Handleguide til greske meierivarer

En bloggpost kun for deg som drar til Hellas

Å handle på utenlandske matbutikker er ikke alltid like enkelt, i hvert fall om man ikke kan språket. Helt fra de første gangene jeg dro til Hellas, synes jeg det var koselig å handle inn mye god frokostmat og spise den på hotellets balkong. Men særlig meierivarene bød på problemer, hvilken melk er god i kaffen, og hva heter smør? Utvalget var enormt, og totalt uoversiktlig!

Her kommer hjelpen dersom du har hatt samme problem. Og ja, den skulle stått i vår eller blitt postet neste vår, men den er klar nå… Det er jo bare å bokmerke den eller printe den om du tror den blir nyttig først ved neste sommerferie!

Smør

Smør heter Voutirå / Βουτυρο på gresk. Mange supermarkeder selger danske Lurpak, men vi kjøper vel helst greske varer når vi er i Hellas? Meierismør/ekte smør kalles ofte Voutirå Kerkyras / Βουτυρο Κερκυρας i Hellas, noe som tyder på at det har opprinnelse på øya Kerkyra, altså Korfu. Det er flere produsenter av slikt smør, bildet viser to av de vanligste, samt bilde av Voutirå Ageladås / Βουτυρο Αγελαδος, «smør fra ku», som er samme greien.

Smøret lages både med salt: alatismenå / αλατισμενω og uten salt: analatå / αναλατο.

 

To meierismørtyper av betegnelsen «Kerkyras» til venstre, og «smør fra ku» til høyre.

Margarin

Jeg spiser aldri margarin, så her er jeg på litt mer usikker grunn. En gresk venninne forteller at all margarin kalles Vitam / Βιταμ, selv om Vitam bare er et varemerke, og at det finnes andre margarin-varemerker også, men i dagligtale kalles de uansett Vitam alle sammen (?) Den varianten som er vanlig på brødskiva heter Vitam Soft, og på pakken står Soft med latinske bokstaver så det er jo greit.

 

Foretrekker du margarin, skal du altså se etter varemerket Vitam, eller en pakke det står Margarini / Μαργαρινι på. Men margarinpakken er ikke alltid merket tydelig med Margarini, så for en utlending er det vel best å holde seg til Vitam i denne kategorien.

Fun fact: Ordet margarin kommer fra det greske ordet for perle: margaron, margarites.

Fra venstre: Soft Vitam; en «Klassisk margarin» i merket Chorio, altså av hard type; og merket Altis sin softmargarin.

 Og her er et ord du like gjerne kan lære deg ført som sist når du skal handle mat i Hellas, nemlig Tradisjonell: Paradåsiakå / Παραδοσιακο. Matvarer merket det, er som du forstår den tradisjonelle, den klassiske varianten. Noen matvarer, som smøret t.h. over, er  merket klassisk, og det ordet er litt lettere å huske enn paradosiakå. Klassisk er nemlig Klasikå / Κλασικο.

 

Yoghurt

Yoghurt heter Jaourti / Γιαουρτι på gresk.

Mange av dere kjøper sikker Total, den er lett å kjenne igjen i butikkhylla, og den er god. Men i yoghurtlandet Hellas er det flere spennede yoghurtvarianter. Har du lyst å teste ut andre får du et par tips her:

 

Avrent yoghurt er merket Straggistå / Στραγγιστο, og den er mer kremete, mer fyldig enn den vanlige yoghurten, og som regel også fetere. Det er slik yoghurt grekerne bruker i f.eks tzatziki, og som du får ved å la yoghurten renne av i f.eks et kaffefilter. Men i Hellas har altså produsenten gjort det for deg.

Avrent yoghurt kan foresten også brukes til koking, og den har et høyere proteininnhold og lavere sukkerinnhold enn tradisjonell yoghurt.

 

Gresk yoghurt lages vanligvis av sauemelk eller en blanding av sau- og geitemelk. Men, står det Ageladas / Αγελαδας på yoghurtbegeret, er yoghurten laget på kumelk. Det gir en mildere yoghurt enn den tradisjonelle.

En vanlig yoghurt av merket Total, her med 2 prosent fett, deretter en avrent yoghurt og en yoghurt laget med kumelk.

Melk/fløte

Gala / Γαλα er melk på gresk, og den kommer i mange ulike varianter. Jeg skal prøve å gjøre det kort og enkelt. Den melken som ligner mest på vår, er såkalt frisk melk, se etter Freskå gala / Φρεσκο γαλα. 

 

Som regel vil fettinnholdet stå tydelig med tall og prosenttegn på kartongen eller flasken, så det går greit å velge rett type. Lett («light») (i alle matsammenhenger er for øvrig Elafri / Ελαφρυ, mens helmelk gjerne er merket Plires / Πληρες.  Og så er lettmelk-kartongene ofte designet i grønt, helmelk i blått, så bruk gjerne det som rettesnor.

 

Men i melkedisken finnes også melk som er langtidsholdbar. Den faller ofte ikke i smak hos nordmenn, så tipset er å holde deg til «frisk melk». Den langtidsholdbare melken er gjerne tydelig merket med høypastaurisert, altså Ypsilis pasteriåsis / Υψηλης παστεριωσης.

 

Til slutt skal jeg nevne boksemelken, som jeg stort sett bare bruker til frappé, der er den til gjengjeld uunnværlig: Gala Sybyknåmenå / Γαλα Συμπυκνωμενο heter den, kondensert melk. Den på bildet tror jeg finnes i så å si alle greske matbutikker, så merk deg utseendet og kjøp den om du synes sybyknåmeno er et vanskelig ord å huske (og hvem synes ikke det!)

 

Fløte heter Krema galaktos / Κρεμα γαλακτος, og her skal jeg ikke gå så mye mer i dybden, annet enn å si at du også finner lettfløtevarianter som er merket «light». Du kan se en slik kartong på hovedfotoet på toppen av denne posten, bakerst til høyre.

Grønn melk er lett, helmelk er blå. De to lengst til venstre er fersk melk, de to neste er langtidsholdbare, og så kommer det en boks med «frappé-melk». I dette merket, Nounou, er lettvarianten lyseblå, den du ser på bildet er «helmelk»-varianten.

Ost

Ost heter Tiri / Τυρί på gresk. Greske oster er et langt og komplisert kapittel som jeg kanskje skal skrive en gang, men her kommer kortversjonen:

Mens vår Norvegia, Jarlsberg, Nøkkelost etc. smaker likt uansett hvor i landet du kjøper den, er det ikke slik i Hellas. Jeg skal bruke min greske favorittgulost, Graviera / Γραβιερα som eksempel.

 

For det første er det flere meierier i Hellas som produserer graviera. Store meierier som leverer til supermarkeder, små meierier som leverer til frittstående ostebutikker. Og alle meierienes graviera’er smaker ulikt! Osten kan lages på kumelk, på sauemelk eller geitemelk, eller en blanding av to eller alle melketypene, i tillegg tilsetter noen løpe, noen bruker melkesyrekulturer, og slik kan jeg fortsette å beskrive ulikheter. Framstillingsmåten av osten gjør den til en graviera, men noen gravieraer har kort lagringstid, andre lang. Og slik er det med de fleste greske ostene: man må smake seg fram for å finne en man liker, det nytter ikke å bare «gå etter navnet». Så finn deg en ostebutikk og be om smaksprøver! Både i ostebutikkene og i de ofte imponerende ferskvarediskene i supermarkedene, selges mange oster i skiver, og så vidt meg bekjent er det ikke påbud om å kjøpe et minste antall skiver av hver ost. Test, smak, finn!

Vil du lese om framstillingsmåten til graviera, finner du den her på Greek Food Mania (på engelsk). For øvrig selges Gouda i det fleste supermarkedene, og mange har også Edam(erost) i hyllene sine, men det var det med å spise typisk gresk mat i Hellas, da…

 

Noen ytterst få av alle gravieraene. (Alle produktbilder i bloggen er hentet fra produsenter/grossister.)

Ordliste – kopier og ta med til butikken

Om du virkelig vil vite det (ikke alle er like nerdete som meg…?), ligger trykket der hvor jeg har brukt kursiv i ordet i såkalt latinsk skrift, altså i første variant av det greske ordet.

• Smør = Voutirå / Βουτυρο
• Meierismør = Voutirå Kerkyras / Βουτυρο Κερκυρας
• «Smør fra ku» (meierismør) = Voutirå Ageladås / Βουτυρο Αγελαδος
• Saltet = alatismenå / αλατισμενω
• Usaltet = analatå / αναλατο
• En viktig margarinprodusent: Vitam / Βιταμ
• Margarin = Margarini / Μαργαρινι
• Tradisjonell = Paradåsiakå / Παραδοσιακο
• Klassisk = Klasikå / Κλασικo
• Melk = Gala / Γαλα
• Frisk melk = Freskå gala / Φρεσκο γαλα
• Høypasteurisert melk (langtidsholdbar, styr helst unna) = Ypsilis pasteriåsis / Υψηλης παστεριωσης
• Kondensert melk = Gala Sybyknåmenå / Γαλα Συμπυκνωμενο
• Surmelk = Ksinågala / ξινόγαλα
• Fløte = Krema galaktos / Κρεμα γαλακτος
• Ost = Tiri / Τυρί
• Graviera (generelt god gulost) = Graviera / Γραβιερα
• Brød = Psåmi / Ψωμι
• Frokost = Prå-inå = Πρωινο
• God appetitt = Kali årexi / Καλη ορεξη

For print, kopier url: http://wp.me/p14Y1j-Vu og trykk på knappen: