Category Archives: Hovedrett

Makaronada me spanaki / Pasta med spinat

En deilig hverdagsmiddag som du lager omtrent på den tiden det tar å koke pasta, er ikke det greit å ha oppskrift på? Og det skader jo ikke med en vegetarrett etter kjøttbonanzaen de fleste av oss har hatt de siste ukene. Det skal mye spinat til, i volum, men den koker jo ned til en neve. Tahini skal også tilsettes, det er en sesampasta som pleier å brukes i hummus. Oppskriften kommer fra olivemagazine.gr.

  • 400 gram spaghetti
  • 3 ss olivenolje
  • 1 løk, i skiver
  • 2 gulrøtter, i små terninger
  • 1 hvitløksbåt, finhakket
  • 400 gram frisk babyspinat (inkludert noen pynteblader)
  • 3 ss tahini
  • 2 ss sennep
  • noen mandler til pynt, hakkede
  • salt, pepper

Kok spaghettien etter anvisning på pakken, slik at den er «al dente». Imens varmer du opp oljen i en stor stekepanne, og steker løk og gulrot i et par minutter, tilsett hvitløken helt mot slutten. Tilsett nesten alt av spinaten og ca 1 dl av pastavannet. Rør rundt til spinaten faller sammen og kok til væsken fordamper.

Bland 1 dl av pastavannet med tahini og sennep. Hell den avrente spaghettien i pannen med grønnsaker og hell i vannet med tahini og sennep. Kok det lett sammen i noen sekunder og smak til med salt og pepper. Rist mandlene i tørr panne og fordel dem på maten. Pynt med noen spinatblader.

Til fire.

Grekerens yndlingspasta

Litt italiensk, litt gresk, og svaret jeg rett som det får av grekeren når jeg ber ham på lunsj eller middag og spør hva han har lyst på. De rene smakene av pasta, kylling, spinat og tomat passer svært godt i hop, og vi topper dem med en haug finrevet myzithra når vi er i Hellas. Det får jeg ikke tak i i Stavanger, så der blir det nyrevet parmesan i stedet. Skulle det finnes rester etter at vi har spist oss mette, setter vi dem i kjøleskapet, hvor de fint kan stå til neste dag og spises kalde, eller helst romtempererte. Og har jeg ikke fersk basilikum, er det bare deilig å erstatte den med noen lubne, saftige oliven. Jeg glemte for øvrig basilikumen da jeg tok bilde, sikkert fordi vi var så sultne.

  • 200 gram småpasta
  • 2 kyllingbrystfileter, i biter
  • 3 vårløker, skivet
  • 1 fedd hvitløk, knust eller mortret
  • 0,5 dl hvitvin
  • 125 gram babyspinat
  • 15 cherrytomater, delt i to
  • 1/2 ts tørket oregano
  • basilikumblader
  • en haug nyrevet parmesan eller myzithra
  • 1 ss olivenolje til steking
  • salt og pepper

Kok pastaen etter anvisning på pakken. Brun kyllingbitene raskt i olje, tilsett vårløk og hvitløk helt mot slutten. Hell i vin, tilsett spinat, tomater og oregano, og la alt småkoke i fem minutter, mens mesteparten av vinen fordamper. Tilsett litt pastavann om det koker tørt. Smak til med salt og pepper, og bland med pasta. Fordel maten på to tallerkner, og topp med basilikum og ost.

Ograten zymarikon me zambon / Pastagrateng med skinke

Om jeg hadde vært rosablogger hadde jeg teaset dere i går med at «I morgen kommer jeg med en sjokkerende innrømmelse». Heldigvis er jeg ikke det, og rosablogging og andre typer blogging er uansett forbi sin storhetstid. Matblogging også, men så blogger jeg ikke for penger, berømmelse eller klikk, så det bryr jeg meg ikke om.

Jeg liker ikke kokt eller bakt paprika særlig godt. Jepp, litt av en innrømmelse der, altså! Unntaket er gemista, fylte paprika (og tomater) bakt i ovnen, det synes jeg er deilig. Samme med rå paprika, deilig! I retter som skal kokes tilsetter jeg paprikaen helt til slutt, slik at den beholder sprø- og friskheten, men når den skal bakes, som i oppskriften under, går ikke det. Så da finner jeg en erstatning, og i dag ble det erter.

Oppskriften er en lettlaget pastaform fra icookgreek, her er det få forberedelser før middagen går rett i ovnen. Dette er ikke slankemat, akkurat, så en stor og frisk salat er nesten tvingende nødvendig tilbehør. Merk også at oppskriften er til hele seks personer, og at ev. rester er perfekte til lunsj neste dag.

  • 500 gram hul pasta (jeg bruker pasta til pastistio, lange, hule pastarør, men bruk gjerne rigatoni, makaroni, penne, e.l.)
  • 150 gram skinke, i biter
  • 2 dl gulost (kaseri og graviera eller f.eks. norvegia og gruyere), revet
  • 2 dl fetaost, finsmuldret/hakket
  • 1 grønn paprika, grovhakket (eller 2,5 dl selskapserter som jeg har brukt her)
  • 250 gram smør, i terninger
  • 4 egg
  • 1 liter melk
  • 2 hvitløkfedd, most eller finhakket
  • 1 ts tørket oregano
  • salt, pepper
  • gjerne en frisk urt til pynt, f.eks basilkum eller bladpersille
  • Tilbehør: tomatsalat eller en annen frisk salat

Ha pastaen (ukokt) i en ildfast form som du har smurt med litt av smøret. Tilsett skinke, ostene, paprika eller erter og smøret, og bland alt. Pisk eggene i en bolle, tilsett melk og hvitløk, oregano, salt og pepper. Hell dette over pastablandingen. Pass på at pastaen er helt dekket av væske.
Stek maten ved 200 ° C i ca 50 minutter, rør om etter ca ett kvarter. Bak til pastaen er lett gyllen. La formen stå på benken i ca ett kvarter, før dere spiser sammen med salaten.

Til seks

Pita me yiaourti ke vodinó / Pita med yoghurt og karbonadedeig

Kosemat, fredagsmat, mezé, unn deg gjerne denne godbiten! Den minner litt om en av mine favoritter, yiaourtlou, men den er friskere på smak og seiler opp i tetsjiktet. Jeg baker pitabrødene selv, men du kan jo kjøpe ferdige om baking ikke er din greie. Ferdigkjøpte må du varme opp i stekeovnen før du bruker dem, se anvisning på pakken. Oppskriften kommer fra fine Fage, gresk yoghurtprodusent.

  • 1 gul eller rød løk, hakket
  • 2 ss olivenolje
  • 400 gram karbonadedeig
  • litt spisskummen etter smak (ca 1/2 ts)
  • 0,5 dl hvitvin
  • 1 ss oksefond (gjerne fra flaske)
  • 100 gram friske tomater, hakket og uten frøene
  • salt, nykvernet pepper
  • 8 små pitabrød
  • Tilbehør:
  • 2 tomater, grovhakket og uten frøene
  • 3 vårløk, i smale ringer
  • 2 ss frisk mynte
  • 8 ss gresk yoghurt, eventuelt iblandet litt knust hvitløk

Stek løken i olivenolje til den mykner. Tilsett karbonadedeigen og brun den mens du knuser den. Krydre med spisskummen, salt og pepper. Hell over vinen og kok til den er helt innkokt. Hell i fond og tomatene (100 gram), og la dette småkoke i omlag ett kvarter, til nærmest all væske er fordampet. Smak om du trenger mer krydder.

Legg pitabrødene på tallerker, og fordel kjøttblandingen skjevis oppå

Bland alt til tilbehøret – unntatt yoghurten. Tilsett et lite dryss salt. Fordel dette sammen med yoghurt (med eller uten hvitløk) på pitaene.

Til seks pitabrød.

Marinert kylling med myntedip

I Hellas har grekerkjæresten grill, i Norge har jeg ikke. Vi griller helst fisk på den grillen, men det hender vi har mer lyst på kjøtt, og da går det i souvlaki, kyllingfileter eller koteletter. Retten du får oppskrift på i dag er på en form for grillet kylling, og den, eller varianter av den, finnes på mange greske matblogger. Jeg har tenkt i et par år at jeg ville prøve den. Men i fjor var jeg jo ikke engang i Hellas i den naturlige grilleperioden, så da har den ligget der og fristet meg, den frekke, lille oppskriften.

Så har det seg slik at jeg for tiden har en frodig mynteplante på balkongen, den simpelthen trygler om å spises (vel, slik tolker jeg den), og da jeg satt der og nøt synet av den kom til å tenke på denne oppskriften. Men jeg har jo ikke grill, ikke grillpanne engang, og jeg er jammen ikke sikker på om naboene hadde synes det var ok om jeg tente opp en engangsgrill midt iblant dem.

Så derfor stekte jeg kyllingen på enkelt vanlig panne. Og det gikk helt strålende! Den blir nok ekstra deilig på grillen, så gjør gjerne det om du kan.

  • 2 kyllingfileter, i staver/biter (hele om du skal grille)
  • litt olje til steking
  • Marinade:
  • 1 ss friskpresset sitronsaft
  • 1 ss olivenolje
  • 1 ss frisk mynte, finhakket
  • 1 fedd hvitløk, most eller mortret
  • salt og pepper
  • Yoghurtdipp:
  • 2 dl gresk yoghurt
  • 1 ts extra virgin olivenolje
  • 1 ss hakket mynte (eller mer, jeg bruker det doble)
  • smak til med bittelitt salt og pepper og bittelitt sukker

Ha kyllingbitene (filetene) i en pose. Bland alt til marinaden og hell den i posen. Knytt igjen og massér kyllingen forsiktig med marinaden. La bitene trekke i en times tid på kjøkkenbenken. (Dersom du skal grille hele fileter, kan de godt ligge et par timer på kjøkkenbenken.)

I mellomtiden kan du blande alt til dippen og la den trekke i kjøleskapet.

Varm oljen i en panne og stek kyllingbitene pent brune til de er gjennomstekte. (Eller grill dem! Husk å la dem hvile før du skjærer dem opp.)

Mezé til fire, middag til to (med ønsket tilbehør – her er det ovnsbakte potetbåter).

Makaronia me kima / Pasta med kjøttdeig (og litt etymologi)

Makaroni høres italiensk ut, ikke sant! Iallfall har jeg alltid tenkt det. Så når grekerne lager «makaronada» eller «makaronia», dvs flere ulike retter med makaroni eller annen pasta, har jeg trodd de fikk navnet, og kanskje retten, fra Italia. Mange retter reiser over landegrensene, og har gjort det i tusenvis av år, så ikke noe spesielt med det.

Så feil kan man altså ta. I sin utmerkede bok, 1000 ords historie, skriver Per Holck at ordet makaroni kommer fra det greske ordet makaroneia, som var en risrett servert i forbindelse med begravelser. Gudinnen Makaria er opphavet, hun var dødsgudinne for salighet og datter av Hades, han som bodde i underverdenen. I gresk-bysantinske områder ble navnet overført til også annen mat, først og fremst pasta. Gudinnen har ikke bare gitt navnet til pasta, men også til melomakarona (melo = honning), kakene som grekerne koser seg med til jul.

Det ligger flere makaronia-retter på bloggen, f.eks:

Nå er det tid for nok en gresk makaroni-rett, denne gang med kjøttdeig. Det er en «politiki»-oppskrift, altså inspirert av grekerne som i tidligere tider bodde i Tyrkia, og det avspeiles i krydderne som skal oppi. Oppskriften fant jeg på iefimerida.gr.

Vinen (kjøpt i Hellas) som jeg bruker både i kjøttstuingen og til maten skal også få et par ord her. Prinsesse Kyniska var fra Sparta på Peloponnes, og den første kvinne i historien til å vinne Olympiaden! Det gjorde hun helt tilbake 396 – og igjen i 392 fvt. – i hestekappløp. Og siden jeg vet at det par av dere (minst) er like etymologi-interesserte som meg så skal dere få litt mer av det: Navnet Kyniska betyr hundevalp, og har, via filosofiske omveier, gitt oss vårt ord kynisk.

  • 4 ss olivenolje
  • 600 gram karbonadedeig
  • 2 løk, grovhakket
  • 2 gulrøtter, revne
  • 1 fedd hvitløk, finhakket
  • 1 klype spisskummen
  • 1 ts tomatpuré
  • 1 klype sukker
  • 1,5 dl rødvin
  • 1 klype allehånde
  • 1 kanelstang
  • 2 laurbærblad
  • 3-4 stengler bladpersille, hakket
  • 1 boks knuste hermetiske tomater
  • salt og nykvernet pepper
  • 1 pakke spaghetti (500 gram)
  • revet ost til servering, f.eks lagret mizithra i Hellas, parmesan i Norge
  • litt mer persille eller litt frisk basilikum til pynt

Ha 2 ss olivenolje i en dyp stekepanne og tilsett karbonadedeigen. Bryt den opp i småbiter mens du steker, det er viktig at den blir finkornet og godt brunet. Stek den gjerne i to omganger, da er det enklere. Ha all det ferdigstekte kjøttet i en bolle.
Tilsett resten av olivenoljen i samme panne og surr løk, hvitløk og gulrot til det er mykt. Tilsett spisskummen, tomatpuré og sukker og stek i 1-2 minutter til.
Ha kjøttet tilbake i pannen og rør det godt sammen. Hell i vinen og kok den inn. Tilsett resten av krydderne og tomatene, samt så mye vann som er nødvendig for å akkurat dekke ingrediensene.
Kok i minst en time, men gjerne i to timer om du har tid. Juster med vann og med/uten lokk for å få passe konsistens på sausen. Smak til med salt og pepper.
Kok pastaen i henhold til pakken. Fordel pasta på tallerkner og dryss over litt ost. Fordel kjøttsaus over, og dryss på litt mer ost. Pynt med bladpersille eller basilikum.

Til 4 – 5

Gemistos bakaliaros / Fylt torsk

Torsk kjøper jeg fryst i Hellas for jeg har ikke noe annet valg. Det ligger en velfylt fiskehandler like i nærheten av leiligheten min i Nafplio, og eieren der selger ene og alene fryst fisk og skalldyr, alt i prima kvalitet. Mesteparten selges i løsvekt, og det han ikke har i diskene sine kan han ofte skaffe på få dagers varsel. Jeg elsker sånne kjøpmenn!

Denne retten, hentet fra den greske matbloggen Mrs Soupe, bruker fryst torskefilet, men det er selvsagt ingenting i veien for å bruke en sprellende fersk fisk. Ikke trenger det være torsk heller. Men i dag har jeg fulgt oppskriften til punkt og prikke, bortsett fra at jeg har doblet mengden ost. Tomatene mine lå ikke i olje, men bruker du det, kan du godt erstatte oppskriftens olivenolje med oljen fra tomatene dine.

Siden ovnen likevel skulle brukes, ble det Poteter i matpapir til fisken. Og en grønn, frisk og sprø salat av hjertesalat og vårløk.

  • 4 torskefileter (gjerne fryste)
  • 10-15 soltørkede tomater, grovhakket
  • 2 ss kremost eller most feta
  • 1 fedd hvitløk, knust/mortret
  • 1 ss olivenolje
  • røkt paprika, salt, pepper

Tin fisken. Del eventuelt filetene i to, slik at du har åtte stykker, og krydre dem med salt og pepper. Bland de soltørkede tomatene med ost, hvitløk og olivenolje, og smak til med røkt paprika, salt og pepper. Fordel blandingen på halvparten av filetene, dekk med de resterende filetene. Er det litt fyll igjen kan du legge en klatt oppå de øverste fiskefiletene. Legg fiskene på smurt eller bakepapirkledd ildfast fat. Bak maten på 200 grader i 20 – 25 minutter, til fisken er ferdig.

Til to

Kylling som mekrer

Oh lykke, her en dag så jeg tilfeldigvis at de hadde geitemelk (på gresk: gala katsikas) på min lokale Meny. Den havnet i kurven min, sammen med en fast, hvit geitost og andre ingredienser jeg bruker i Hellas når jeg lager denne kyllingretten. Altså, den sausen… Deilig, simpelthen! Skulle du ikke få tak i geitemelk, bruk vanlig helmelk, forskjellen er ikke stor, om jeg skal være helt ærlig. Tilbehøret mitt er for øvrig vanligvis en grønn salat.

De søte, greske geitene gir oss ikke bare melk, de er et yndet fotomotiv (for meg, iallfall), og de finnes praktisk talt over alt. I følge en studie av Eurostat har ingen EU-land flere geiter enn Hellas, hele 3.625.000 av dem mekrer kalimera hver morgen! Det er én million flere enn landet på andre plass, Spania. Geitene tas godt vare på av gjetere, som følger dem hele dagen mens de (geitene, ikke gjeterne) spiser urter, blomster og andre vekster som gir den nydelige og uforlignelige smaken til greske oster laget av geitemelk.

Og med denne oden til greske geiter tar bloggen sommerferie. Ønsker hver især en lykkelig tid, så ses vi til høsten!

  • 2 kyllingfileter
  • olivenolje eller solsikkeolje til steking
  • 1 hvitløkfedd, most eller mortret
  • 1 ts timian eller selleriblader (tørket)
  • 1 ts oregano (tørket)
  • 3 – 4 soltørkede tomater i småbiter
  • 1,5 dl geitemelk
  • 1 ts maizena
  • 0,5 dl kyllingbuljong
  • 0,5 dl revet, fast hvit geitost
  • salt, pepper
  • til pynt: fersk timian eller basilikum samt litt mer hvit geitost
  • tilbehør: nykokt pasta til 2 og (f.eks) grønn salat

Stek kyllingfiletene i oljen til de får farge, mens du salter og peprer dem. Tilsett hvitløk, deretter de tørkede urtene, soltørket tomat, geitemelk iblandet maizena og kyllingbuljong. La dette trekke under lokk til kyllingen er ferdig. Rør inn geitosten og la den smelte inn i sausen. Blir sausen for tykk kan du tilsette mer geitemelk eller vann. Smak til med salt og pepper (du trenger neppe mer salt).

Server med nykokt pasta, drysset med litt geitost, og pynt med urten.

Til to

Bakt fisk og blomkål med yoghurt

Jeg skulle gjerne hatt flere fiskeoppskrifter på bloggen, men grekerne serverer som regel fisk uten for mange fiksfakserier. Så da jeg fant denne oppskriften hos den greske yoghurtprodusenten Fage, måtte den testes ut. Det ble så bra at jeg deler med dere. I originaloppskriften er det grønne bønner til, her bruker jeg erter. 

  • 1 blomkål, kun bukettene
  • 2 laurbærblad
  • 200 gram gresk yoghurt
  • 40 gram revet, skarp ost, f.eks parmesan
  • 4 fiskefileter, uten ben, av hyse, torsk e.l.
  • 1 ts malt koriander
  • 0,5 ts paprika
  • 4 stilker småtomater
  • 325 gram ferske, grønne bønner (eller fryste erter, tint i varmt vann fra springen)
  • 1 ss olivenolje
  • 2 fedd hvitløk, knust
  • noen basilikumblader
  • salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader. Kok blomkålbukettene i seks minutter i vann tilsatt laurbærblad og litt salt. Hell av vann og laurbærblad, mos blomkålen grovt mens du blander den med yoghurt samt nesten all parmesanen (hold av 1 ss). Smak til med salt og pepper.

Legg fisken i ett lag i et ildfast fat, gjerne dekket med bakepapir. Har fisken skinn skal den siden legges ned. Gni inn fisken med koriander, paprika og salt og pepper. Fordel blomkålblandingen oppå fiskefiletene. Dryss over resten av parmesanen. Fordel tomatene i fatet. Bak i 15 – 18 minutter, til fisken er klar og toppingen har fått litt farge.

Ha olivenoljen i en gryte. Tilsett bønnene (ertene), og stek i 4 – 5 minutter til bønnene er nesten klare (ertene trenger bare varmes opp i oljen). Tilsett hvitløk og litt salt og stek videre i ett minutt. Rør inn basilikum.

Til fire

Bobota / Potetpai fra Tinos

Bobota er en tradisjonsrik rett i Hellas, og alt som er tradisjonsmat i Hellas finnes det mange varianter av. Du kan jo tenke deg selv: Fjell og hav skilte beboerne ganske effektivt fra hverandre, og den oppskriften ungkona til Giorgos på Tinos tok med seg fra barndomsøya si, ble tilpasset råvarene på Tinos. Slik ble kanskje denne bobotaen til, da maismelet som vanligvis brukes ble erstattet av poteter.

Bobota med maismel er en slags blanding av brød og kake, og de enkle ingrediensene har nok mettet mange sultne grekere hvis grøden, fisket eller jakten slo feil. Kanskje er det ikke så rart at den ikke er en kulinarisk høydare. Men denne, derimot, med poteter, spiser jeg med glede, som lunsj med salat til eller som tilbehør til en hovedrett. Her på bildet er bobotaen fint følge til kypriotiske kjøttkaker.

Og om du ikke alt har gjettet det: Eksemplet med ungkona og Giorgos var ikke tatt fullstendig ut av det blå – oppskriften kommer jo fra øya Tinos.

  • 1,25 kg poteter
  • 1 liten løk, finhakket
  • 2 ss smør eller olivenolje (delt i to), pluss litt mer til å smøre formen(e)
  • 2 store egg, lett sammenpisket
  • 2,5 dl revet gulost av en smaksrik type, eventuelt hvit geitost
  • 1 ts oreganokrydder
  • 0,5 dl melk
  • 0,5 dl bladpersille, hakket, pluss litt til pynt
  • salt, pepper

Kok potetene med skinnet på, til de er helt smørmyke. Avkjøl dem noe og skrell dem. Mos dem eller mal dem, eventuelt kan du presse dem gjennom en sikt. Stek løken i 1 ss av smøret/oljen, bare slik at den er myk. Hell dette sammen med potetene og bland. Tilsett egg, ost, oregano og melk, bland godt. Rør inn persille og smak til med salt og pepper.

Smør eller olje et ildfast fat. Legg potetrøren i et jevnt lag i en stor form eller ca 4 porsjonsformer. Lag rutemønster med en gaffel (se bilde under). Drypp over den siste ss med (smeltet) smør eller olivenolje. Bak dette ved 200 grader i ca én time, til overflaten er gyllen og vakker. Serveres varm eller romtemperert.

Til fire sultne.