Hvis du får vondt i magen av belgfrukter…

… så får du gode tips på Tove Cecilie Fastings blogg om hvordan du kan unngå det.

Belgfrukter er en fellesbetegnelse for linser, bønner, kikerter og andre typer erter. At vi bør spise mer belgfrukter i Norge er både opplest og vedtatt. På Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) fremhever de f.eks at belgfrukter er godt for hjertet, og presenterer FNs grunner til å spise flere belgfrukter:

• Belgfrukter er svært næringsrike
• Belgfrukter er billige og bidrar til matsikkerhet
• Belgfrukter har viktige helsefordeler
• Belgfrukter fostrer et bærekraftig landbruk og bidrar til å motvirke klimaendringer
• Belgfrukter fremmer biologisk mangfold

Også Helsedirektoratet oppfordrer oss til å spise mer belgfrukter: «Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår ikke i fem om dagen, men har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold.»

Sverger du til lavkarbo o.l., skriver Fedon Lindberg: «Belgfrukter har svært lav glykemisk indeks og er rike på protein, fiber, mineraler og sunt fett. Ved å bytte ut poteten eller pastaen til middag med bønner eller en linsestuing, reduserer du altså glykemisk indeks betraktelig i måltidet og får jevnere blodsukker.»

I Hellas både dyrkes og spises belgfrukter i tonnevis. Nedfor finner du linker som leder deg til mine favorittoppskrifter, men les gjerne tipsene i linken øverst først, dersom magen ikke er helt godvenn med bønner, linser og erter.

• Godt gift fava
• Bønnesuppe
• Bakte limabønner
• Hvitløksbakte bønner
• Linser med feta og appelsin
• Linsesalat med stekt egg
• Linsesuppe
• Bakte kikerter
• Sortøyesuppe med hvitløk

 

Reklame

Julen i Hellas

Grekernes jul er ikke en overdådig gavefest slik som i Norge, men maten er viktig, akkurat som her. Særlig småkakene melomakarona, honningkaker og kourambiedes, mandelkaker skal bakes til jul, som varer fra julaften til 6. januar. Også stavropsomo, et brød fullt med tørket frukt, og christopsomo, et søtt, krydret brød som spises med fiken og nøtter til, skal stå på bordet.

Selve julemiddagen, som spises 25. desember, har tradisjonelt vært chirino me selino, svinekjøtt med selleri, og mange av mine greske venner sverger fremdeles til denne julemiddagen, mens andre har erstattet den med kalkun. Tilbehøret er alltid omfattende, som salater og grønnsaker, ost, poteter og brød.

Gavene deles ut nyttårsaften. Og til nyttår skal det serveres vasilopita. En mynt pakkes inn i folie og bakes sammen med kaken, og den som får mynten i sitt kakestykke er nærmest garantert et spesielt lykkelig år. Mange henger også et granateple ved ytterdøra tidlig i desember, og knuser det ved nyttår. Hvis man etter knusingen går inn i huset med høyre fot først, skal dette også bringe lykke i det nye året.

Både julaften og nyttårsaften går greske barn «julebukk», de synger julesanger og forventer godteri eller helst mynter som takk. Hus og gater er pyntet med lys slik bildene fra Nafplio i denne bloggposten viser, og bygatene er ofte preget av smil og glede, ikke kav og stress som her i Norge. Skipet på hovedbildet er særlig vanlig julepynt på øyene, og har røtter tilbake til sjømennenes helgen St. Nikolaos, som igjen har gitt oss Santa Claus. Så grekerne kan faktisk ta æren for Santa også!

God jul til alle mine trofaste lesere og dere som er innom en gang i blant!

 

Kaktusfrukt

Har du smakt kaktusfrukt noen gang? Eller sett dem i Hellas og lurt på om de kan spises? Det kan de! Fruktene kan være både røde, gule, oransje og gulgrønne, og de er modne om høsten. Smaken er søt og god, litt som kiwi synes iallfall jeg. De kan nytes alene eller i fruktsalat, og både kjøtt og frøene i frukten spises. Oppbevar dem i kjøleskapet, og server mens fruktkjøttet er kaldt, for den aller beste smaken.

Kaktusfrukten må plukkes med skikkelig tykke hansker og skrelles, gjerne med hanskene på, eller du kan holde frukten fast med en gaffel og skrelle med en skarp kniv. Begynn med å kutte vekk begge kortendene, sett frukten på høykant og skjær bort resten. De spisse taggene vil du ikke ha i munnen! Kjøper du kaktusfrukten på butikken i Hellas, har de fjernet taggene for deg, slik som på bildet under.

På mitt kjøkken

En liten bonusbloggpost midt i sommerferien, inspirert av bloggen Wilderness av Sara Ekstrøm.

Den beste koppen å drikke av:

Perfekt fasong, perfekt størrelse, perfekt design. Disse koppene ser kanskje ikke så spesielle ut, men for meg kan en kopp ikke bli bedre. (Blond krus fra Design House Stockholm.)

Den fineste skålen:

Jeg har dilla på fine skåler, men denne fra Ment er kanskje aller finest.

To ting fra altmuligskuffen:

Jeg har ikke altmuligskuffe i kjøkkenet, så her er et bilde av redskapsskuffen 🙂

Hva står på hyllene som du nesten ikke når:

Denne vannkjelen fra Alessi var den første designgjenstanden jeg kjøpte til kjøkkenet mitt, for mange år siden. Den ble mye brukt de første årene, men er nå forvist til en plass øverst og bakerst i det høyeste skapet.

Favorittingen på kjøkkenet:

Det er jo egentlig umulig å plukke bare én ting her, men må jeg så må jeg, så det får bli denne herlige sausekjelen fra finske Muurla. Den er bare så full av sjarm!

Hvordan lager du helst kaffe:

Jeg koker vann i vannkoker og lager kaffen i presskanne. Den drikkes enten svart eller med litt melk, aldri sukker.

Den mest unødvendige tingen på kjøkkenet:

Ingenting, alt brukes! Men denne brukes minst: Alessi eggeholder. Sååå søt, men jeg glemmer at jeg har den.

Samler du på noe:

Emaljefat og -skåler. Noen er arvet, noen har jeg fått, noen har jeg kjøpt på antikkbutikker og loppemarked. Jeg elsker de klare, sterke fargene!

Hvordan ser bestikket ut / Hvordan ser tallerkene ut:

Dette er hverdagstallerknene mine, Swedish Grace fra Rörstrand. Jeg husker dette mønsteret fra barndommen, men akkurat disse tallerknene er temmelig nye i mitt kjøkken. Bestikket er fra Gense.

Det uunnværlige:

Jeg kan ikke være foruten knivene mine fra Lion Sabatier. De er gode i hånden, presise, og enkle å slipe på egenhånd. Kniver er (hobby)kokkens viktigste verktøy, så de tar jeg godt vare på. Bak står olje- og eddikflaskene mine. Eddik bruker jeg ikke hver dag, men en god olivenolje er virkelig uunnværlig.

Hva har du alltid i kjøleskapet:

Gulost, hvitløk, sennep og masse grønnsaker. Og kald hvitvin.

Et bilde av «spiskammerset»:

Alle tørrvarene lagres på glass og flasker i dype skuffer. Jeg synes det er mest praktisk, og det er enkelt å ha oversikt over hva jeg trenger.

Det som hadde vært mest trist å miste på gulvet:

Denne muggen, som er arvegods fra min mors familie. Den er gammel, men jeg vet ikke hvor gammel, og jeg aner ikke om den er verd noe. Det betyr heller ikke noe, for denne kvitter jeg meg aldri med.

…. og minst trist:

Som nevnt samler jeg ikke på ting jeg ikke trenger. Disse to kunne jeg mistet i gulvet – fordi de hadde tålt det! Disse fine, stripete Cathrineholm-skålene er laget i solid metall, og kommer fra mitt barndomshjem. De er laget på 50- eller 60-tallet, men de siste årene er produksjonen tatt opp igjen.

Et rimelig vintips

Et av våre yndlingsspisesteder i Nafplio, Agnanti. (Foto: Konstantinos Spiliotis)

Ferie i Hellas? Da gjør du kanskje som oss, og bestiller vin i kilo/halvkilo/kvartkilo når du er på taverna? Du kan lese mer om det her, nå skal jeg bare kort nevne at slike viner, iallfall de hvite, pleier å være riktig så gode, særlig for oss som liker tørre, lette og ukompliserte viner til maten vår. Tipset er rett og slett at du kan finne samme typer viner på supermarkedene. De selges i 1,5 litersflasker (som regel i plast), og koster som regel noe mellom to og fire euro. Så har du kjøleskap på hotellrommet, kan du enkelt skaffe deg billig og god balkongvin med en slik flaske, og den pleier å holde seg en ukes tid i kjøleskapet etter at den er åpnet. Også hos slaktere, ostebutikker, grønnsakshandlere og på frukt- og grønnsaksmarkeder selges det ofte halvannenlitersflasker med vin, forresten, så du finner nok en du liker. Det er et utall produsenter, nedenfor ser du bare et tilfeldig, lite utvalg.

Og nå tar jeg og bloggen sommerferie. (Fortsatt) super sommer til hver og en!

 

Forførende Athen

Athen er en vidunderlig, vakker, livlig, kontrastrik, grønn, støvete, travel, laid-back og sjarmerende by. Dette er en liten hyllest, og en aldri så liten oppfordring til en unik storbyferie.

Vi kommer ikke utenom Akropolis og Parthenon (ca 427 fvt), selv om dette langtfra er det eneste antikke tempelet i Athen. Skal du besøke Akropolis, lønner deg seg å komme om morgenen, dette er den eneste severdigheten i Athen hvor det pleier å krele med folk.

På Akropolis ligger også Erektheion (ferdig 406 fvt). Ikke mye kreling på dette (morgen)bildet.

Et lite stykke øst for Akropolis finner vi det imponerende Zevs-tempelet (456 fvt), og like i nærheten av tempelet ligger den romerske Adrians bue samt Olympiastadion som ble rehabilitert da De olympiske leker ble gjenoppvekket i 1896. Opprinnelig er stadionet fra 330 fvt.

Like nord for Akropolis finner vi Vindenes tårn (ca 50 fvt), som fungerte både som solur og værhane.

Vestenfor der igjen ligger Ifaistos-tempelet, og en gresk og romersk agora og stoa. Og se på bildet over en gang til! Dette er midt i Athen sentrum!

I Akropolis-området ligger også Filopappo-høyden med flott utsikt, fine stier og monumenter, samt Pnika, hvor antikkens store (og små) politikere samlet seg og utøvde demokrati for første gang. Kikker du på et kart over sentrale Athen, vil du se at alle disse stedene som jeg har nevnt i bloggposten fram til nå, danner et bortimot sammenhengende grøntområde. Alt er i gangavstand – hvilken annen storby i Europa kan tilby så mye eldgammel historie så sentralt og i slike fine, grønne omgivelser? (Svaret er: Ingen.)

I samme område ligger også det temmelig nybygde og veldig stilige Akropolis-museet. Skal du besøke ett museum i Athen må det være dette.

Eller dette! Det arkeologiske museet har fantastiske skatter. I tillegg er det flere andre uten sidestykke-museer i Athen, som Benaki-museet, Det historiske museet og Kyklademuseet. Og enda mange flere.

Vil du ha en viss idé om hvordan templene så ut da de var nye, da de var malte og veggene var hele? Kanskje du synes dette er litt kitschy, men jeg synes det er gøy å ha sett de tre bygningene i Panepistimou-gaten, Akademiet, Universitetet og Biblioteket, kalt Den nyklassisistiske trilogien og tegnet av en dansk arkitekt på midten av 1800-tallet.

Parlamentet sto ferdig i 1843, da som slott for Otto, det moderne Hellas’ første konge. Foran det ligger byens mest kjente handlegate, Ermou, og bak den vakre Nasjonalparken, som opprinnelig ble anlagt av Ottos dronning Amalia.

Mens vi er inne på shopping: Ermou-gaten har de store greske og internasjonale kjedebutikkene, men det blir mer og mer smått og lokalt jo lengre ned i gata du går. Bildet viser en butikk i en sidegate, Melissinos, som lager sandaler på mål mens du venter, til en rimelig penge.

Sandalmaker Melissinos’ butikk ligger i bydelen Psirri, hvor kaféer, barer og tavernaer kjemper om plassen. Livlig på dagtid, enda livligere om kvelden. Videre sånn ca vestover, ligger bydelene Thissio og Gaza, og disse tre er noen av de herligste vi vet om i sentrale Athen, med masse liv og røre og folk og utesteder og spiserier og småbutikker og gallerier og… Du skjønner!

«Alle» turistene i Athen går i bydelen Plaka, som har de eneste typisk turistifiserte gatene i byen, til gjengjeld er de super-duper-turistifiserte. Men Plaka har definitivt sin sjarm, om du vandrer litt vekk fra turistfellene. Dette er tross alt Athens gamleby.

Kanskje vandrer du opp til Anafiotika, et lite område som ligger mellom Plaka og Akropolis. Da får du følelsen av å være i en småby på en gresk øy.

Her er utsikten fra Anafiotika mot Lykavittos-høyden. Den ligger i Kolonaki, som er et snobbestrøk for dem med mye penger, men verd et besøk også bare for å kikke. Du kan ta taubane eller gå opp til Lykavittos-toppen, og utsikten derfra over Athen i solnedgang er uforglemmelig.

Blir du sulten, og det blir du nok, så kan du jo for eksempel spise her, på Kuzina i Thissio. Dette er vår absolutte favorittrestaurant i Athen. Bestiller du bord tidlig nok, kan du være heldig å få ett av de på balkongen i tredje etasje, med utsikt mot Ifaistos-tempelet og Akropolis.

I det hele tatt, i Thissio, Gazi (bildet over) og Psirri, finnes det en bråte med tavernaer og restauranter som serverer ypperlig mat.

Fra oven er Athen en enorm, hvit kladeis av bygninger. Men det trenger du ikke bry deg om. De aller, aller fleste severdighetene, og høyst sannsynlig alle de du har tenkt å besøke, ligger i gåavstand. Er du ikke så glad i å gå, er metroen ny og ren og pen og trygg. Og mange av metrostasjonene er severdigheter i seg selv. Athen er i tillegg en av de tryggeste storbyene i Europa, men som alltid i store byer, vær på vakt mot lommetyver. Og de demonstrasjonene du har sett på tv? De holder seg på helt bestemte plasser (typisk utenfor parlamentet og i bydelen Exarchia), de er varslet på forhånd, og minst 99,9 prosent av deltakerne er fredelige.

På bildet over ligger Pireus til venstre i nedre bildekant, derfra kan du dra på dagstur til de nærmeste øyene. Øst for Pireus, utenfor bildet, ligger fine badestrender, som du når med trikk fra Athen sentrum.

Athen er fin året rundt, men kanskje det blir for varmt for en nordboer å vandre rundt i byen i juli og august. Fra september av og hele høsten er været stort sett bra. Vinteren er også ofte en fin tid, bildet over er fra første del av desember og tatt i en sidegate til til den travle handlegaten Ermou, så som du ser er det ikke dumt å legge julegavehandel pluss sightseeing til Athen. Men det hender jo selvsagt at det regner, og ett og annet år kan det faktisk falle et lite lag snø en dag i januar eller februar. Selv om snøen som regel forsvinner på et par timer så vitner det jo om at det kan bli ganske kaldt noen dager. Utover i mars blir det bedre og bedre, våren er enda en ypperlig reisetid.

Effektiv flytid Stavanger – Athen er ca fire timer, du må mellomlande f.eks. i Amsterdam, København eller på Gardermoen. Det går både buss og metro fra flyplassen og direkte inn til sentrum av Athen.

Har du et Athen-tips du vil dele?

Virona-gaten i utkanten av Plaka.

Fedon om mezedes

Fedon Lindberg skriver om mezedes på bloggen sin i dag. Verd å lese!

(Bildet viser fiskebåter i vakre Nafplio.)

Tips til bønnekoking

Tørkede belgfrukter, som bønner, linser, kikerter og splitterter, brukes mye i det greske kjøkkenet. Sjelden boksevarianter, i Hellas kjøper vi belgfruktene på pose, bløtlegger dem og koker dem til de er møre. Da blir de mye bedre enn de hermetiske variantene. Og selv om det tar tid, er det jo ikke mye jobb med dem, de passer seg stort sett sjøl. Bortsett fra de utrolig plagsomme minuttene i det de akkurat koker opp. Du kan være sikker på at om du snur ryggen til komfyren i to sekund, er det akkurat da gryta letter på lokket og slipper ut en glovarm guffe med kokevann og bønneskum. Ikke alt bønneskummet da, resten må du stå og øse ut av vannet med en skje, og det tar liksom aldri slutt.

Men alt går så meget bedre med et slikt silikonlokk som er vist på bildet under. Dette lokket hindrer overkoking, i tillegg legger alt skummet seg oppå lokket, og kan enkelt skrapes vekk med en skje eller bare skylles av. 

Jeg fikk mitt lokk i julegave for snart to år siden (tusen takk, Malin!), og etter den gang har bønnekokingen vært en ren fornøyelse. Det finnes flere produsenter av slike silikonlokk, og felles for alle lokkene er at de passer til de fleste grytestørrelser. Den innerste delen av lokket består av en bladet ring som løfter seg og slipper ut dampen og «overkoket». Men fordi lokket former seg som en bolle i gryta, renner det ikke over kanten, og i tillegg siver væsken tilbake igjen når det er plass i gryta. Unntatt skummet, da, det blir værende på lokket og kan skylles av under springen. Lokket kan selvsagt brukes til alt som kan koke over, som melk, poteter og pasta.

Jubileum!

I dag feirer bloggen fem år. Jeg gir meg selv en virtuell rose og en klapp på ryggen. Men først og fremst vil jeg takke dere som leser bloggpostene mine. Det er ikke så ofte dere kommenterer, men jeg ser jo av statistikkene at mange er innom hver dag. Det oppmuntrer meg til å fortsette. Så tusen takk, alle sammen og hver og en!

Krise i Hellas – men IKKE for turistene

Jeg har ikke lest så mye vås i avisene siden sist Hellas-krise. Som ikke var noen krise i den forstand at den berørte turistene annet enn i en uhyre sjelden og liten grad. Akkurat som nå. Men avisene er fulle av Per som måtte prøve to minibanker før han fikk penger i den tredje, og Kari som ikke får lov å betale med kredittkortet sitt.
Buhu.
Faktum er: Ja, noen minibanker gikk tomme for kontanter i helgen. De fylles nå opp igjen, og er klare til bruk senest tirsdag morgen, mange funker allerede nå. Og mens greske minibankkorteiere ikke får ta ut mer enn 60 euro dagen (man kommer langt med det i Hellas), kan utlendinger ta ut så mye de vil, dvs helt opp til uttaksgrensen de har avtalt med banken sin hjemme.

Det er heller ikke slik, sier ekspertene, selv om Hellas skulle gå ut av eurosamarbeidet og tilbake til drachmer, at det berører turistene, fordi
1) innføring av ny valuta vil i beste fall ta flere måneder
2) euroen vil fremdeles være gangbar valuta, og antakelig etterspurt pga sterk kurs i forhold til drachmer.

Streiker vil det bli, advarer noen. Javel? En fergestreik var berammet til tirsdag, den er avblåst og utsatt til oktober. Selvsagt kan det bli andre streiker, men det kan det jo hvor som helst, og vanligvis varer greske streiker en dag eller bare noen timer. De varsles i tillegg flere dager i forveien, så det skal svært mye til at de ødelegger ferien din.

Avisene skriver at det ikke vil være bensin å fylle på tankene, men sentrallagrene i Hellas melder de har drivstoff på lager for mange måneder framover. Butikkene tømmes for matvarer, hyler noen. Seriøst! Det gidder jeg nesten ikke kommentere, engang. For all del, det kan hende, på lang sikt, at det ikke blir like lett å få tak i utenlandske matvarer i butikkene, fordi grekerne ikke har råd til å kjøpe dem lengre, men som min kompis Kostas sa i går, «Vi har greske grønnsaker, ost, lam, fisk og vin. Hva mer trenger du?»

Den greske krisen er høyst reell. Det er lønns- og pensjonskutt som gjør at hele storfamilier lever på noen få hundre euro i måneden, det er over 25 prosent arbeidsledighet og ingen lys i horisonten. Derfor er hver eneste turist hjertelig velkommen, nå mer enn noen gang. For hver eneste turist som velger vekk Hellas på grunn av krisemaksimeringene og overdrivelsene i norsk presse, får noen greske familier litt mindre i inntekt. Det har de ikke råd til, så derfor tar de ekstra godt vare på hver eneste turist som besøker det vakre landet deres.