene i en bolle og rør inn litt olivenolje, et par fedd most eller mortret hvitløk, salt, pepper, en tørket krydderurt (rosmarin eller timian eller oregano), litt paprikakrydder og litt revet sitronskall. Bland alt godt, og fordel bønnene utover så de ligger i ett lag på en stekeplate e.l. Bak i ca 30 minutter eller til de blir litt sprø på overflaten. Avkjøl til romtemperatur eller spis varme.

Kydonia ke patates sto fourno / Ovnsbakte kveder og poteter

Kvede er brukt i det greske kjøkken minst helt tilbake til antikken. Den har til og med delvis skyld i den trojanske krigen. Eris, forkledningsgudinnen, var sur fordi hun ikke var blitt invitert til et bryllup. Som hevn kastet hun inn et gyllent eple, en kvede, blant gjestene, og på frukten hadde hun skrevet kallisti, den vakreste. De tre gudinnene Hera, Athena og Afrodite var blant gjestene, og de begynte selvsagt å krangle om hvem av dem som skulle få kveden. Prins Paris av Troja fikk i oppgave å velge vinner. Mens Hera og Athena lovet ham makt, suksess og visdom, vant Afrodite da hun tilbød ham verdens vakreste kvinne, Helena. (Menn er menn, eller hva?) Den skjønne Helena, dronningen av Lakonia på Peloponnes, var gift, men Paris bortførte henne til Troja, og resten er historie, eller mytologi – den trojanske krigen.

Men slik ble også kvede assosiert med kjærlighet, og frukten fikk en plass i athenske vigselsseremonier. Selv i dag, i regionen Thrakia nordøst i Hellas, deler nygifte en kvede før de legger seg, slik at de våkner med søt pust den første morgenen som ektepar.

Tradisjonelt ble kvede brukt til skjesøtt og syltetøy. (Og her passer det å ta med at det greske ordet for syltetøy, marmelada, kommer fra det portugisiske ordet for kvede, marmelo.) Kveder har også blitt brukt til å fylles med kjøtt eller bakes sammen med kjøtt og poteter, eller de kokes i olivenolje og tomat. Dagens middag er en slags blanding av disse smakene, hvor ovnsbakt kvede og potet får følge en kokkinisto, dvs kjøtt kokt i tomatsaus.

Kvede er ikke så god når den er rå, når den bakes vil du se at det bleke kjøttet rødmer og får sødme.
  • 2 kveder
  • 3 – 4 poteter
  • 2 gulrøtter
  • 1/2 rødløk, i båter
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • 3 ss olivenolje
  • 2 ss tørr hvitvin (eller vann pluss noen dråper sitronsaft)
  • 1 ts balsamicoeddik
  • 1 ts tørket rosmarin eller oregano
  • salt, pepper

Skrell kvedene, skjær dem i båter og fjern steinene – omtrent som du ville gjort det med en pære. Vask eller skrell potetene og skjær dem i båter. Skrell gulrot og del i tjukke skiver. Legg alt sammen med rødløk i et ildfast fat. Pisk sammen resten av ingrediensene, hell dem i fatet og bland alt godt.

Bak i totalt halvannen time ved 200 grader, og rør om etter ca tre kvarter. Da dekker du også fatet med lokk eller folie før du baker videre. Spises varm eller romtemperert.

Til 4.

Rømme i Hellas

Jeg er på mange facebookfora som omhandler Hellas, og på de norske av dem blir det rett som det er spurt om rømme: Hvor får jeg tak i rømme i Hellas? Svært få butikker selger dette, og ingen her i nafplioområdet, så vidt jeg vet. Så postet noen en oppskrift – og skulle du som postet den tilfeldigvis lese dette, send meg gjerne et par ord så skal du få hele æren for oppskriften under.

Det er nemlig ikke vanskelig å lage rømme selv, alt du trenger er kremfløte og yoghurt, nærmere bestemt:

  • ca 3 dl kremfløte
  • ca 2 ss gresk yoghurt

Varm opp fløten til kokepunktet og rør inn yoghurten. Hell dette på et gullende rent glass. (Du kan sterilisere glasset om du vil, jeg pleier å time det slik at jeg kan ta et nyvasket glass rett fra oppvaskmaskinen og helle den varme fløte- og yoghurtblandingen rett oppi.) Dekk glasset til med et klede eller kjøkkenpapir og fest det med en strikk. Så skal glasset stå på benken i 24 til 48 timer. Sett på lokk og la glasset stå i kjøleskapet i minst ett døgn til. Og vips: Deilig rømme!

Pikantiki krema tiriou / Pikant ostekrem

Her er en ny variant av tyrokafteri som jeg bruker på kjeks eller brød. Den har mye gullgod smak, og du justerer hvor sterk den skal være ved å tilsette så mye eller lite tabasco du vil. Og mer enn det hadde jeg ikke tenkt å skrive denne gangen 😃

  • 100 gram fetaost
  • 50 gram myzithra eller parmesan, finrevet
  • en melkeskvett
  • 1/3 søtpaprika, finhakket
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • 1 ts tabasco (ca)
  • tilbehør: brød eller kjeks og gjerne litt ruccola eller annen salat

Mos sammen ostene, og tilsett nok melk til at det blir kremete. Rør inn paprika og hvitløk. Smak til med tabasco. Oppbevar ostekremen i tett boks i kjøleskapet, der holder den seg i flere dager.

Padzaria me skordo / Rødbeter med hvitløk

Dette er en lekker liten mezé, men du kan også bruke den som tilbehør til f.eks. hvit fisk. Ikke la deg skremme av mengden hvitløk, den blir mild og god når den er bakt. Litt fetaost er godt til, feta og rødbete er veldig gode venner.

Lar du deg skremme av røde hender, bruk hansker! Det er ikke så enkelt å vaske bort rødbetsaft, hverken fra hender, klær og enkelte overflater, så behandle dem med forsiktighet. Hvis du ikke har spist såpass store mengder med rødbete før, er det også på sin plass å fortelle at urinen kan bli ganske rød etterpå. Men det er helt naturlig og helt ufarlig, og ikke noe å bry seg om.

Håper jeg ikke har skremt deg nå, for retten er så absolutt verd litt påpasselighet – og når en kløne som jeg klarer det uten å sette flekker, gjør nok du også det!

  • 2 – 3 rødbeter med skall, avhengig av størrelse
  • 2 – 3 store hvitløkfedd, med skall
  • noen valnøtter til pynt
  • litt mynte, bladpersille eller dill, hakket
  • 2 ss ekstra jomfru olivenolje
  • 2 ts hvitvinseddik
  • flaksalt

Vask rødbetene og del dem i to fra rot til stilkfeste. Smør et ildfast fat med olivenolje (eller bruk bakepapir), og legg i rødbetene med snittflaten ned. Fordel hvitløkfeddene, med skall på, mellom rødbetene. Ringle litt olje over. Bak dette nede i ovnen på 220 grader til rødbetene er helt møre. Det tar omlag 30 – 60 minutter, avhengig av størrelse. Test med en skarp kniv, det skal kjennes som ferdigkokte poteter. Rist valnøttene i en tørr stekepanne.

La rødbetene kjøle seg ned litt, og skrell dem. Del dem i mindre biter og legg dem i et serveringsfat eller -bolle. Skvis hvitløken fra skallet, og bland med urtebladene, olivenolje og eddik. Bland dressing med rødbetene, og dryss over valnøtter og flaksalt.