Category Archives: Alt annet enn oppskrifter

Sommervisitt i mitt Nafplio

Så ble det endelig Hellas igjen! To uker i juli, for å treffe kjæreste og gode venner, for å bo i leiligheten min igjen, og for å endelig kjenne på følelsen av å være i mitt andre hjem, Nafplio. Det ble noen så utrolig herlige dager, i gamlebyen, i parker og på strender, på utekafeer og tavernaer, over kaffe, vin, fisk og de deiligste grønnsaksretter. Som jeg har savnet alt dette! Det var også godt å se at i byen min gikk livet sin vante gang, selv med munnbind og håndsprit, og det var spennende å besøke nyåpnede steder.

Jeg deler noen bilder med dere, fra min korte, men nydelige Nafplio-ferie.

Fra gamlebyen i Nafplio, Platia Trion Navachon.
Gamlebyen i Nafplio, bougainvillea i Amalias-gaten.
Fine selv på bakken!
Et kunstprosjekt ved Agios Georgios-kirken i gamlebyen
Fra ferskvaremarkedet, som frister med sin fargerike overflod hver onsdag og lørdag.
En vindfull dag på bystranden Arvanitia.
Karathona-stranden en fredelig kveldsstund.
En ny taverna i Nafplio, Espero, serverte én av så mange deilige middager.
Kvelden faller på, og lysene tennes på Palamidi-borgen. Bildet er tatt fra den nye stilige takbaren/takrestauranten på Liberty Hotel ved Endekati (info for lokalkjente der, altså).
Bourtzis silhuett i solnedgang. (Bedre enn elg.)
Med kjæresten på Plektiro i gamlebyen, hvor vi drikker vin og nyter livet (og gjensynet).

Jeg avslutter med tre matbilder. (Jeg tok selvfølgelig mange flere, men tenker at dere synes det er mer enn nok med tre!) På det første nyter vi rødbeter, skordalia og marinerte sardiner, deretter følger et par bilder med varianter av nygrillet fisk.

Jeg vet at reise over landegrensene har vært, og er, omstridt. Jeg hadde ikke reist uten å være fullvaksinert, men jeg tenker det får være opp til hver enkelt, bare man følger lover, regler og anbefalinger både i landet man er i og når man kommer hjem til Norge. Håper alle har hatt en fin sommer, enten dere var her eller der!

Om et par uker blir det et mindre kontroversielt tema, nemlig høstens første oppskrift.

Grekernes yndlingsmat

Olivemagazine.gr har, ved hjelp av sine lesere, kåret de hundre mest populære rettene i Hellas. Her får du de første 30 på listen, med link til min oppskrift, om jeg har en. Her på bloggen er kleftiko den største vinneren, den ligger milevis over alle andre oppskrifter når det gjelder besøk. Men den står ikke engang på magasinets liste!

  1. Gemista / Fylte grønnsaker
  2. Patates tiganites / Frityrstekte poteter
  3. Mousakas
  4. Choriatiki salata / Gresk salat
  5. Makaronia me kima / Pasta med kjøttdeig
  6. Pastitsio
  7. Souvlakia / Grillspyd
  8. Keftedakia / Kjøttboller
  9. Gigantes plaki / Limabønner i tomatsaus
  10. Spanakopita / Spinatpai
  11. Pitsa / Pizza
  12. Avga matia / Speilegg (!)
  13. Psari psito / Grillet fisk
  14. Xorta diafora / Chorta
  15. Tyropita / Ostepai
  16. Dakos / Salat med grove kavringer
  17. Lachanodolmades / Kålrulletter
  18. Kagianas (strapatsada) / Tomat- og eggerøre
  19. Melitzanes papoutsakia / Aubergine-småsko
  20. Giouvetsi me kreas / Giouvetsi med kjøtt
  21. Garidomakaronada / Pasta med reker
  22. Garides / (f.eks) Saganaki
  23. Barbouni tiganito / Pannestekt mulle (en fisk)
  24. Paidakia / Lammekotletter
  25. Bakaliaros Skordalia / Torsk med hvitløkspuré
  26. Biftekia / Karbonader
  27. Zouzoukakia / Kjøttboller i tomatsaus (scroll ned)
  28. Fakes / Linsestuing
  29. Revithia soupa / Kikertsuppe
  30. Fasolada / Bønnesuppe

Som vanlig tar bloggen nå sommerferie. Håper dere får en fin ferie, selv om noen av dere (meg inkludert) vil savne Hellas i år, og ta godt vare på dere selv!

Romantisk ferie i vakre Nafplio

Gamlebyen i Nafplio, sett fra Palamidi

Nafplio på Peloponnes, omlag 15 mil fra Athen, kalles Hellas’ frierihovedstad. Årsaken er at den er så romantisk at unge, greske par strømmer dit for å forlove seg. Nafplio har vært ordentlig hovedstad også, før Athen fikk den jobben i 1834, og store deler av byen ble fredet etter dette. Derfor er gamlebyen svært godt bevart, med sine smug, trapper og vakre, pastellfargede hus. Den er omgitt av sjø på tre kanter, og solnedgangen nytes best fra havnepromenaden sammen med et glass vin, spør du meg. Til Nafplio kan du reise hele året, hver sesong har faktisk sin sjarm der. Og det har også grekerne forstått, for de besøker Nafplio året rundt. 

Jeg har hatt feriebolig i Nafplio i snart femten år, og går aldri lei av byen. Her får du gode tips til hva du kan fylle en ferie i Nafplio med. Trykk på linkene om du vil lese mer, de leder deg til mitt hundre prosent reklamefrie nettsted, VisitNafplio.

Syntagma-plassen i gamlebyen, Palamidi i bakgrunnen

Høydepunkt

  • Gamlebyen, så klart. Her kan du bruke mange timer bare på å rusle rundt, utforske, samt sitte på en fortauskafé og betrakte omgivelsene. 
  • Pronia, den gamle arbeiderbydelen, særlig den livlige hovedgaten 25. Martiou. Dette er gresk hverdagsliv på sitt beste.
  • Borgene. Nafplio er omgitt av tre borger, og den mest imponerende er Palamidi, reist av venezianerne på 1700-tallet og svært godt bevart. Akronafplia er byens eldste borg, faktisk lå hele Nafplio innenfor denne borgens murer for endel hundreår tilbake. Ute i bukten ligger vesle Bourtzi, akkurat nå under rehabilitering, men i skrivende stund kan den likevel besøkes. Alle de tre borgene byr også på praktfulle utsikter over byen og landskapet omkring.
  • Det er mange fine turer i nærområdet, gode sko og en vannflaske er alt du trenger. Og kanskje solhatt og solkrem? Det finnes også bysykler du kan leie for en rimelig penge.
Bydelen Pronia

Shopping

  • Markedet hver onsdag og lørdag. Det bugner av frukt og grønt på det livlige markedet, ett av de største på Peloponnes. Kjøp gjerne oliven, druer, honning, nøtter, olivenolje og vin. 
  • I både gamlebyen og nybyen er det et vell av små, uavhengige butikker, som selger klær, vesker, smykker, sandaler og gaver. Det finnes et lite antall suvenirbutikker også, men de er det bare å styre unna.
Markedet, som er i 25. Martiou-gaten onsdag og lørdag formiddag

Sol og bad

Nafplio er ikke en typisk badeby, men en liten bystrand, Arvanitia, ligger fint og sørvendt under Palamidis bratte vegger. På gamlebysiden kan du også ta klippebad fra Banieres. Tre kilometer unna ligger lange, som regel fredelige, Karathona, det går buss dit i juli og august, og hele året går bussen til feriebyen Tolo og deres lange, men som regel ganske travle strand. Leier du bil er det et vell av strender du kan besøke i nærheten. 

Bystranden Arvanitia, sett fra Akronafplia

Spise og drikke og sove

  • Det kryr av gode tavernaer! Jeg styrer unna de i restaurantgaten Staïkopoulos, men ellers er det veldig mye bra å velge blant – ikke minst i Pronia. Her er mine favoritter akkurat nå, både når det gjelder mat og drikke. Men husk å spise som en greker!
  • Det lønner seg å bestille hotell/pensjonat tidlig, de fylles opp fortere enn du kanskje skulle tro. Her er noen forslag.
Det kryr av koselige spisesteder – og i mai slår bougainvilleaen seg ut i fullt flor

Utflukter

  • Epidavros er kanskje verdens best bevarte amfiteater fra antikken, og i juli og august kan du til og med oppleve teaterforestillinger her. Helt magisk! Men så absolutt verd et besøk utenom også.
  • Mykines og Tirintha er to mykenske byer, «alle» skal se Mykines, jeg foretrekker faktisk Tirintha. Men bikubegraven ved Mykines er et virkelig imponerende syn.
  • Hydra og Spetses er to vakre øyer du enkelt kan besøke ved å ta buss til Tolo og så dra på dagstur med Pegasus Cruises, iallfall i sommerhalvåret. Hydra er spesielt spektakulær, med sine bilfrie gater og hvite sukkerbithus. 
  • Nemea er den antikke byen hvor det vært fjerde år ble arrangert idrettsmesterskap. Ja, akkurat som i Olympia! 
  • Fjellandsbyer, fiskerlandsbyer, vakker natur, du finner et vell av tips på VisitNafplio, enten du vil dra på korte eller lange utflukter.
Amfiteateret i Epidavros

Krystallisert honning, fiks den i en fei!

P1350293

Honning har tilnærmet evig holdbarhet! Det står som oftest en utløpsdato på glasset, men den trenger du slettes ikke bry deg om. «Hvis honning oppbevares lufttett slik at fuktighet ikke trenger inn, er det riktig at den kan holde seg nesten ubegrenset. Den ekstreme holdbarheten skyldes en kombinasjon av høyt sukkerinnhold, lavt vanninnhold og spesielle enzymer», skriver Illustrert Vitenskap.

Det viktigste er å oppbevare honningen riktig. Hold lokket helt lukket slik at fuktighet ikke kommer til, og oppbevar den mørkt og helst kjellerkaldt, iallfall om den skal stå i årevis. Bruk rene redskaper når du forsyner deg av honningen, og tørk godt av honning som kommer i skrurillene øverst, slik at du kan lukke glasset ordentlig tett og godt.

P1350288 copy

Noen ganger krystalliserer honningen seg, slik som på bildet over til venstre. Det er ikke tegn på dårlig kvalitet eller ødelagt honning, men en helt naturlig prosess. Dog, delikat er det jo ikke. Heldigvis er hjelpen nær: Sett glasset (med lokk) i en liten kasserolle, og fyll på vann til det dekker honningen. La dette stå på svak varme på komfyren til honningen er jevn og flytende igjen, det tar ikke lange stunden.

Honningen aller øverst er forresten kastanjehonning laget i Messinia på Peloponnes. Den er uten sidestykke den beste honningen jeg har smakt, en særpreget og kompleks honning, med lag på lag av aromaer. Den er rikt mørkebrun, bittelitt mindre søt og bittelitt mer bitter enn andre honninger, og jeg elsker den. Jeg skulle kjøpt flere glass!

(For ordens skyld: dette er verken spons eller reklame, bare pur honning-glede.)

Granateplerensing

IMG_3388.jpg

Granatepler dyrkes og spises i rikt monn i Hellas, særlig i salater. Ikke bare setter granateplefrø en skikkelig spiss på salaten, de er så vakre også! Her er en oppskrift på en granateplesalat, og her en fristende formkake med granateple.

IMG_3390.jpg

Men det er så sølete å få ut frøene! Den beste metoden har jeg lært av God Morgen Norge-kokk Wenche Andersen: Del granateplet i båter, seks stykker, f.eks. Bruk en plastikkpose, legg inn en båt og gni frøene ut. Gjør det samme med resten av båtene. Null søl! Noen av de hvite hinnene gnis også løs, men hell frøene på en tallerken, så er det enkelt å fjerne dem.

Hvis du får vondt i magen av belgfrukter…

IMG_6646

… så får du gode tips på Tove Cecilie Fastings blogg om hvordan du kan unngå det.

Belgfrukter er en fellesbetegnelse for linser, bønner, kikerter og andre typer erter. At vi bør spise mer belgfrukter i Norge er både opplest og vedtatt. På Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) fremhever de f.eks at belgfrukter er godt for hjertet, og presenterer FNs grunner til å spise flere belgfrukter:

  • Belgfrukter er svært næringsrike
  • Belgfrukter er billige og bidrar til matsikkerhet
  • Belgfrukter har viktige helsefordeler
  • Belgfrukter fostrer et bærekraftig landbruk og bidrar til å motvirke klimaendringer
  • Belgfrukter fremmer biologisk mangfold

Også Helsedirektoratet oppfordrer oss til å spise mer belgfrukter: «Belgvekster som bønner og linser, frø, krydder og urter inngår ikke i fem om dagen, men har ofte et høyt innhold av næringsstoffer og hører med i et variert kosthold.»

Sverger du til lavkarbo o.l., skriver Fedon Lindberg: «Belgfrukter har svært lav glykemisk indeks og er rike på protein, fiber, mineraler og sunt fett. Ved å bytte ut poteten eller pastaen til middag med bønner eller en linsestuing, reduserer du altså glykemisk indeks betraktelig i måltidet og får jevnere blodsukker.»

I Hellas både dyrkes og spises belgfrukter i tonnevis. Nedfor finner du linker som leder deg til mine favorittoppskrifter, men les gjerne tipsene i linken øverst først, dersom magen ikke er helt godvenn med bønner, linser og erter.

 

Julen i Hellas

julebåt

Grekernes jul er ikke en overdådig gavefest slik som i Norge, men maten er viktig, akkurat som her. Særlig småkakene melomakarona, honningkaker og kourambiedes, mandelkaker skal bakes til jul, som varer fra julaften til 6. januar. Også stavropsomo, et brød fullt med tørket frukt, og christopsomo, et søtt, krydret brød som spises med fiken og nøtter til, skal stå på bordet.

Selve julemiddagen, som spises 25. desember, har tradisjonelt vært chirino me selino, svinekjøtt med selleri, og mange av mine greske venner sverger fremdeles til denne julemiddagen, mens andre har erstattet den med kalkun. Tilbehøret er alltid omfattende, som salater og grønnsaker, ost, poteter og brød.

JulGavene deles ut nyttårsaften. Og til nyttår skal det serveres vasilopita. En mynt pakkes inn i folie og bakes sammen med kaken, og den som får mynten i sitt kakestykke er nærmest garantert et spesielt lykkelig år. Mange henger også et granateple ved ytterdøra tidlig i desember, og knuser det ved nyttår. Hvis man etter knusingen går inn i huset med høyre fot først, skal dette også bringe lykke i det nye året.

Både julaften og nyttårsaften går greske barn «julebukk», de synger julesanger og forventer godteri eller helst mynter som takk. Hus og gater er pyntet med lys slik bildene fra Nafplio i denne bloggposten viser, og bygatene er ofte preget av smil og glede, ikke kav og stress som her i Norge. Skipet på hovedbildet er særlig vanlig julepynt på øyene, og har røtter tilbake til sjømennenes helgen St. Nikolaos, som igjen har gitt oss Santa Claus. Så grekerne kan faktisk ta æren for Santa også!

God jul til alle mine trofaste lesere og dere som er innom en gang i blant!

 

Kaktusfrukt

IMG_4125

Har du smakt kaktusfrukt noen gang? Eller sett dem i Hellas og lurt på om de kan spises? Det kan de! Fruktene kan være både røde, gule, oransje og gulgrønne, og de er modne om høsten. Smaken er søt og god, litt som kiwi synes iallfall jeg. De kan nytes alene eller i fruktsalat, og både kjøtt og frøene i frukten spises. Oppbevar dem i kjøleskapet, og server mens fruktkjøttet er kaldt, for den aller beste smaken.

Kaktusfrukten må plukkes med skikkelig tykke hansker og skrelles, gjerne med hanskene på, eller du kan holde frukten fast med en gaffel og skrelle med en skarp kniv. Begynn med å kutte vekk begge kortendene, sett frukten på høykant og skjær bort resten. De spisse taggene vil du ikke ha i munnen! Kjøper du kaktusfrukten på butikken i Hellas, har de fjernet taggene for deg, slik som på bildet under.

P1310750

På mitt kjøkken

En liten bonusbloggpost midt i sommerferien, inspirert av bloggen Wilderness av Sara Ekstrøm.

Den beste koppen å drikke av:

image
Perfekt fasong, perfekt størrelse, perfekt design. Disse koppene ser kanskje ikke så spesielle ut, men for meg kan en kopp ikke bli bedre. (Blond krus fra Design House Stockholm.)

Den fineste skålen:

image
Jeg har dilla på fine skåler, men denne fra Ment er kanskje aller finest.

To ting fra altmuligskuffen:

image

Jeg har ikke altmuligskuffe i kjøkkenet, så her er et bilde av redskapsskuffen 🙂

Hva står på hyllene som du nesten ikke når:

image
Denne vannkjelen fra Alessi var den første designgjenstanden jeg kjøpte til kjøkkenet mitt, for mange år siden. Den ble mye brukt de første årene, men er nå forvist til en plass øverst og bakerst i det høyeste skapet.

Favorittingen på kjøkkenet:

image
Det er jo egentlig umulig å plukke bare én ting her, men må jeg så må jeg, så det får bli denne herlige sausekjelen fra finske Muurla. Den er bare så full av sjarm!

Hvordan lager du helst kaffe:

image
Jeg koker vann i vannkoker og lager kaffen i presskanne. Den drikkes enten svart eller med litt melk, aldri sukker.

Den mest unødvendige tingen på kjøkkenet:

image
Ingenting, alt brukes! Men denne brukes minst: Alessi eggeholder. Sååå søt, men jeg glemmer at jeg har den.

Samler du på noe:

image
Emaljefat og -skåler. Noen er arvet, noen har jeg fått, noen har jeg kjøpt på antikkbutikker og loppemarked. Jeg elsker de klare, sterke fargene!

Hvordan ser bestikket ut / Hvordan ser tallerkene ut:

image
Dette er hverdagstallerknene mine, Swedish Grace fra Rörstrand. Jeg husker dette mønsteret fra barndommen, men akkurat disse tallerknene er temmelig nye i mitt kjøkken. Bestikket er fra Gense.

Det uunnværlige:

image
Jeg kan ikke være foruten knivene mine fra Lion Sabatier. De er gode i hånden, presise, og enkle å slipe på egenhånd. Kniver er (hobby)kokkens viktigste verktøy, så de tar jeg godt vare på. Bak står olje- og eddikflaskene mine. Eddik bruker jeg ikke hver dag, men en god olivenolje er virkelig uunnværlig.

Hva har du alltid i kjøleskapet:

image
Gulost, hvitløk, sennep og masse grønnsaker. Og kald hvitvin.

Et bilde av «spiskammerset»:

image
Alle tørrvarene lagres på glass og flasker i dype skuffer. Jeg synes det er mest praktisk, og det er enkelt å ha oversikt over hva jeg trenger.

Det som hadde vært mest trist å miste på gulvet:

image
Denne muggen, som er arvegods fra min mors familie. Den er gammel, men jeg vet ikke hvor gammel, og jeg aner ikke om den er verd noe. Det betyr heller ikke noe, for denne kvitter jeg meg aldri med.

…. og minst trist:

image
Som nevnt samler jeg ikke på ting jeg ikke trenger. Disse to kunne jeg mistet i gulvet – fordi de hadde tålt det! Disse fine, stripete Cathrineholm-skålene er laget i solid metall, og kommer fra mitt barndomshjem. De er laget på 50- eller 60-tallet, men de siste årene er produksjonen tatt opp igjen.

Et rimelig vintips

Vin

Et av våre yndlingsspisesteder i Nafplio, Agnanti. (Foto: Konstantinos Spiliotis)

Ferie i Hellas? Da gjør du kanskje som oss, og bestiller vin i kilo/halvkilo/kvartkilo når du er på taverna? Du kan lese mer om det her, nå skal jeg bare kort nevne at slike viner, iallfall de hvite, pleier å være riktig så gode, særlig for oss som liker tørre, lette og ukompliserte viner til maten vår. Tipset er rett og slett at du kan finne samme typer viner på supermarkedene. De selges i 1,5 litersflasker (som regel i plast), og koster som regel noe mellom to og fire euro. Så har du kjøleskap på hotellrommet, kan du enkelt skaffe deg billig og god balkongvin med en slik flaske, og den pleier å holde seg en ukes tid i kjøleskapet etter at den er åpnet. Også hos slaktere, ostebutikker, grønnsakshandlere og på frukt- og grønnsaksmarkeder selges det ofte halvannenlitersflasker med vin, forresten, så du finner nok en du liker. Det er et utall produsenter, nedenfor ser du bare et tilfeldig, lite utvalg.

Og nå tar jeg og bloggen sommerferie. (Fortsatt) super sommer til hver og en!

Vin1