Så ble det endelig Hellas igjen! To uker i juli, for å treffe kjæreste og gode venner, for å bo i leiligheten min igjen, og for å endelig kjenne på følelsen av å være i mitt andre hjem, Nafplio. Det ble noen så utrolig herlige dager, i gamlebyen, i parker og på strender, på utekafeer og tavernaer, over kaffe, vin, fisk og de deiligste grønnsaksretter. Som jeg har savnet alt dette! Det var også godt å se at i byen min gikk livet sin vante gang, selv med munnbind og håndsprit, og det var spennende å besøke nyåpnede steder.
Jeg deler noen bilder med dere, fra min korte, men nydelige Nafplio-ferie.
Jeg avslutter med tre matbilder. (Jeg tok selvfølgelig mange flere, men tenker at dere synes det er mer enn nok med tre!) På det første nyter vi rødbeter, skordalia og marinerte sardiner, deretter følger et par bilder med varianter av nygrillet fisk.
Jeg vet at reise over landegrensene har vært, og er, omstridt. Jeg hadde ikke reist uten å være fullvaksinert, men jeg tenker det får være opp til hver enkelt, bare man følger lover, regler og anbefalinger både i landet man er i og når man kommer hjem til Norge. Håper alle har hatt en fin sommer, enten dere var her eller der!
Om et par uker blir det et mindre kontroversielt tema, nemlig høstens første oppskrift.
Gresk mat! 
Så herlig å høre at du har fått vært tilbake igjen! Vi må jo tilbake til en slags hverdag igjen, på et eller annet tidspunkt. Vaksine løser ikke alt, men er viktig. Følger en de viktigste smitteverntiltakene ,så må det bare være bra nok. Jeg håper å komme meg til øya mi i slutten av mnd. Må ned og se til vårt greske hjem. Treffe venner. Føle varmen. Kjenne luktene ,og føle roen senke seg….. Unner deg dine greske uker av hele mitt hjerte! Gleder meg til nye matretter og inspirasjon.
Hilsen Jorunn
Veldig kjekt å høre fra deg, Jorunn!
Håper virkelig det blir tur på deg, jeg forstår jo hundre prosent savnet du føler. Hold meg gjerne oppdatert 😀
Jeg angrer ikke det minste på at jeg reiste, særlig det å ikke være med kjæresten gjennom pandemien har vært en ekstra belastning – desto herligere var det å se ham igjen. Veldig enig i det du skriver om å få en slags hverdag igjen, det får vi til selv om det innebærer visse forholdsregler.
Krysser fingrene for reisen din!
Hilsen fra Merete