Amygdalota me mantarini / Mandelkaker med sitrus

Her en dag, en iskald blåsende vinterdag, gikk jeg til butikken for å handle mat. Ullskjerf og munnbind, dunjakke og ullundertøy, absolutt ingenting minte om Hellas. (Vel, med unntak av munnbindet, når jeg tenker meg om.) Men det snudde på sekundet da jeg så sitronene, ikke bare fordi det er sitrussesong i Hellas nå, men fordi sitronene hadde blader på! Akkurat som de sitronene de selger på markedet jeg alltid besøkte, akkurat som de sitronene jeg pleide å få av naboene i Nafplio – tykke, mørkegrønne blader på solgule sitroner. Mer skulle det ikke til. Og som jeg lengter tilbake!

Skallet til en av de sitronene brukte jeg til å lage disse kakene. Eller «kakene» de skal ikke bakes, slik som vanlige amygdalota. Kakeoppskriften er kreert av Stelios Parliaros, Hellas’ mest berømte konditor. Han har skrevet mange bakebøker, hatt sitt eget program på tv og har to butikker i Athen, nærmere bestemt i Kolonaki og Kiffisia for dere som er lokalkjente. Stelios er i tillegg velkjent for å lage kreative og moderne versjoner av tradisjonelle, greske søtsaker, og dette må kalles en kreativ amygdaloto, med ingredienser velkjent i Hellas: mandler, sitrusfrukter, sesamfrø – og sukker. De er glad i sukker, grekerne. Jeg har brukt minste mengde i oppskriften under, Stelios bruker max-mengden.

  • 375 gram mandler uten skall
  • det ytterste, finrevne skallet (zesten) av 250 gram klementiner, bruk evt. 50/50 med sitron og lime
  • 175 – 250 gram sukker
  • 50 gram vann
  • lyse sesamfrø

Mal mandlene fint i en blender, matmølle el.l. Kok sitrusskallene med sukker og vann i 10 minutter. La sirupen avkjøles noe og kjør den (med skallene i) sammen med mandlene i blenderen. Form kuler ved hjelp av en teskje og hånden din, og rull dem i sesamfrø.

Oppskriften gir ca 30 kaker på størrelse med en liten eggeplomme. De kan oppbevares lenge i en boks med tett lokk.

2 responses to “Amygdalota me mantarini / Mandelkaker med sitrus

  1. Hei. Ja ,når jeg leste innledningen din til denne oppskriften så kom det en tåre trillende… Lengselen etter å komme hjem til Kalymnos er stor! Håper at det kan la seg gjøre til høsten. Hilsen Jorunn

    • Var ikke meningen å fremkalle tårer, men jeg merker iallfall veldig godt på meg selv at jeg gråter veldig mye lettere nå enn før pandemien. Enten det er noe trist eller noe vakkert, tårene kommer av nesten ingenting. Godt jeg er lite blant folk, sånn sett 😄
      Lengter, ja, godt vi ikke visste i fjor vår hvor langtekkelig dette skulle bli. Vi sitter nok på første mulige fly begge to, når det åpnes for det!
      God helg, Jorunn!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s